Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2016 #1 Skrevet 4. oktober 2016 .... men enkelte ganger vurderer jeg å gå fra mannen for enkelthetensskyld Jeg elsker mannen min, og vi har 4 barn sammen (de 2 siste var ikke planlagte). Ofte er det totalt kaos her. Utrolig slitsomme morgener, alltid noen som krangler når det er middag, legging fra helvete, huset seg bomba ut. Nå har han vært bortreist i 1,5 uker først jobb og så i forbindelse med et dødsfall i familien. Alt går på skinner, nesten ingen krangling, morgenene, middag og legging går på skinner.Har overskudd etter ungene er i seng så huset er rent og ryddig. Jeg elsker mannen min, men ting er så utrolig lettere når han ikke er her. Men har liksom heller ikke lyst til å splitte familien på så tynt grunnlag heller Hva gjør jeg nå? Anonymous poster hash: d8d91...f7b
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2016 #2 Skrevet 4. oktober 2016 Hvorfor er det slik da? Hva er det mannen din gjør som fører til kaos og krangling? Anonymous poster hash: 34644...e3b
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2016 #3 Skrevet 4. oktober 2016 Sånn er det her også, selv om vi bare har to barn. Yngste barnet vårt og mannen funker rett og slett ikke sammen. Stemningen blir alltid hauset opp, og minsten begynner å grine for et el annet. Elsker å være bare meg og barna, da er stemningen rolig og harmonisk og ting går av seg selv.. Dette går jo utover følelsene mine for mannen. Så kan bare si at jeg forstår deg hi. Anonymous poster hash: b96a5...750
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2016 #4 Skrevet 4. oktober 2016 Sånn er det her også, selv om vi bare har to barn. Yngste barnet vårt og mannen funker rett og slett ikke sammen. Stemningen blir alltid hauset opp, og minsten begynner å grine for et el annet. Elsker å være bare meg og barna, da er stemningen rolig og harmonisk og ting går av seg selv.. Dette går jo utover følelsene mine for mannen. Så kan bare si at jeg forstår deg hi. Anonymous poster hash: b96a5...750 Høres kanskje rart ut, men er egentlig deilig å se andre sliter med det samme.. Anonymous poster hash: d8d91...f7b
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2016 #5 Skrevet 4. oktober 2016 Sånn er det her å... Om 3 uker drar mannen på ferie til slektninger. Å jeg gleder meg sååå mye Høres frekt ut. Men elsker han veldig mye! Men er lettere når han er borte Anonymous poster hash: 4cbde...4b8
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2016 #6 Skrevet 4. oktober 2016 Ja hva skal man egentlig med de mannfolka?Sånn som flere tydeligvis har det,så er det jo bare å få de ungene man ønsker og deretter hive ut sæddonorene...nei mannen mener jeg forresten!Men dere vil vel gjerne ha pengene de tjener.Stakkars menn! Anonymous poster hash: 5518e...906
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2016 #7 Skrevet 4. oktober 2016 Jeg skjønner deg kjempe godt, for sånn har vi også her hjemme hos oss. Mannen 'takler' ikke minsten. Hun trosser i ett, og han fyrer lett opp, dermed braker det løs med krangel og spetakkel Men samtidig elsker jeg mannen så høyt, så å gå fra han er nok uaktuelt Vi får bare håpe at minsten roer seg ned med årene. Anonymous poster hash: e3492...ff5
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2016 #8 Skrevet 4. oktober 2016 Ja hva skal man egentlig med de mannfolka?Sånn som flere tydeligvis har det,så er det jo bare å få de ungene man ønsker og deretter hive ut sæddonorene...nei mannen mener jeg forresten!Men dere vil vel gjerne ha pengene de tjener.Stakkars menn! Anonymous poster hash: 5518e...906 For det første, jeg sa jeg elsker han og jeg egentlig ikke ønsker å avslutte det. Det er en trøst i å se andre sliter med det samme problemet. Det jeg hadde håpet på med dette innlegget var at noen som hadde vært i samme situasjon og som hadde løst det uten på bryte opp familien kunne komme med noen råd. Jeg ønsker ikke å fra ta barna sin far Og når det kommer til penger, jeg tjener ganske mye mer enn mannen min så dersom jeg hadde gått tror jeg ikke jeg hadde fått så veldig mye at det hadde betydd noe HI Anonymous poster hash: d8d91...f7b
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2016 #9 Skrevet 4. oktober 2016 Ja hva skal man egentlig med de mannfolka?Sånn som flere tydeligvis har det,så er det jo bare å få de ungene man ønsker og deretter hive ut sæddonorene...nei mannen mener jeg forresten!Men dere vil vel gjerne ha pengene de tjener.Stakkars menn! Anonymous poster hash: 5518e...906 Men kjære deg, det er ikke alle menn som tjener bedre enn kona si I vårt tilfellet har jeg høyere utdannelse enn han, og tjener over 300' mer. Så jeg hadde klart meg godt uten han. Huset som vi bor i nå, eier jeg faktisk 70%. Kjøpte i lag da vi var samboer. #7 Anonymous poster hash: e3492...ff5
