Enklere jo høyere utdanningen er, flere?

[Anonym bruker]

Dette er så rart! Da jeg begynte å studere ved universitetet for mange år siden, begynte jeg selvsagt med grunnfagene som det het den gang. 100-nivå heter det vel nå. Etter hvert bestemte jeg meg for å ta bachelorgrad og alle sa at det kom til å bli mye tøffere. Jeg synes ikke det, og fikk mye bedre karakter på den eksamen enn de på grunnfaget.

 

Nå som voksen har jeg tatt et helt nytt fag. Først 100-nivået. Det gikk sånn passe og jeg synes det var ganske vanskelig. Endte opp med karakterene C,B,C og D. Etter å ha nølt litt og fått litt press fra jobb om at jeg burde ta en fordypningsdel også tok jeg 200-nivået. Det gikk mye bedre og jeg fikk A og B på de de delene.

 

Etter det bestemte jeg meg for å like så godt ta master også, men da ble jeg fortalt fra alle kanter at master er kjempevanskelig og veldig krevende og at det aldri ville gå i min situasjon. Vel, nå er jeg godt i gang med master og det er bare så utrolig enkelt i forhold til 100-nivået! Foreløpig har jeg to A'er + en godkjent og veileder sier at jeg nok ikke trenger å være redd for karakteren på masteroppgaven heller. Jeg synes ikke studiet er det minste krevende eller vanskelig og tar masteren ved siden av 100% jobb og fire barn.

 

Er det andre som har det slik også? Fortsatt er det slik at jeg synes ting som hørte til 100-nivået er vanskelig, men nå kan jeg jo velge vekk de emnene og fokusere på det jeg synes er spennende. For min del kjenner jeg litt på at jeg blir irritert over at så mange prøvde å "skremme" med fra å begynne på masterstudiet, for det viste seg jo å ikke være noe vanskelig. For meg. Og kanskje er det slik for andre også? Tenk om det sitter flere der ute som gjerne vil ta master og så tør de ikke å begynne fordi andre forsøker å fortelle dem at de aldri vil klare det?

Anonymous poster hash: 08ebe...be5

[Anonym bruker]

100-nivå? Hva er det? Aldri hørt om...

 

Anonymous poster hash: 04620...ef9

[Anonym bruker]

Glemte jo å svare på spørsmålet! Er forsåvodt litt enig med deg, tror det har noe å gjøre med at man blir mer effektiv som voksen og med barn. Da MÅ man liksom bare være flink til å prioritere og bli mer effektiv enn som 20-årige barnløse er. Også er det vel sikkert lettere å erverve kunnskap når man har et sol og grunnlag. ☺

 

Anonymous poster hash: 04620...ef9

[Anonym bruker]

kan det være at jo "høyere opp" man kommer,- jo mer spesifisert blir studiet og man kan peile seg inn på tema man har interesse for og mindre av emner man ikke har så mye teft og interesse for?

 

I starten er det jo litt sånn at man lærer "alt grunnleggende",- men så smalner man inn fag mot "spesialområder" jo lengre opp i utdanningssystemet man kommer, med interesse kommer også "evne til å lære" Videre så spiller det også inn at man virkelig VIL ha den graden! De grunnleggende fag i de første år er noe man "må" ta, mens man enda kanskje er litt usikker på eksakt vei fremover? En Master er noe man vil,- så i tillegg til at man kan velge retning slik at de fag man tar er mer og mer opp mot egne interesser, så har man også en ekstra vilje og ønske for å klare nettopp dette,-noe som også påvirker "evnen" positivt....

Anonymous poster hash: 170dc...6a3

[Anonym bruker]

100-nivå?

200-nivå?

Hva er det du mener? Studiepoeng?

 

Holder på med master nr 2 og ser at studier blir enklere og enklere. Tror det henger sammen med generelt kunnskapsnivå, modning og studieteknikk.

 

Anonymous poster hash: 412a9...dbf

[Anonym bruker]

100-nivå? Hva er det? Aldri hørt om...

