Dere som har "møtt veggen" / kjent dere utbrent...

[Anonym bruker]

Hva slag symptomer har dere hatt? Hva har dere sagt til legen deres?

 

Jeg er selv helt tom for energi, gruer meg til arbeidsdagen, orker ikke noe etter jobben, blir lett irritabel for tiden, har vondt i nakke og rygg, har mye hodepine og er svimmel. Mannen min gjør omtrent alt her hjemme, masserer meg hver dag og tar seg mest av ungene.

Er lite sosial, og jeg er i utgangspunktet en sosial person.

 

Jeg føler jeg trenger en sykemelding for å komme meg på beina igjen, men vet rett og slett ikke hva jeg skal si til legen.

Føler ikke jeg har angst eller er deprimert heller, noe som virker veldig typisk for folk som "møter veggen".

 

Anonymous poster hash: 3a132...51d

[Anonym bruker]

Følte meg syk. Trodde jeg var skikkelig syk, og fikk legen til å ta en masse blodprøver.

Prøvde nok å fortrenge hvor sliten psykisk jeg var.

 

I mitt tilfelle ble det sykmelding, og etterhvert psykolog faktisk. Hadde jeg bare fortsatt som før hadde nok smellen blitt enda større.

 

Fortell legen hvordan du føler deg, både psykisk og fysisk. Lykke til

 

Anonymous poster hash: be8a6...235

[Anonym bruker]

Jeg også følte meg syk, tok blodprøver, prøvde alt normalt først, som nok søvn, mat, drikke osv.

Kom meg ikke...

Jeg kan ikke sykemeldes pga studie, så jeg er fortsatt helt ute. Det som tærer på mest psykisk er at jeg ikkr har tid til å være redusert fysisk sett:/

 

Håper du finner ut av det!

 

Anonymous poster hash: 19b98...f5f

[Anonym bruker]

Da jeg møtte veggen for noen år siden var det ikke noe å lure på, jeg kollapset bokstavlig talt, så jeg behøvde ikke å "overbevise" legen om at jeg var syk. Det var ganske åpenbart.

 

Anonymous poster hash: 5efa3...578

[Anonym bruker]

Jeg hadde dine symptomer i litt over et år, men var alene med barna. I tillegg svimte jeg av på jobb ved flere anledninger, kastet opp ganske ofte og hadde en del smerter. Jeg kollapset en dag (18 måneder etter de fleste fremtredende symptomene), da hadde jeg ikke kontroll på kroppen lenger. Skalv, gråt, kastet opp, hadde rykninger, kramper,svettet ukontrollert, svimmel, nedsatt følsomhet i kroppen, overfølsom for lys og lyd m.fl. Har brukt tre år på å bygge opp igjen kroppen og psyken. Nå har det gått nesten fire år og jeg er på vei tilbake til arbeidslivet, jobber nå 20% og skal øke til 40% etter jul.

Ta kroppen din på alvor, skriv ned hva du føler og opplever å gi det til legen. Fortell hvorfor du mener du trenger sykemelding og hva du skal gjøre mens du er sykmeldt. Altså hvordan skal du forhindre en stjernesmell og hva skal til for at du ikke blir utbrent.

 

Anonymous poster hash: f15fd...65c

[Anonym bruker]

Da jeg møtte veggen for noen år siden var det ikke noe å lure på, jeg kollapset bokstavlig talt, så jeg behøvde ikke å "overbevise" legen om at jeg var syk. Det var ganske åpenbart.

 

Anonymous poster hash: 5efa3...578

Tanken for min del er å slippe å komme helt dit. Vil ikke at ungene og mannen skal ha det vondt pga min helsetilstand.

 

 

Anonymous poster hash: 8370b...971

[Anonym bruker]

Bare vær ærlig med legen. Tror legen gladelig gir deg sykemelding, venter du går du bare på en større smell og må ha en enda lengre sykemelding.

 

Men du: Hvile er vanligvis ikke nok, for at det ikke skal gjenta seg må du gjøre nødvendige endringer i livet ditt (med mindre det var enkelthendelse som førte deg hit)

 

Anonymous poster hash: b1fc3...b75

[Anonym bruker]

Tanken for min del er å slippe å komme helt dit. Vil ikke at ungene og mannen skal ha det vondt pga min helsetilstand.

 

 

Anonymous poster hash: 8370b...971

For ungene og mannen var vel den tiden den beste de har hatt, jeg var jo hjemme både om morgenen og når de kom hjem fra skolen. Jeg mestret å lage frokost og få dem avgårde, sov mens de var på skole/bhg (og gikk til psykolog) og var til stede når de kom hjem igjen. Så det var i grunn kun jeg som hadde det vondt i den situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 5efa3...578

[Anonym bruker]

Jeg var fysisk dårlig. Husker jeg sa til en kollega at jeg var så innmari sliten og rar i kroppen, men at det sikkert hjalp da jeg fikk tatt b12-injeksjon igjen. Det hjalp derimot ikke. Videre ble jeg glemsk, surrete på jobben og "fjern". Jeg begynte å føle meg deprimert, trist og lei. Kjente plutselig gråten presse på uten at jeg forsto hvorfor.

 

Min lege var på ferie, men jeg kom til en annen lege på samme senteret. Det ble ansett som akutt og jeg fikk sykemelding med en gang. Jeg ville dog bare ha 50% sykemelding for jeg ville jo være på jobb (også hadde jeg noen mnd igjen på skolen,som jeg måtte fullføre). Det gikk i seks mnd, deretter ble jeg fullt sykemeldt. Det er nå litt over to år siden knekken kom. Og jeg føler meg ikke det spor bedre. Dessverre har sønnen min vært syk store deler av tiden også, og han er ikke på skolen omtrent. Dermed får jeg ikke den hvilen og egentiden jeg trenger.

 

Anonymous poster hash: 1a37e...697