Hva har skjedd med meg?!

[Anonym bruker]

Eller hva er galt med meg?!

 

Jeg har hatt 2 lange forhold i mitt liv(varte 7 år hvert av dem)....blitt Enormt såret i dem begge.

Med første overtalte han meg til å beholde når jeg ble gravid som 20 åring. 6 dager etter fødsel forlot han oss...og hørte ikke mer fra han.

Med andre ble jeg gravid etter 5 år, første barnet var da 5 år. Vi skulle gifte oss og jeg trodde vi alle skulle få en lykkelig slutt. Men han viste seg å være svært kontrollerende, løyg til meg om Alt,-stort som smått, prioriterte både meg og barna bort, økonomisk utroskap osv...jeg var mentalt utslitt. Men prøvde å reparere forholdet med terapi, fvk og hele pakken da det nå også var 2 barn inkl, og at mitt første barn for første gang hadde en 'far'. Det gikk ikke, han ville ikke ta tak eller endre Noe. Og det endte med at bryllupet ble avlyst og jeg ba han flytte ut. Dette er nå 10 mnd siden. Og dette er første gang jeg er ordentlig singel på 15 år. Etter bruddet tenkte jeg og for første gang kun konsentrere meg om meg og barna, og la menn være noe jeg hadde 'gøy' med. Sånn var det fra bruddet og frem til for 4 mnd siden. Da møtte jeg en som jeg også trodde bare skulle være en man kunne hygge seg med iblant. Men vi var mer og mer sammen og det viste seg at han var fantastisk på utrolig mange områder. Han setter meg og barna først, han bidrar der han kan, tar med barna på tur, koser på meg, varter meg opp, familien min liker han, vi har flere felles interesser..MEN, så merker jeg at jeg prøver å finne feil! Skyve han bort! Feilene jeg har funnet er reelle feil', så jeg er ikke urimelig, bare svært kritisk. Han irriterer meg med mye....blaa, så pusser han Sjelden tennene(jeg synes slikt er viktig!), men dusje det gjør han daglig. Han skal Alltid ha rett, i alt han sier og gjør så er han best. Føler han hele tiden skal overgå meg. Han maser om sex hvis det går et par dager uten, å da mener jeg Mase(!), han har en 'negativ/monoton' energi, ofte når jeg er sammen med han føler jeg han kun tar energi, og ikke tilfører. Fysisk ser han ikke ut som det jeg liker, men vi har kjempegod sex.

Han virker til å være 100 ganger mer oppegående enn mine 2 ekser og han er kjempeflott på mange områder som nevnt. Hvorfor trekker jeg meg unna ?!?? Det går i en Berg og dalbane! Ene dagen forguder jeg han, andre dagen blir jeg uvel av han og må ha rom! Jeg fatter ikke hva som foregår med meg......

 

Anonymous poster hash: 74dae...8eb

[Anonym bruker]

Dersom du alt når ser feil, så tror jeg du kommer til å irritere deg veldig over disse tingene senere, og det blir jo alltid flere ting man misliker med disse partnerne. 

 

Husker en kollega sa om kona si: Hun lo på slik en spesiell måte da jeg traff henne. Jeg syntes det var så sjarmerende da. Nå irriterer det vettet av meg....  

 

Tror du hadde hatt godt av å være alene et års tid. Si til ham at du trenger å roe det litt? 

 

Ikke vær redd for at du ikke skal finne noen når tida er rett. 

 

Anonymous poster hash: 07d42...f5f

[Gjest Antarctica]

Hadde heller ikke orket en person med negativ og monoton energi. Ei heller en som maser etter sex og bruker tid på å framstille seg som best.

 

Det finnes koselige kjekke menn der ute, altså! Som ikke er psykopater og som likevel pusser tenna!

[Anonym bruker]

Kanskje du bør være singel i litt lenger tid? Roe ned og komme deg til hektene etter to lange og etter hvert ødeleggende forhold.

 

Jeg vil anbefale deg å fase ut denne mannen, og heller nyte singeltilværelsen i noen år.

 

Anonymous poster hash: cc2cc...931

[Anonym bruker]

Når du spriker så veldig i hva du føler for han så er det jo ikke riktig. De trekkene du beskriver ved han som irriterer deg er jo heller ikke særlig sjarmerende å leve med i legden. Hvorfor skal du slå deg til ro med en mann som er midt på treet for deg? Hvorfor ikke med en som er super?

Anonymous poster hash: c7f85...805

[Anonym bruker]

Det er bare 10 mnd siden faren forlot dere. Du har møtt en ny mann for 4 mnd siden. Og du har allerede introdusert ham for barna + familen.

 

Brems!!!!

 

Anonymous poster hash: 55590...bda

[Anonym bruker]

Det at han har møtt barna og familien skjedde ved en tilfeldighet for 1,5 mnd siden. Ikke planlagt men når det alt skjedde gikk det kjempefint og vi har hatt mye tid sammen siden.

Årsaken til at jeg er fortvilet er at han virkelig vil vi skal bli et par, han mener vi opptrer som det(noe vi faktisk tildels gjør), men han vil ha det definert og mener vi ikke kan fortsette som nå til evig tid. Jeg har sagt at det er jo bare gått noen få mnd så skjønner ikke hvorfor stresset med å bli et offisielt par.

 

Jeg føler meg bare ikke klar! Om det er for at jeg Ikke er klar eller om det er for at jeg ikke er klar med han vet jeg ikke! Bare føler meg presset, og kan kronikken bli sammen med han på det grunnlaget!! Samtidig vil jeg ikke miste han heller, for jeg liker han kjempegodt.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 74dae...8eb

[Anonym bruker]

En bedrevitende, masete fyr med negativ energi og stålånde - ja jøss, det virker som du har skutt gullfuglen.

 

Anonymous poster hash: 076ad...d34

[the amazing spidermamma]

Du trenger tid til å være bare deg selv, uten en annen, tror jeg. Har du vært i forhold siden du var tenåring, kan det være at du trenger litt tid på å finne ut av hva som definerer deg selv uten en mann.

 

Da blir det også lettere å velge riktig mann senere.