 

Anonymous poster hash: 04620...ef9

 

Ved UiB og HF-fakultetet kalles det i hvert fall det for de fagene som tilsvarer det som før dannet grunnfaget.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 08ebe...be5

[Anonym bruker]

Ja, på en måte er jeg enig med deg. Jeg har amstergrad i rettsvitenskap (juss) og syns fagene var vanskelige da jeg startet, og det ble enklere når jeg nærmet meg slutten - MEN jeg tror nok det har mest å gjøre med både modenhet og metode. I jussen er metodefaget en veldig viktig del, og det er et modningsfag, og et fag man bruker sammen med de ulike rettsområdene som gjør at man tenker, leser og anvender jussen på en spesiell måte. Dette syns jeg var veldig varnskelig i starten, men på slutten kom det liksom av seg selv, det ble en modnings -og læringsprosess. Å skrive selve masteroppgaven syns jeg var veldig kjekt og engasjerende, for da velger man tross alt tema selv og jobber bare med det. Jeg var gravid da jeg holdt på med den, og hadde innleveringsfrist en ukes tid før termin med førstemann, så jeg kjente på tidspresset i tillegg, men det gikk veldig bra.

Anonymous poster hash: 0518e...728

[Anonym bruker]

 

kan det være at jo "høyere opp" man kommer,- jo mer spesifisert blir studiet og man kan peile seg inn på tema man har interesse for og mindre av emner man ikke har så mye teft og interesse for?

 

I starten er det jo litt sånn at man lærer "alt grunnleggende",- men så smalner man inn fag mot "spesialområder" jo lengre opp i utdanningssystemet man kommer, med interesse kommer også "evne til å lære" Videre så spiller det også inn at man virkelig VIL ha den graden! De grunnleggende fag i de første år er noe man "må" ta, mens man enda kanskje er litt usikker på eksakt vei fremover? En Master er noe man vil,- så i tillegg til at man kan velge retning slik at de fag man tar er mer og mer opp mot egne interesser, så har man også en ekstra vilje og ønske for å klare nettopp dette,-noe som også påvirker "evnen" positivt....

 

Anonymous poster hash: 170dc...6a3

 

 

Ja, jeg tror nok det kan stemme. Jeg er mye mer motivert for å ta master enn jeg var for å ta grunnfaget.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 08ebe...be5

[Anonym bruker]

100-nivå?

200-nivå?

Hva er det du mener? Studiepoeng?

 

Holder på med master nr 2 og ser at studier blir enklere og enklere. Tror det henger sammen med generelt kunnskapsnivå, modning og studieteknikk.

 

Anonymous poster hash: 412a9...dbf

 

Nei, det kalles det.

 

Se her:

http://www.uib.no/emne

 

Når du ser i listen ser du at veldig mange av fagene har en kode som begynner på 1, for eksempel 102, fire av disse innenfor samme fagfelt gir tilsvarende det som før var grunnfag. De kalles 100-nivå. Så har du tilsvarende de som begynner på 2, for eksempel 214, hvor to slike tilsvarer det som før helt mellomfag. Til slutt er det de som begynner på 3, for eksempel 304, som er på masternivå. Hver bolk tilsvarer 15 studiepoeng.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 08ebe...be5

[Anonym bruker]

Jeg syntes det ble lettere og lettere, og karakterene mine har også blitt bedre og bedre.

 

For min del har det med å gjøre at jo høyere jeg kom, jo mer kunne jeg lære meg masse om få ting, og ikke litt om alt. Noe som er mye enklere for min hjerne, jeg er veldig glad i dybden, noe som er umulig med de første grunnfagene.

 

Anonymous poster hash: 2b548...6f8

[Anonym bruker]

 

Nei, det kalles det.

 

Se her:

http://www.uib.no/emne

 

Når du ser i listen ser du at veldig mange av fagene har en kode som begynner på 1, for eksempel 102, fire av disse innenfor samme fagfelt gir tilsvarende det som før var grunnfag. De kalles 100-nivå. Så har du tilsvarende de som begynner på 2, for eksempel 214, hvor to slike tilsvarer det som før helt mellomfag. Til slutt er det de som begynner på 3, for eksempel 304, som er på masternivå. Hver bolk tilsvarer 15 studiepoeng.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 08ebe...be5

Ok Helt ukjent begrep for meg, men jeg er så gammel at min første master egentlig er et hovedfag 😁

 

Anonymous poster hash: 412a9...dbf

[Sølvpanter]

Ok Helt ukjent begrep for meg, men jeg er så gammel at min første master egentlig er et hovedfag

 

Anonymous poster hash: 412a9...dbf

 

Ja, jeg måtte bli kjent med det nye systemet jeg også. Og hadde jeg tatt master den gangen jeg var fersk student hadde det vært hovedfag for meg også, så jeg er ikke helt purung jeg heller

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg syntes det ble lettere og lettere, og karakterene mine har også blitt bedre og bedre.

