Noen her som har slitt med angst?

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt noen former for psykiske sykdommer.. Men i det siste har jeg følt meg så engstelig og redd. Dødsangst på en måte. Er av en eller annen grunn redd for at jeg er syk noen plasser i kroppen. I disse brystkreft-dagene har jeg kjent etter på puppene om det er noen forandringer, og er jaggu ikke sikker på om puppene mine ser litt merkelig og "flate" ut fordi jeg sluttet å amme for 1,5 år siden eller om jeg er syk på ordentlig. Har hatt litt strålinger i den venstre puppen og tenkte å bestille time til lege i neste uke. Bare tanken på kreft får meg til å skjelve.... Har tett brystvev, og det er vanskelig å kjenne etter abnormalteteter i brystet.

 

 Har lenge slitt med hovne mandler, og venter nå på operasjon.. De er stadig hovne. En stund var jeg lenge redd for kreft i halsen, men ingen leger (?) jeg har vært hos har mistenkt det. 

Nå er jeg alene med barn til i morgen og er så redd for at noe skal skje meg mens samboeren er borte. Har vært litt svimmel i det siste, og det bekymrer meg sånn. Er i midten av tjueårene bare.. 

Anonymous poster hash: d3359...df6

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med angst og tvangstanker i mange år, og gått til psykolog i perioder jeg er så dårlig at jeg ikke klarer å håndtere angsten på en god måte i dagliglivet.

Jeg har måttet innse at jeg vil følges av angsten resten av livet, jeg har en følsom og litt skjør psyke med stor fantasi/forestillingsevne (det vil i denne sammenhengen si stor evne til å forestille seg grusomme scenarier i situasjoner som for andre er helt uproblematiske).

Jeg merket også at angsten ble verre for hver barnefødsel, spesielt i det første året etterpå. Det er noe med å ha ansvar for noe så lite, forsvarsløst og uskyldig i den verden vi lever i...

Men jeg har lært meg noen verktøy å bruke for å få bukt med angsten/klare å leve med den. Spesielt siste psykolog jeg gikk til hjalp meg mye! Jeg var opptatt av å ikke bare sitte å snakke om det grusomme jeg har opplevd/som skjer i verden/som jeg tenker på, men faktisk brette opp ermene og begynne å jobbe med teknikker for å mestre angsten. Det var heldigvis psykologen min helt enig i, og hun har lært meg mange "triks" som nå har blitt innarbeidede teknikker på hvordan forholde seg til angsten.

For å summere opp vil jeg derfor på det varmeste anbefale å oppsøke hjelp. Mange helsestasjoner har lavterskel psykologtilbud, dersom de ser du trenger mer hjelp kan de henvise deg videre.

Lykke til, det er hjelp å få så jeg håper du oppsøker den

 

Anonymous poster hash: 977b5...ff1