Er dette lurt av meg å gjøre?

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 20 år som ikke bor hjemme lengre. Han har alltid vært stille og rolig av seg, men opp gjennom årene har det inn i mellom vært noen snodige episoder. Orker ikke å gå for mye inn på dem nå.

Både faren og jeg er gift på hver vår kant og han har søsken hos oss begge. Er en snill og omtenksom storebror.

 

At han har slitt litt med at faren og jeg gikk fra hverandre når han var 5 år, er det ikke noe tvil om. Det har desverre også vært noen stygge episoder mellom faren og meg som han har fått med seg. Heldigvis klarte jeg stort sett og holde hodet kaldt og snu ryggen til mens faren har hylt og kommet med trusler til meg.

Faren har aldri vært egentlig veldig interessert i sønnen. Sønnen vår valgte selv når han var 15 år og flytte permanent til meg. Noen uker etterpå flyttet faren med kone og barn 1 time unna oss. Det har alltid vært stor forskjellsbehandling hos far mellom søskene også. Mens søsken fikk og får dyre ting, så fikk/får sønnen vår ingen ting. De få gangene de inviterer sønnen og samboeren til seg, så slipper omentrendt sønnen min det han har i hendene og drar dit. Nettopp fordi han ønsker kontakt med faren.

 

De siste 6 mnd. har sønnen min slitt med depresjoner. Ikke få ganger samboeren hans har ringt meg fordi han har vært nedfor, gjort det slutt og/eller vært sint.

Jeg har fått han til psykolog og der har han vært et par ganger nå. Desverre ble denne sykemeldt så han har ikke vært der på en stund.

 

Snakket med samboeren hans i dag og hun mener klart at dette bunner mye ut i faren. At faren ikke tar kontakt, at han tenker mye på penger.

Hver gang samboeren sier i fra til faren og stemoren så holder det i to uker så er det slutt på telefoner og sms igjen. Samboeren tok dette opp med stemoren for en uke siden og fikk da beskjed om at sønnen tok da ikke kontakt med dem heller.

 

Jeg vurderer nå å ringe faren hans og be han om å være så snill å ta kontakt med sønnen regelmessig, kanskje et par ganger i uka, bare for å høre hvordan han har det. Se om det kan hjelpe gutten vår.

Er ikke så ofte sønnen min ringer meg heller, men jeg passer på å ringe eller sende sms regelmessig. Jeg mener at når sønnen vår sliter så er det vi som er foreldrene som må sørge for å opprettholde kontakten med han. Da vet han at vi bryr oss. For meg har det gitt resultater. Han oppsøker meg inn i mellom for å prate.

Vi inviterer også regelmessig til middag og da har vi det veldig koselig.

 

På bakgrunn av det jeg skriver her, ville dere ringt faren og bedt han om å være så snill å ta regelmessig kontakt?

Er slettes ikke sikkert faren tar tlf når jeg ringer. Er flere år siden jeg snakket med han sist. I mange år har jeg forholdt meg til min sønns stemor fordi faren ikke vil snakke/samarbeide med meg.

 

Anonymous poster hash: d8c1f...bed

[Gjest Antarctica]

Det kan jo ikke skade.

 

Men ikke ha for store forhåpninger. Faren er en dårlig person og en dårlig far. Det vil neppe endre seg, selv om det skader sønnen hans.

[Anonym bruker]

Skulle ønske sønnen kunne se faren som han er og godta at sånn er det. Og egentlig blåse en lang marsj i faren. Han har en stefar som har stillt opp siden han var 7 år og fremdeles gjør det om han slipper til. Men skjønner jo at sønnen trenger faren sin.

Synes dette er forferdelig vanskelig.

 

Anonymous poster hash: d8c1f...bed

[Gjest Antarctica]

Skulle ønske sønnen kunne se faren som han er og godta at sånn er det. Og egentlig blåse en lang marsj i faren. Han har en stefar som har stillt opp siden han var 7 år og fremdeles gjør det om han slipper til. Men skjønner jo at sønnen trenger faren sin.

Synes dette er forferdelig vanskelig.

 

Anonymous poster hash: d8c1f...bed

Følelser lar seg ikke styre. Men han ville nok ha fått et bedre liv om han klarte å legge fra seg lengselen etter å få et ok forhold til faren. Det har du aldeles rett i...

[Anonym bruker]

Du kan jo prøve, men det er jo ikke sikkert faren klarer å følge opp dette. Skjønner at det er vanskelig når sønnen din sliter sånn. Som du selv sier hadde det jo vært best om han kunne finne en slags aksept for hvordan situasjonen faktiske er og klare å gå videre i livet sitt.

Anonymous poster hash: 11330...36d