 

For min del har det med å gjøre at jo høyere jeg kom, jo mer kunne jeg lære meg masse om få ting, og ikke litt om alt. Noe som er mye enklere for min hjerne, jeg er veldig glad i dybden, noe som er umulig med de første grunnfagene.

 

Anonymous poster hash: 2b548...6f8

 

Jeg tror nok min hjerne også er skrudd sammen slik. For min del er det å jobbe selvstendig og kunne dykke dypt ned i ett tema som virkelig interesserer meg veldig mye enklere enn å få oversikt over veldig mye som egentlig ikke interesserer meg.

 

Kjenner likevel på at jeg synes det er trist at master har blitt en sånn "det klarer du aldri"-ting bare fordi noen (mange, de fleste?) synes det er vanskelig.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 08ebe...be5

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke fagene i seg selv blir enklere. Da jeg tok bachelor gikk jeg ut med ca C i snitt. Hadde så vidt fylt nitten da jeg startet studiene, hadde dårlig studieteknikk, brukte mye tid på å forstå ting og det var ganske bredt pensum.

 

Startet senere på master og da fikk jeg mye bedre karakterer. Men jobbet mer effektivt og hadde da en mye bedre studieteknikk, tok ting lettere kanskje fordi det var mer fordypende i temaene enn lavere nivå og jeg var ikke minst mye mer motivert.

 

Jeg tror ikke det er enklere på høyere nivå, men alle faktorene med motivasjon og modenhet spiller inn.

 

Anonymous poster hash: efe26...dac

[Anonym bruker]

Du er da antagelig som meg - har vært nødt til å jobbe for karakterene. Det betyr at du har LÆRT det grunnleggende stoffet skikkelig. Da blir det enklere og enklere etterhvert er min erfaring.

 

Begynte mine studier med å få en del 2,5. På slutten var det 1,5 så langt øyet rakk. (Dette var som dere skjønner i "gamle dager". Det var umulig å oppnå 1 i de fagene jeg tok)

Anonymous poster hash: f3202...630

[sug lut]

Bachelor og master er lettvektere i forhold til de gamle gradene.

[Anonym bruker]

Min erfaring er at utdanning er utrolig lett her i Norge. Krever ikke mye innsats å få et ok resultat.

 

Egentlig burde alt dårligere enn karakteren C være stryk. Vi får jo en hel skokk med folk som har papirer på utdanning men likevel veldig laber kompetanse.

 

Anonymous poster hash: 57bf1...7ca

[Tough Shit]

Bachelor og master er lettvektere i forhold til de gamle gradene.

 

Hvilke grader?

[Tough Shit]

Min erfaring er at utdanning er utrolig lett her i Norge. Krever ikke mye innsats å få et ok resultat.

 

Egentlig burde alt dårligere enn karakteren C være stryk. Vi får jo en hel skokk med folk som har papirer på utdanning men likevel veldig laber kompetanse.

 

Anonymous poster hash: 57bf1...7ca

Jeg var ikke enig i dette tidligere, men etter en del år på benken opplever jeg det på samme måte.

[sug lut]

Hvilke grader?

Cand.mag og cand.scient/philol etc som hadde en grunn-mellom-hovedfagsoppbygning. Et gammelt grunnfag er mye mer kunnskap enn to semestre á 30 studiepoeng.

[Anonym bruker]

Min erfaring er at utdanning er utrolig lett her i Norge. Krever ikke mye innsats å få et ok resultat

 

Anonymous poster hash: 57bf1...7ca

Må egentlig si meg enig i dette... Har embetsutdanning fra utlandet, og årsstudium pluss snart en doktorgrad fra Norge. Førstnevnte var uten sammenligning tøffest.

 

Men det andre har nevnt om motivasjon og ikke minst modenhet er et viktig poeng mtp HI.

 

 

Anonymous poster hash: 6234a...258