Hvordan vet jeg at jeg er klar for barn?

[Anonym bruker]

Føler det går frem og tilbake hele tiden år etter år. I perioder føler jeg meg tilnærmet klar, også blir jeg usikker igjen og ender med å utsette. Kommer jo til å utsette barn i årevis... Mannen er klar, men jeg er så redd for å angre på det når jeg først har barnet der. Er jo ikke akkurat returrett..

Føler jeg sitter og venter på et sikkert tegn på at jeg er klar. Blææ

Anonymous poster hash: 0a45a...4cd

[Mamma til 2 søte]

Man blir aldri klar 😉 Men tro meg, angre kommer du nok ikke til å gjøre. Noen skulle selvfølgelig ikke hatt barn, men få av de angrer.

[Anonym bruker]

Tror nok ikke at du komme til å angre på å få barn. Det er helt fantastisk

 

Jeg trodde jeg var klar til å få nr.3, men da jeg ble gravid fikk jeg ffullstendig panikk. Klarer ikke engang å skrive hva jeg gikk og håpte på.

 

Jeg kom på ul uten særlig gledesfølelse over den nye graviditeten, gikk ut etter å ha grått gledestårer over å få se min tredje sønn på ul (hadde ingenting med kjønn å gjøre, ble bare plutselig fullstendig forelsket i den lille krabaten som låg der og sprellet i magen).

 

Nå er jeg klar for nr4:D

 

Poenget mitt er at det er vanskelig å vite. Men når du først er gravid "må" du bli klar, og de fleste ser ut til å bli det.

 

Anonymous poster hash: c2343...38b

[Anonym bruker]

Det vet du ikke. Hva tror du vil gjøre det mest lykkelig da? Hva er viktig for deg? Et liv uten barn hvor du kan gjøre hva du vil eller et liv med barn hvor du må planlegge mer, men fortsatt har mange muligheter? I motsetning til hva mange andre sier, så er ikke livet over selv om man får barn. Dessuten blir de voksen en dag og årene går fort. Da vil man kanskje savne den tiden de var så små at man kunne kose med de og de lå trygt og søtt i vugga si.

 

Etter at jeg fikk barn føler jeg livet er blitt mye rikere. Det er helt uforståelig hvordan livet var før vår datter kom inn i bildet.

 

Anonymous poster hash: 2e761...b6d

[Anonym bruker]

Jeg hører til de som ikke har fått et rikere liv etter at jeg fikk barn. Annerledes, ja, men ikke rikere - det er mye jeg savner, og mange ganger jeg har stilt meg spørsmålet om det nå var så lurt å få barn...? Og jeg vet det er flere som har angret, så dette med at man aldri skal kunne angre på å ha fått barn, det stemmer ikke.

 

Du må finne ut hva som er viktig for deg. Er du, som jeg, rett og slett for nysgjerrig til å la være å få barn? Da kan du like gjerne hive deg ut i det, hvis alt ellers er på plass. Men tror du at du kommer til å savne livet ditt så mye at barn blir mer prakk enn glede? La være. Jeg har gode venner som har valgt ikke å få barn, og en ting er sikkert, de har mye kjekkere og mer givende liv enn det jeg har! Men igjen så kommer det an på hva man liker og syns er kjekt.

 

Jeg har hørt at det visstnok tar 20 år fra man har fått barn, til lykkenivået er oppe på samme nivå som det var før man fikk barn. Jeg har ingen kilder på dette, men for min del stemmer det i hvert fall - jeg savner livet mitt, friheten min, det å være min egen person og gjøre hva jeg vil når jeg vil. Og jeg ELSKER barna mine, og er en aktiv og tilstedeværende mor. Men jeg elsket også livet mitt før, og savner det som ikke er lenger.

 

Så du må kjenne etter: Hva betyr mest for deg? Frihet eller barn?

 

Anonymous poster hash: 0face...8ea

[Anonym bruker]

Jeg hører til de som ikke har fått et rikere liv etter at jeg fikk barn. Annerledes, ja, men ikke rikere - det er mye jeg savner, og mange ganger jeg har stilt meg spørsmålet om det nå var så lurt å få barn...? Og jeg vet det er flere som har angret, så dette med at man aldri skal kunne angre på å ha fått barn, det stemmer ikke.

 

Du må finne ut hva som er viktig for deg. Er du, som jeg, rett og slett for nysgjerrig til å la være å få barn? Da kan du like gjerne hive deg ut i det, hvis alt ellers er på plass. Men tror du at du kommer til å savne livet ditt så mye at barn blir mer prakk enn glede? La være. Jeg har gode venner som har valgt ikke å få barn, og en ting er sikkert, de har mye kjekkere og mer givende liv enn det jeg har! Men igjen så kommer det an på hva man liker og syns er kjekt.

 

Jeg har hørt at det visstnok tar 20 år fra man har fått barn, til lykkenivået er oppe på samme nivå som det var før man fikk barn. Jeg har ingen kilder på dette, men for min del stemmer det i hvert fall - jeg savner livet mitt, friheten min, det å være min egen person og gjøre hva jeg vil når jeg vil. Og jeg ELSKER barna mine, og er en aktiv og tilstedeværende mor. Men jeg elsket også livet mitt før, og savner det som ikke er lenger.

 

Så du må kjenne etter: Hva betyr mest for deg? Frihet eller barn?

 

Anonymous poster hash: 0face...8ea

 

Å uff Nå ble jeg bare enda mer usikker. Dette kan jo ikke være noe kjekt for noen

HI

 

Anonymous poster hash: 0a45a...4cd

[Anonym bruker]

Ikke legg din lit til det siste innlegget der! Ja for noen få er det kanskje slik, men i hele min omgangskrets er det ingen som angrer på barna sine, eller som har et vesentlig savn etter livet før barn. Man kan gjøre det meste selv om man har barn, og småbarnsperioden varer kun noen få år, så har man plutselig litt større barn, og det er jammen med fantastisk. 

 

Ja 1-2-3 års alderen er til tider slitsom, men samtidig fantastisk. Babytiden for meg var herlig:) Storbarnstiden er enda bedre.

travelt, men en kjekk tilværelse.

 

De fleste blir aldri 100% klare, og man må liksom bare hoppe i det på et tidspunkt.

I løpet av svangerskapet blir man klar, og når babyen er her så kan man ikke forstå hvorfor man i det hele tatt var usikker:)

Dette tror jeg gjelder for de aller fleste, men så klart for noen så er ikke barn tingen, noen syntes andre ting i livet er viktigere, og det er også greit. Men de vet faktisk ikke hva de går glipp av:)

 

Vi har en liten og to på barneskolen, vi reiser på ferie sammen, til og med storby har vi prøvd:)) Vi har barnevakt innimellom, er ute med venner sammen og hver for oss:) Vi trener begge to et par kvelder i uka hver, begge er trener for fotball/håndballlag. Vi har det travelt, men utrolig koselig. 

 

Og de fantastiske små menneskene vi har fått gleden av å være foreldre til gir oss mer en hva noe annet i livet kunne gitt. Uten tvil. I perioder er det slit, lite søvn, frustrasjon, mye utgifter osv. Men alt i alt er jeg mye mer lykkelig nå enn jeg var før jeg fikk barn:)

Anonymous poster hash: 2361d...a4c