Dere som har hatt utro menn

[Anonym bruker]

Hvordan fant dere ut av det, og hvordan kom dere over det?

 

Anonymous poster hash: 5a559...ca7

[Anonym bruker]

Hadde dårlig magefølelse lenge pga oppførselen hans. Skal sies at det var mer med hans personlighet som ikke var riktig enn at han gikk bak ryggen min. Men fikk til slutt presset han til å vise meg meldingene sine på facebook. Utallige flørtete meldinger og i hvert fall en av de bekreftet sex. Jeg prøvde å fortsette forholdet, men det viste seg at han ikke klarte å holde seg unna andre jenter og han løy så det rant, om alt, til alle. Fikk bare helt nok tilslutt. Tok tid å komme over det, men mer at han tråkket sånn på meg og at jeg lot meg tråkke på, enn selve utroskapen.

Anonymous poster hash: 68944...316

[Anonym bruker]

Han nektet, men hadde betrodd seg til sin søster, som igjen hadde fortalt det til sin kjæreste. Og denne kjæresten fortalte det til meg. Jeg kom aldri over det, det var ingen grunn til å være sammen, alt var ødelagt.

 

Anonymous poster hash: a6647...1e4

[Anonym bruker]

Magefølelse og detektivarbeid.

 

Avsluttet og kom over det iløpet av et år...

 

Anonymous poster hash: 5d46f...206

[Anonym bruker]

Noen venner fant det ut og fortalte meg. Jeg trodde ikke på dem først, men da startet jeg lete - og da var bevisene lett å finne.

 

Anonymous poster hash: a48fd...766

[Anonym bruker]

Så vondt å lese 😟

 

Anonymous poster hash: 00f56...3cc

[Anonym bruker]

Han nektet, men hadde betrodd seg til sin søster, som igjen hadde fortalt det til sin kjæreste. Og denne kjæresten fortalte det til meg. Jeg kom aldri over det, det var ingen grunn til å være sammen, alt var ødelagt.

 

Anonymous poster hash: a6647...1e4

Hvordan gikk det med søsteren og kjæresten etterpå?

 

Anonymous poster hash: af97d...b7b

[Anonym bruker]

Hadde en dårlig følelse. Så fortalte to av kompisene hans det til meg. Ved to ulike anledninger.

Flyttet rett ut, og hadde heldigvis ikke barn med han! Vi hadde vært sammen i 10 år.

 

Fant ganske fort den store kjærligheten etter dette! Ble gravid (altfor fort da) ☺️ Og har nå to herlige barn med han.

Med samboeren min har jeg ikke den følelsen av at det skal skje noe. Har en ro og trygghet sammen med han. Så når han feks går på byn med kompiser, så sitter ikke jeg hjemme å grubler på alt som kan skje! Det gjorde jeg med eksen min ganske tidlig..

Så jeg tror at hvis man har en magefølelse på at noe er galt, så er det ofte det..

 

 

Anonymous poster hash: ab011...034

[Anonym bruker]

Jeg kom litt tidligere hjem enn planlagt. Og der var han naken med en annen dame, gitt.

Heiv han ut på flekken.

Utroskap er noe av det styggeste en kan gjøre mot en partner! Viser en total mangel på respekt for partneren og det de har sammen. Det er som å spytte på alt en har bygget sammen. Totalt utilgivelig i mine øyne!

 

Anonymous poster hash: 7a95d...82d

[Anonym bruker]

Sjekket telefonen hans. Kom ikke over det, nei.

 

Anonymous poster hash: 8f361...51d

[Anonym bruker]

Fant det ut helt tilfeldig da det kom opp meldinger på en iPad vi har hjemme. Samme AppleID som mannen sin, og siden de holdt på å melde hverandre, kom det plutselig opp der. Det er det aller aller verste jeg har opplevd. Grunnen ble helt revet vekk under føttene mine. Alt raste. Da jeg konfronterte ham bar han som en skada hund.