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2016 #10 Skrevet 4. oktober 2016 Ja hva skal man egentlig med de mannfolka?Sånn som flere tydeligvis har det,så er det jo bare å få de ungene man ønsker og deretter hive ut sæddonorene...nei mannen mener jeg forresten!Men dere vil vel gjerne ha pengene de tjener.Stakkars menn! Anonymous poster hash: 5518e...906 Hvem har sagt at jeg vil ha pengene til mannen..? Jeg tjener faktisk bedre enn han, og ville klart meg helt fint alene. Se på problemstillingen isteden for å kritisere. Jeg er faktisk dritt lei av å si til mannen at han ikke kan invitere til konkurranser og brytekamper, for så å bli forbanna fordi støynivået blir for høyt.. Eller la være å lage konkurranser når minsten er verdens dårligste taper, og er dømt til å tape. (Gjerne i situasjoner hvor vi faktisk ikke har tid til furting, og jeg må rydde opp og få med meg en sur og grinete unge hver jævla gang). Når jeg er alene med ungene, er de glade, fornøyde og hører etter. Når mannen er med, er de høylytte, kranglete, sutrer og griner. Tusen ganger bedre å være alene enn å få "hjelp" av mannen, som uansett alltid bare tar med seg eldste og går i forveien. Anonymous poster hash: b96a5...750
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2016 #11 Skrevet 4. oktober 2016 Hva med å gjøre han oppmerksom på det? Film dere en dag mens han er borte så kan han se hvordan familiedynamikken endres når han er der. Vis han hva som er bra med han, og påpek de tingene også, men først og fremst vis han at han skaper mye urolighet og rot for deg. Han kan endre seg. Om han forstår det. Anonymous poster hash: 24272...ca5
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2016 #12 Skrevet 4. oktober 2016 Godt å se at det ikke bare er min familie! Anonymous poster hash: 651f2...b30
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2016 #13 Skrevet 4. oktober 2016 Parterapi. Og et slikt foreldreveiledningskurs. Når du er alene med barna har du tydeligvis rutiner og ting fungerer. Hvorfor har dere ikke samme rutinene når mannen er hjemme? Se også på hvordan du er alene med barna, hvordan han er alene med barna, og hvordan dere er når dere er sammen med barna. Hvor er det det skjærer seg? Anonymous poster hash: f2b87...aed
Gjest Antarctica Skrevet 4. oktober 2016 #14 Skrevet 4. oktober 2016 Parterapi. Og et slikt foreldreveiledningskurs. Når du er alene med barna har du tydeligvis rutiner og ting fungerer. Hvorfor har dere ikke samme rutinene når mannen er hjemme? Se også på hvordan du er alene med barna, hvordan han er alene med barna, og hvordan dere er når dere er sammen med barna. Hvor er det det skjærer seg? Anonymous poster hash: f2b87...aed Dette! Selv om han er mann, kan han klare å lære hvordan man bidrar POSITIVT til samspillet i en familie. Hvis han jevnt over "ødelegger" og saboterer uten å vite det, er han jo ufølsom og lite empatisk.
Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2016 #15 Skrevet 5. oktober 2016 Her funker også ting best når mannen ikke er hjemme. Men det er nok fordi han er mye vekke og jeg å ungene har våres rutiner og regler osv at når samboer er hjemme og blander seg inn osv så blir alt kaos og han roter mer enn han rydder. Ungene er flinkere en han på å rydde. Anonymous poster hash: f7659...c7c
Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2016 #16 Skrevet 5. oktober 2016 Hos oss er det omvendt. Når faren er alene hjemme er det visst bare ro og harmoni, når jeg kommer hjem er det sutring og grining og trassing. Aner ikke hva jeg gjør galt. Anonymous poster hash: a4849...094
Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2016 #17 Skrevet 5. oktober 2016 Hos oss er det omvendt. Når faren er alene hjemme er det visst bare ro og harmoni, når jeg kommer hjem er det sutring og grining og trassing. Aner ikke hva jeg gjør galt. Anonymous poster hash: a4849...094 Sånn er det her også. Anonymous poster hash: 062ed...255
Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2016 #18 Skrevet 5. oktober 2016 Det er faktisk slikt her også. Mannen var borte på kurs en uke, og selv om det betydde at barna måtte tidligere opp og vi faktisk hadde dårligere tid en normalt fungerte alt bedre når det var kun meg og ungene. Men tror faktisk det var på grunn av meg, jeg tok meg mer sammen når alt var avhengig av meg og dermed fungerte ting bedre. Anonymous poster hash: 15ccf...c5f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå