Å bli sammen med en mann som er tolv år eldre...

[Anonym bruker]

Tenker av og til 'hva går jeg til nå...'

Jeg er 30, han er 42. Vi er begge to oppover ørene forelsket da vettu:p men ja, aldersforskjellen.. den plager meg ikke nå, men hva om 10 år, eller 20 år?

Kan noen med erfaring fortelle meg litt om hvordan det er å være sammen med en som er mange år eldre?

 

Anonymous poster hash: 77133...13f

[Anonym bruker]

Da er han ikke den rette for deg, siden du alt nå har slike tanker.

Anonymous poster hash: 10e9c...76e

[Anonym bruker]

Mon mann er 14 år eldre. Hadde jeg visst det jeg vet nå hadde jeg ALDRI gått inn i dette. Han er syk og lever et liv som en 80-åring. Jeg er 35 og frisk. Blir sakte kvalt, men kan ikke gå, man går ikke fra syk mann.

 

Anonymous poster hash: 6871b...2e9

[Syngensang]

Sjuk kan ein bli om ein er like gamle og. 12 år er ikkje mykje eigentleg. Viss de er forelska ville eg absolutt ikkje tenkt på desse åra.

[Anonym bruker]

12 år er ikke så mye i deres alder. Jeg er 35 og han 40.

 

Han snakker om at han ble en eldre far enn han hadde ønsket. Vet ikke om du har barn eller planlegger det?

 

Anonymous poster hash: 71e32...b58

[Anonym bruker]

Min mann er en del eldre enn meg, og har nylig fylt 60 år.

 

Han er av de sprekeste blant fedrene i barnas skoleklasser. Han er av de foreldrene som engasjerer seg mest bl.a. i barnas fritidsaktiviteter. Han har gode verdier og er en meget god far. Han er en god ektemann også, selv om han jo begynner å dra litt på årene.

 

Likevel kan han godt leve i 20-30 år, og innen den tid er også jeg «utgammel».

 

Synes ikke 12 år er noen aldersforskjell å tenke på.

 

Anonymous poster hash: 2569a...9f2

[Anonym bruker]

Mon mann er 14 år eldre. Hadde jeg visst det jeg vet nå hadde jeg ALDRI gått inn i dette. Han er syk og lever et liv som en 80-åring. Jeg er 35 og frisk. Blir sakte kvalt, men kan ikke gå, man går ikke fra syk mann.

 

Anonymous poster hash: 6871b...2e9

Hehe det er 14 år mellom meg og mannen min også.

Her er det JEG som har blitt syk og lager store begrensninger på forholdet. Håoer han ikke sitter og tenker på å gå fra meg...

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 1e797...80a

[Anonym bruker]

Jeg er 31, mannen 43. Ikke noe som plager meg enda, men tenker jo litt på fremtiden såklart... Når jeg er pensjonist og vil reise og oppleve verden så er han kanskje for gammel og sliten... vi ble sammen når jeg var 21 da, så vi har jo vokst med hverandre.

 

Anonymous poster hash: 0703d...f42

[Anonym bruker]

Jeg er 28 og mannen min er 43.....vi har det toppers!Flere barn har vi også😊

 

Anonymous poster hash: db42d...c96

[Anonym bruker]

Jeg er 45 og mannen 58.

Går så fint så.

 

Anonymous poster hash: 8dc06...047

[Anonym bruker]

Jeg har vært i et forhold med en mann som er 14år eldre enn meg i 12år. Aldersforskjellen var et tall noen problematiserte da vi ble sammen, men for oss har det ikke hatt noen betydning.

Hvilke bekymringer har du egentlig HI? Hva er det som er problemet rundt aldersforskjellen?

Vi har alltid omgås mine og hans venner, uansett alder - det gjør ingenting. Interessene er de samme. Vi har vært ca like sprek fysisk hele vegen begge to, men nå har han blitt mye bedre trent og sterk enn meg.

Han har alltid hatt bedre helse enn meg. Han er en fantastisk pappa og leker og styrer på dagen lang.

Hvorfor skal man henge seg opp i aldersforskjellen?

Jeg kan ikke snakke av erfaring, men en av mine beste venninner på min egen alder er sammen med en flott mann som er 27år eldre. De hadde noen tøffe runder i starten. Men jeg kjenner vel knapt et par som fungerer bedre sammen enn de to. De er gift og har fått to barn, selv om han hadde tre fra tidligere. Ikke la deg styre av aldersforskjellen om det ikke er noe som har betydning for om dere er glad i hverandre eller ikke. Hva er det som teller? Jeg kan dø i trafikken i morgen, eller han av sykdom neste år - hvem vet?