 

Hadde ei uke hvor jeg lå på sofaen og gråt og kasta opp. Sov nesten ikke, hadde bare sånne marerittaktige dupper. Sa til ungene at jeg var syk, så vi klarte å skjule det. Etter omtrent ei uke hvor jeg ikke klarte å gjøre noe, gikk jeg med på å prøve. Han var desperat etter å beholde meg, at vi skulle klare det. Veldig kort fortalt var det to år med mye vondt. Det har vært som en berg- og dalbane følelsesmessig. Gradvis ble det mindre vondt, og gradvis tenkte jeg mindre på henne. I starten hadde den andre dama voldsom makt over meg. Nå er hun bare en liten dritt under skoen min, jeg tenker ikke mye på henne, men har ikke mye til overs for henne heller. Hun var ei ung, yppig jente som ble med på moro. De hadde et seksuelt forhold i nesten ett år.

 

Nå stoler jeg mer på ham, men ikke helt, og det har vært forferdelig. Vi har landet litt og er veldig glade for at vi sto i det. Jeg tror vi kommer til å klare oss, og det er jeg takknemlig for. Jeg valgte å gi familien en sjanse, og å tvinge meg til å skille kjærlighet og begjær. Det er meg han elsker. Han vil ha meg og ungene. Han var en idiot. Det vet vi begge. Han såret meg så dypt som ingen har gjort før, og det tar vi alltid med oss. Samtidig har vi valgt å ikke la fremtiden vår og barnas liv ødelegges uten å tenke oss nøye om.

 

Mitt råd til alle som opplever dette, og det er dessverre mange, er å ikke handle overilt. For mange er det ikke mulig å redde. Det forstår jeg fullt ut. Men kanskje kan det fikses. Gi deg selv tid til å tenke og føle på det.

 

Anonymous poster hash: 77859...f2c

[Anonym bruker]

Første gangen fant jeg ut ved å "hacke" meg inn på e-posten til eksen, der han var registrert på match.com og et par andre rene sexsider. Meldingene avslørte at han oppsøkte og møtte jenter for sex, fremstod som singel og barnløs og lovet et par av dem forhold. Han nektet ikke, men la skylda på meg (at jeg gikk fra 48 til 53 kilo etter 2 fødsler, ikke gadd å stivsminke meg hver dag og så videre). Vi skulle starte på nytt, flyttet, men han fortsatte å skrive med jenter fra MIN datamaskin mens jeg var på jobb. Heiv ham ut da jeg oppdaget det siste og har ikke angret en eneste dag. Han nekter fortsatt å ha samvær med barna, de har ikke sett ham siden han dro.

 

Andre gangen fant jeg ut ved rett og slett å ferske min daværende kjæreste (vi bodde ikke sammen, men skulle flytte sammen kort tid etter) på sofa med en annen jente, mye yngre enn meg. De ble sammen kort tid etter at jeg dumpet ham.

 

Tredje gangen fant jeg ut ved at vår felles venninne "forsnakket seg" i fylla, mest for å ødelegge meg sånn egentlig. Hun ønsket så sterkt at mannen og elskerinna ble sammen at hun brukte alle kanaler for å knuse meg, for at jeg skulle gå fra ham. Ikke lett når man har nyfødt baby og null omgangskrets. Han nektet ikke, fordi jeg hadde bevis på dataen hans (elskerinna skrev til ham, og venninners fortelling stemte med bilder på Facebook og andre ting). Men selv om jeg tilga, fortsatte de forholdet et par uker til før det ble helt slutt, mest fordi elskerinna ikke gadd å være med ham når han ikke var villig til å gå fra meg.

 

Det er nå over 3 år siden og jeg har verken tilgitt eller kommet over det, selv om vi bor sammen. Et annet problem er at mannen i løpet av disse 3 årene knapt har hatt sex med meg fordi han ikke klarer å tenne på meg (var vel det som var grunnen til utroskap i begynnelsen). Vi er på randen til skilsmisse og vil nok komme dit ganske snart. I tillegg tror jeg at jeg vil få store problemer med å stole på menn og evt. ny kjæreste i fremtiden.

