Urenslighet, mister følelser

[Anonym bruker]

Signerer det hele. Og det at HI rett ut har sagt at det ikke blir sex og nærhet, og mannen likevel ikke gidder å gjøre noe for å bidra til at det blir sex i forholdet, kan også bety at han ikke lenger er interessert i HI og tar henne for gitt. Det er liksom ett fett om han får sex eller ikke. Hadde han virkelig satt pris på HI, ville han få panikk og dusjet omså 2-3 ganger daglig for å få seg noe hjemme. Slik jeg ser det, er det ikke så nøye for ham. Og jeg tror også dessverre at mine kommentarer provoserer og gjør at HI går til personangrep fordi hun vet at dette mest sannsynlig blir realiteten.

 

Og det er forståelig at det provoserer Hi, for det trigger trolig hennes frykt. Og det er jo ikke rart, men helt naturlig. Hun er glad i mannen sin, ønsker å holde familien sammen, men ser at følelsene hennes for mannen er i ferd med å forsvinne pga. dette. Da vet hun det samme som folk her har skrevet, men hun er redd for å innrømme det. Og sinne er ofte bare en kamuflasje for frykt.

 

Hvis hun kan få mannen til å innrømme hvorfor han har endret seg så totalt, da er det absolutt håp for dem, hvis han endrer seg og skaffer seg ev. hjelp han trenger. Kanskje parterapi også kunne vært nyttig for dem. Men jeg tviler på at hun får med mannen om hun sier at de må i terapi pga. hans urenslighet. Da må det ev. begrunnes med at de er i ferd med å skli fra hverandre, aldri har sex lenger, mister respekt for hverandre osv.

 

En ting er sikkert, Hi kan ikke redde forholdet om mannen ikke også vil det.

 

Anonymous poster hash: bc71a...6e4

[Gjest Antarctica]

Hvorfor ender ALLE tråder her på DiB i utroskapsdebatter? Hva er det med den seksualfikserte greia her? (Det er som å lese Nettavisen, bare at der ender enhver debatt med islam.)

 

HI, alt er jo utprøvd - unntagen kanskje å løpe etter ham som en mor og spørre "har du tørket deg skikkelig, har du vasket doringen, har du byttet sokker?"

 

Det blir vel neppe bedre om du begynner på den måten. Så emnet er jo utdebattert: du ønsker en høyere standard enn han er villig til å holde. Du må bare finne en måte å leve med det på.

Endret 4. oktober 2016 av Pashla

[Anonym bruker]

Har du en ordentlig kilde til statistikk?

 

Anonymous poster hash: a9063...677

Å få statistikk var det du fikk ut av innlegget...................

 

Anonymous poster hash: 18da3...184

[Anonym bruker]

Hvorfor ender ALLE tråder her på DiB i utroskapsdebatter? Hva er det med den seksualfikserte greia her? (Det er som å lese Nettavisen, bare at der ender enhver debatt med islam.)

 

HI, alt er jo utprøvd - unntagen kanskje å løpe etter ham som en mor og spørre "har du tørket deg skikkelig, har du vasket doringen, har du byttet sokker?"

 

Det blir vel neppe bedre om du begynner på den måten. Så emnet er jo utdebattert: du ønsker en høyere standard enn han er villig til å holde. Du må bare finne en måte å leve med det på.

Takk, du har absolutt et poeng. Jeg får vel bare finne en måte å leve med det på når jeg har forsøkt alt. En siste prat der jeg sier at jeg er i ferd med å miste de gode følelsene for ham kan være verd et forsøk, det har jeg ikke hatt hjerte til å si.

 

Det var ellers en interessant analyse fra dere andre. Grunnen til at div svar her provoserer meg er ikke frykt. Jeg er bare forsynt av de mannevonde og lite konstruktive tilbakemeldingene som ofte gis her inne. Jeg tar ikke til meg råd om at det beste er skilsmisse ut fra så lite info, og takler dårlig argumenter som bygges på at "hvis noen A er B, så må du regne med at så godt som alle A er B". Det blir for dumt. Jeg tror enkelte brukere her har vanskelig bagasje som farger deres syn på livet, og selv om jeg er langt fra naiv, så velger jeg å ikke se så mørkt på ting.

 

DET er det som provoserer meg. At skilsmisse og utroskap nærmest messes om som en slags eneste utvei i svært mange situasjoner.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a9063...677

[Anonym bruker]

Men vil du virkelig leve med bæsj på kanten og i trusa, buser og svette til du vandrer heden??

 

Anonymous poster hash: 5f7b2...5a6

[Anonym bruker]

Jeg har en mild tarmlidelse. Det gjør at jeg noen ganger får nremsespor og noen ganger best på setet. Det er ikke noe jeg kan gjøre noe med annet enn eventuelt å bruke bleier. Det kan jo være mannen til hi har liknende problem uten en gang å vite at det er en sykdom.

 

Anonymous poster hash: f2e74...212

[Anonym bruker]

Jeg har en mild tarmlidelse. Det gjør at jeg noen ganger får nremsespor og noen ganger best på setet. Det er ikke noe jeg kan gjøre noe med annet enn eventuelt å bruke bleier. Det kan jo være mannen til hi har liknende problem uten en gang å vite at det er en sykdom.

 

Anonymous poster hash: f2e74...212

Selv om man har en sykdom evner man å vaske bort bæsj på setet og vaske trusene sine selv, dusje, pille buser i enerom - med tilgjengelig papir osv.

 

Eller går du fra toalettet uten å vaske opp bæsjegriset ditt?

 

 

 

Anonymous poster hash: 5f7b2...5a6

[Anonym bruker]

Jeg har en mild tarmlidelse. Det gjør at jeg noen ganger får nremsespor og noen ganger best på setet. Det er ikke noe jeg kan gjøre noe med annet enn eventuelt å bruke bleier. Det kan jo være mannen til hi har liknende problem uten en gang å vite at det er en sykdom.

 

Anonymous poster hash: f2e74...212

Det kan godt hende. Da blir det i overkant dumt å hive han på huet og ræva ut. Han er en snill mann som ønsker å gjøre alle til lags, det kan godt hende at han ikke legger merke til bremsespor hverken her eller der.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a9063...677

[Anonym bruker]

Men vil du virkelig leve med bæsj på kanten og i trusa, buser og svette til du vandrer heden??

 

Anonymous poster hash: 5f7b2...5a6

Det er såklart ikke optimalt. Men heller det, og at jeg har en snill mann, enn at barna skal ha to hjem fordi han ikke var god nok for meg.

 

Sånn sett hjalp det jo å legge ut denne tråden selv om majoriteten mener skilsmisse og/eller utroskap er uunngåelig. Jeg ser i det minste at jeg ikke er enig med dere.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a9063...677