 

Anonymous poster hash: 1d983...b45

[Anonym bruker]

Jeg har vært i et forhold med en mann som er 14år eldre enn meg i 12år. Aldersforskjellen var et tall noen problematiserte da vi ble sammen, men for oss har det ikke hatt noen betydning.

Hvilke bekymringer har du egentlig HI? Hva er det som er problemet rundt aldersforskjellen?

Vi har alltid omgås mine og hans venner, uansett alder - det gjør ingenting. Interessene er de samme. Vi har vært ca like sprek fysisk hele vegen begge to, men nå har han blitt mye bedre trent og sterk enn meg.

Han har alltid hatt bedre helse enn meg. Han er en fantastisk pappa og leker og styrer på dagen lang.

Hvorfor skal man henge seg opp i aldersforskjellen?

Jeg kan ikke snakke av erfaring, men en av mine beste venninner på min egen alder er sammen med en flott mann som er 27år eldre. De hadde noen tøffe runder i starten. Men jeg kjenner vel knapt et par som fungerer bedre sammen enn de to. De er gift og har fått to barn, selv om han hadde tre fra tidligere. Ikke la deg styre av aldersforskjellen om det ikke er noe som har betydning for om dere er glad i hverandre eller ikke. Hva er det som teller? Jeg kan dø i trafikken i morgen, eller han av sykdom neste år - hvem vet?

 

Anonymous poster hash: 1d983...b45

Begynner navnet til venninnen din på M?

 

Anonymous poster hash: c4e53...9a3

[Nyttårs barn]

Tenker av og til 'hva går jeg til nå...'

Jeg er 30, han er 42. Vi er begge to oppover ørene forelsket da vettu:p men ja, aldersforskjellen.. den plager meg ikke nå, men hva om 10 år, eller 20 år?

Kan noen med erfaring fortelle meg litt om hvordan det er å være sammen med en som er mange år eldre?

 

Anonymous poster hash: 77133...13f

12 år er ikke så mye, men ja han vil nok bli gammel før deg. Kvinner lever i snitt lengre enn menn, så slik sett hadde det vært lurt å velge en yngre mann.

Men sånn fungerer det ikke når vi forelsker oss, og jeg synes du bare skal la det stå til!

[Anonym bruker]

Begynner navnet til venninnen din på M? Anonymous poster hash: c4e53...9a3

Nei

 

Anonymous poster hash: 1d983...b45

[Anonym bruker]

Dere er jo begge voksne, hadde vært mer skeptisk til en 20 og 34 åring

 

Anonymous poster hash: 3fbe8...dd1

[Anonym bruker]

Nå er det no problemo.

 

Når du er 55 og har 12 år igjen av yrkeslivet er han plutselig pensjonist. Kan du tenke deg dette?

 

Anonymous poster hash: 2ea7d...555

[Roheryn]

12 år er jo nesten ingenting 😛

 

Min mann er 30 år eldre. Det var selvfølgelig ingen enkel avgjørelse å satse på ham, og jeg gikk mange runder med meg selv og det å skulle sitte som enke i 30-40 år når han går bort. Mye av livet handler om å tilrettelegge for meg til når han blir for gammel/går bort - oppussing av utleieleilighet for å sikre meg inntekt, oppussing av hus så det er "ferdig", livsforsikring, testamente osv...

 

Men jeg tenker at livet gir ingen garantier uansett. Jeg kunne funnet en på min alder som kom ut for en ulykke og ble invalid, så jeg ble "sykepleier" i femti år... fordelen i vårt tilfelle er at vi har svært aktivt tatt stilling til at jeg på et tidspunkt VIL bli både pleier og deretter enke. Vi får forhåpentligvis endel gode år enda, og deretter vil jeg greie meg fint alene.

 

Det er faktisk noe med det at det er bedre å ha elsket og tapt. Skulle jeg latt ham gå pga alderen ville jeg sittet som en bitter alenemor i mange år, og ikke hatt det livet jeg har nå. Jeg sier som Arwen i Ringenes Herre: "I would rather share one lifetime with you, than face all the ages of this world alone" 😊

[Anonym bruker]

12 år er jo nesten ingenting 😛

 

Min mann er 30 år eldre. Det var selvfølgelig ingen enkel avgjørelse å satse på ham, og jeg gikk mange runder med meg selv og det å skulle sitte som enke i 30-40 år når han går bort. Mye av livet handler om å tilrettelegge for meg til når han blir for gammel/går bort - oppussing av utleieleilighet for å sikre meg inntekt, oppussing av hus så det er "ferdig", livsforsikring, testamente osv...