 

Problemet er også at jeg verken er dramaqueen, bitch, golddigger eller dårlig i senga. Har hatt noen "venner med fordeler" innimellom der, og ingen har noen gang klaget på noe som helst. Tenker da sånn at hvis en mann som KUN er interessert i sex higer etter å møte meg og kan nesten ikke vente til neste gang, så kan ikke sexen være så forferdelig dårlig.

Anonymous poster hash: cff0d...151

[Anonym bruker]

 

Første gangen fant jeg ut ved å "hacke" meg inn på e-posten til eksen, der han var registrert på match.com og et par andre rene sexsider. Meldingene avslørte at han oppsøkte og møtte jenter for sex, fremstod som singel og barnløs og lovet et par av dem forhold. Han nektet ikke, men la skylda på meg (at jeg gikk fra 48 til 53 kilo etter 2 fødsler, ikke gadd å stivsminke meg hver dag og så videre). Vi skulle starte på nytt, flyttet, men han fortsatte å skrive med jenter fra MIN datamaskin mens jeg var på jobb. Heiv ham ut da jeg oppdaget det siste og har ikke angret en eneste dag. Han nekter fortsatt å ha samvær med barna, de har ikke sett ham siden han dro.

 

Andre gangen fant jeg ut ved rett og slett å ferske min daværende kjæreste (vi bodde ikke sammen, men skulle flytte sammen kort tid etter) på sofa med en annen jente, mye yngre enn meg. De ble sammen kort tid etter at jeg dumpet ham.

 

Tredje gangen fant jeg ut ved at vår felles venninne "forsnakket seg" i fylla, mest for å ødelegge meg sånn egentlig. Hun ønsket så sterkt at mannen og elskerinna ble sammen at hun brukte alle kanaler for å knuse meg, for at jeg skulle gå fra ham. Ikke lett når man har nyfødt baby og null omgangskrets. Han nektet ikke, fordi jeg hadde bevis på dataen hans (elskerinna skrev til ham, og venninners fortelling stemte med bilder på Facebook og andre ting). Men selv om jeg tilga, fortsatte de forholdet et par uker til før det ble helt slutt, mest fordi elskerinna ikke gadd å være med ham når han ikke var villig til å gå fra meg.

 

Det er nå over 3 år siden og jeg har verken tilgitt eller kommet over det, selv om vi bor sammen. Et annet problem er at mannen i løpet av disse 3 årene knapt har hatt sex med meg fordi han ikke klarer å tenne på meg (var vel det som var grunnen til utroskap i begynnelsen). Vi er på randen til skilsmisse og vil nok komme dit ganske snart. I tillegg tror jeg at jeg vil få store problemer med å stole på menn og evt. ny kjæreste i fremtiden.

 

Problemet er også at jeg verken er dramaqueen, bitch, golddigger eller dårlig i senga. Har hatt noen "venner med fordeler" innimellom der, og ingen har noen gang klaget på noe som helst. Tenker da sånn at hvis en mann som KUN er interessert i sex higer etter å møte meg og kan nesten ikke vente til neste gang, så kan ikke sexen være så forferdelig dårlig.

 

Anonymous poster hash: cff0d...151

 

 

Må tilføye at jeg mest sannsynlig ikke har tilgitt eller kommet over det med min nåværende fordi han i løpet av de 3 årene egentlig ikke krøp eller gjorde noe særlig for å vise at han angrer og er desperat for å beholde meg.

 

Anonymous poster hash: cff0d...151

[Anonym bruker]

Lurte på ein ting.

 

Derre som får beskjeden gjennom venner el kven som helst, var det ok ?

 

 

Har sett tråder der andre sier Ikkje bland deg bort i det.

Anonymous poster hash: ad468...cdd

[Anonym bruker]

 

Lurte på ein ting.

 

Derre som får beskjeden gjennom venner el kven som helst, var det ok ?

 

 

Har sett tråder der andre sier Ikkje bland deg bort i det.

 

Anonymous poster hash: ad468...cdd

 

 

Ja. Det som var situasjon er at alle visste unntatt meg, alle 3 gangene. Helt jævlig følelse.

 

Anonymous poster hash: cff0d...151