Gå til innhold

Da du fant ut du var gravid......


Anbefalte innlegg

Skrevet

...holdt du det litt for deg selv eller sa du det til mannen med en gang? Jeg tror jeg kommer til å trenge noen timer og kjenne litt før jeg forteller.



Anonymous poster hash: 6a3ae...3bb
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Med de første sa jeg det med en gang, han var sammen med meg når jeg testet. Med nr tre(totalt uplanlagt) ventet jeg noen timer, men så sa jeg det.

 

Anonymous poster hash: 0e8ca...333

Skrevet

1. Tok jeg en test alene, fordi mannen var å hjalp noen. Hadde prøvd i 2 år, så jeg tok en test kun fordi jeg skulle på fest. Da den ble positiv gikk jeg med høy puls og bare ventet på mannen. Ba han gå å se på badet, og han ble hoppende glad.

 

2. Tok en test sammen med mannen, mens han hadde vår 7 måneder gamle sønn på fanget. Positiv. Mannen ble like glad, og jeg satt med tårer i øynene og så på den bittelille gutten som skulle bli storebror allerede.

 

3. Jeg var helt sikker på at jeg var gravid, så jeg tok en test på jobb. Ventet til barna var lagt for natten, og ga mannen en pakke med positiv test, og en liten body. Da var det han som ble litt sjokkert, men synes det var en morsom måte å få vite det på.

 

😊 Følelsen er ubeskrivelig hver gang, og det er nitrist å aldri få oppleve en positiv test igjen. 😭

 

Anonymous poster hash: 0bbd6...c61

Skrevet

Med første var det han som sa jeg skulle ta en test. Ingen overraskelse der.

 

Med andre visste jeg det i ei uke før jeg fortalte det. Måtte fordøye det litt.



Anonymous poster hash: 09a74...c65
Skrevet

2 ganger har jeg ikke fortalt det.. (Fordi jeg mistet)

Nå har jeg enda ikke sagt det til han. Venter til uke 12 så han slipper å bli skuffet viss det ikke går denne gangen heller.

(Det er ikke for å være slem) men han gir fort opp.. Så vil holde mote hannes oppe å overraske han

 

Anonymous poster hash: fc10b...c16

Skrevet

2 ganger har jeg ikke fortalt det.. (Fordi jeg mistet)

Nå har jeg enda ikke sagt det til han. Venter til uke 12 så han slipper å bli skuffet viss det ikke går denne gangen heller.

(Det er ikke for å være slem) men han gir fort opp.. Så vil holde mote hannes oppe å overraske han

 

Anonymous poster hash: fc10b...c16

Uffda...Dette høres litt trist ut. Hva med deg? Trengte ikke du støtte fra mannen din etter spontanabortene..?

 

 

Anonymous poster hash: 07a4b...b7d

Skrevet

Uffda...Dette høres litt trist ut. Hva med deg? Trengte ikke du støtte fra mannen din etter spontanabortene..?

 

 

Anonymous poster hash: 07a4b...b7d

Jo det er litt trist. Men jeg føler jeg er sterkere enn han... For alt i verden vil jeg skåne mannen jeg elsker. Han ble så glad når han fant ut at vi var gravid. Men han ble også helt knust når jeg mista... Det var blod overalt.. Han vaska badet 6 ganger den kvelden. Men da var jeg i uke 11. De andre gangene han ikke viste det var jeg i uke 6 så han merket ikke at jeg spontanaborterte..

Krysser fingrene for at jeg kan fortelle han denne nyhetene at jeg er gravid i uke 12, ikke mange ukene igjen nå.

 

Anonymous poster hash: fc10b...c16

Skrevet

Tok test tidlig på morgenen, så vekte jeg han fordi jeg trengte hjelp til å tolke den. Streken var veldig svak. :P



Anonymous poster hash: 47bdd...373
Skrevet

Ja, sa det med en gang.. Angra vilt og spurte han: Hva har vi gjort? Han: Du ville det mer enn meg, så gikk han seg en tur😂

Ett av problemene vi hadde var at ingen av oss klarte å regulere den andre. Så han mørkt på det var jeg helt enig og visa versa🙈

Skrevet

Tatt test og fortalte ved første anledning.

 

Anonymous poster hash: 5db96...83b

Skrevet

Fant det ut på sykehuset og prøvde umiddelbart å ringe han. Han tok selvfølgelig ikke telefonen så jeg sendte han en sms med litt bannskap og den gode nyheten :P Vi hadde prøvd lenge og ønsket oss det enda lenger så jeg måtte dele det på sekundet følte jeg. Når det er sagt kan jeg nå godt forstå at man vil ha litt tid til å fordøye det først. Jeg er veldig dårlig på å holde ting inne så jeg buser ut med det meste snarest mulig før jeg rekker å overtenke noe. 

Skrevet

Jeg sa det etter noen timer med de to første. Tredjegang ventet jeg to uker (mistet noen uker senere), og denne gang ventet jeg to dager. Selv om vi hadde prøvd lenge nå, står ikke jubelen i taket, vi er ikke unge lenger og venter nå på resultat av duotest. Vi venter litt med å glede oss ordentlig.

 

Anonymous poster hash: 02462...79c

Skrevet

Med første så venta jeg et døgn(!!!). Var i sjokk tror jeg.. tok en test på kvelden og sa ingenting til mannen. Jeg dro på jobb dagen etter og sov litt etter jobb. Tok ny test etter jobb.. positiv. Gikk i dusjen på kvelden og tok enda en test. Fremdeles var den positiv. Tja, da måtte man jo bare si det da. Var helt i sjokk i lengre tid.

 

Med nr. 2 viste han at jeg skulle ta testen. Vi hadde prøvd lenge og mistet noen ganger på veien. Jeg hadde tatt ørten tester som var negative. Så jeg tok testen mens han leverte i barnehagen. Fyyyyytti katta jeg kunne ikke tro det. Jeg lata som den var negativ når han kom hjem, gav han testen med et trist uttrykk... Han så på den og bare "men den er jo positiv jo!". Vi begge bare viste at det kom til å gå bra den gangen.

 

Anonymous poster hash: a9429...5e4

Skrevet

Jo det er litt trist. Men jeg føler jeg er sterkere enn han... For alt i verden vil jeg skåne mannen jeg elsker. Han ble så glad når han fant ut at vi var gravid. Men han ble også helt knust når jeg mista... Det var blod overalt.. Han vaska badet 6 ganger den kvelden. Men da var jeg i uke 11. De andre gangene han ikke viste det var jeg i uke 6 så han merket ikke at jeg spontanaborterte..

Krysser fingrene for at jeg kan fortelle han denne nyhetene at jeg er gravid i uke 12, ikke mange ukene igjen nå.

 

Anonymous poster hash: fc10b...c16

Det var trist.

 

Men du burde fortelle han det nå. Tenk om du skulle være så uheldig å miste igjen (bank i bordet). Skal du fortelle han det midt under prosessen? Skal det første han får vite om graviditeten være blod og smerte og at han må komme og vaske? Tenk deg for et sjokk det må være! Fortell det nå! Delt glede er dobbelt glede og delt sorg er halv sorg er det noe som heter. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: a6d66...7c2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...