 

Men jeg tenker at livet gir ingen garantier uansett. Jeg kunne funnet en på min alder som kom ut for en ulykke og ble invalid, så jeg ble "sykepleier" i femti år... fordelen i vårt tilfelle er at vi har svært aktivt tatt stilling til at jeg på et tidspunkt VIL bli både pleier og deretter enke. Vi får forhåpentligvis endel gode år enda, og deretter vil jeg greie meg fint alene.

 

Det er faktisk noe med det at det er bedre å ha elsket og tapt. Skulle jeg latt ham gå pga alderen ville jeg sittet som en bitter alenemor i mange år, og ikke hatt det livet jeg har nå. Jeg sier som Arwen i Ringenes Herre: "I would rather share one lifetime with you, than face all the ages of this world alone" 😊

Og du har tydeligvis garanti for at han dør før deg.

 

Anonymous poster hash: 2569a...9f2

[Anonym bruker]

Aldersforskjell er ikke ett problem om dere ikke gjør det til ett problem. Mellom meg og min mann er det 11år og det er ikke ett problem. Vi har vokst litt fra hverandre den siste tiden, men det er ikke aldersforskjellens skyld. Barna blir større, vi endrer oss og i takt med dette må vi endre oss sammen for å fungere sammen også. Nå er det barnebarnet vi har mest sammen, men vi jobber med å finne nye ting vi vil ha sammen. Tingene vi gjorde sammen før, er ikke noe vi liker å gjøre sammen lengre så vi vet vi må finne noe sammen. For øyeblikket ligger det litt på vent for det er så mye annet som skjer som vi emner er viktigere, men vi skal ta tak i det.for p bare gro fra hverandre er ikke ett alternativ for oss.

 

At han er eldre enn meg og blir gammel før meg er ikke ett problem. For øyeblikket så er det meg som har mest utfordringer helsemessig og det er jeg som føler meg som en pensjonist. Det jobbes for å finne årsaken til mine problemer så om de blir bedre eller bare jeg må finne en måt å leve med de får vi se på.

 

Min tante og onkel er det 20år mellom, der er det min tant som lurer døden støtt og stadig, mens min onkel er frisk og sprek. Sprekere enn han noen gang har vært. Kjærligheten mellom de blir også bare sterkere og sterkere jo flere ganger kreften hennes kommer tilbake, oprasjoner hun må ta eller problemer som kommer på ders vei.

 

 

 

Anonymous poster hash: fd425...3ad

[Anonym bruker]

12 år er jo nesten ingenting

Min mann er 30 år eldre. Det var selvfølgelig ingen enkel avgjørelse å satse på ham, og jeg gikk mange runder med meg selv og det å skulle sitte som enke i 30-40 år når han går bort. Mye av livet handler om å tilrettelegge for meg til når han blir for gammel/går bort - oppussing av utleieleilighet for å sikre meg inntekt, oppussing av hus så det er "ferdig", livsforsikring, testamente osv...

Men jeg tenker at livet gir ingen garantier uansett. Jeg kunne funnet en på min alder som kom ut for en ulykke og ble invalid, så jeg ble "sykepleier" i femti år... fordelen i vårt tilfelle er at vi har svært aktivt tatt stilling til at jeg på et tidspunkt VIL bli både pleier og deretter enke. Vi får forhåpentligvis endel gode år enda, og deretter vil jeg greie meg fint alene.

Det er faktisk noe med det at det er bedre å ha elsket og tapt. Skulle jeg latt ham gå pga alderen ville jeg sittet som en bitter alenemor i mange år, og ikke hatt det livet jeg har nå. Jeg sier som Arwen i Ringenes Herre: "I would rather share one lifetime with you, than face all the ages of this world alone"

Passer fint, siden Aragorn er 87 år

 

Anonymous poster hash: 3fbe8...dd1

[Roheryn]

Passer fint, siden Aragorn er 87 år

 

Anonymous poster hash: 3fbe8...dd1

Men så ble han til gjengjeld 210 😊

[Roheryn]

Og du har tydeligvis garanti for at han dør før deg.

 

Anonymous poster hash: 2569a...9f2

Nei, men det er vel rimelig å anta det. Alt annet vil være omtrent like sannsynlig som for jevngamle par, men hvis alt går "på skinner" er det fortsatt overhengende sannsynlig at han dør før han blir 100 år...

[spirelill]

Mamma er 63 og gift med en mann på 81.

Mamma har dessverre blitt gammel og "satt" med han. Han er forsåvidt frisk men orker ikke varme dvs ingen strandturer, sydenturer. Har blitt en dårlig sjåfør, så hun må kjøre hele tiden. Han bestemmer når de orker å ha barnebarna, selv om hun har veldig lyst.

Hun sier det ikke høyt,men vi ser at hun lider.

Jeg anbefaler på det sterkeste å styre unna.