Dette med evnerike barn

[Anonym bruker]

Det har vært en del fokus på dette de siste årene, men jeg synes det er så vanskelig å få grep på det. Hos noen virker det nesten som en unnskyldning for dårlig oppførsel (og kanskje er det en god unnskyldning, hva vet vel jeg?). Er dette et norsk fenomen, eller er det noe som også debatteres i andre land? Kjenner dere til seriøs forskning på temaet?

 

Anonymous poster hash: a2770...779

[klg,2 boys now:)]

Veldig i vinden over alt nå føler jeg.har en i nære familie som har utnevnt sitt barn til ett evnerikt barn.vi andre tenker vel mere i asbergers spekteret som resten av nettverket rundt,men hun holder fast på sin teori.

Hun har funnet ut at i Danmark blant annet har de egen skoler for disse barna

[Gjest Antarctica]

Det har vært en del fokus på dette de siste årene, men jeg synes det er så vanskelig å få grep på det. Hos noen virker det nesten som en unnskyldning for dårlig oppførsel (og kanskje er det en god unnskyldning, hva vet vel jeg?). Er dette et norsk fenomen, eller er det noe som også debatteres i andre land? Kjenner dere til seriøs forskning på temaet?

 

Anonymous poster hash: a2770...779

Hvis du med "dårlig oppførsel" mener vantrivsel, så kan det jo gå den veien hos noen.

 

Men de fleste evnerike barn har ikke noen fellestrekk mht atferd, de er like forskjellige som andre barn.

 

Det som er "nytt" her er jo at man anerkjenner at de evnerike finnes. (Og det går fint an å være BÅDE evnerik og ha Aspergers...)

[Anonym bruker]

Hvis du med "dårlig oppførsel" mener vantrivsel, så kan det jo gå den veien hos noen.

 

Men de fleste evnerike barn har ikke noen fellestrekk mht atferd, de er like forskjellige som andre barn.

 

Det som er "nytt" her er jo at man anerkjenner at de evnerike finnes. (Og det går fint an å være BÅDE evnerik og ha Aspergers...)

Ja, forstår godt at vantrivsel kan føre til uønsket atferd. Det er tross alt barn vi snakker om, uansett hvor evnerike de er. Men jeg synes hele begrepet er så ullent. Skjønner jo at det ikke er svart hvitt, og heller ikke en "diagnose", men finnes det noe vitenskapelig rundt dette? Noen kriterier? Forskning?

 

Anonymous poster hash: a2770...779

[Gjest Antarctica]

Ja, forstår godt at vantrivsel kan føre til uønsket atferd. Det er tross alt barn vi snakker om, uansett hvor evnerike de er. Men jeg synes hele begrepet er så ullent. Skjønner jo at det ikke er svart hvitt, og heller ikke en "diagnose", men finnes det noe vitenskapelig rundt dette? Noen kriterier? Forskning?

 

Anonymous poster hash: a2770...779

Ja. Søk på forskning.no. En fin artikkel der heter "Det forbudte talent".

 

Det er nemlig et stoooooorr tabuområde omkring det.

[Anonym bruker]

Ja. Søk på forskning.no. En fin artikkel der heter "Det forbudte talent".

 

Det er nemlig et stoooooorr tabuområde omkring det.

Takk! Spennende.

 

 

Anonymous poster hash: a2770...779

[Anonym bruker]

Takk! Spennende.

 

 

Anonymous poster hash: a2770...779

Artikkelen omhandlet mest synsingen og erfaringene til Ystenes. Jeg betviler ikke det han skriver, men skulle ønske det lå ved referanser til forskning.

 

Anonymous poster hash: a2770...779

[Gjest Antarctica]

Artikkelen omhandlet mest synsingen og erfaringene til Ystenes. Jeg betviler ikke det han skriver, men skulle ønske det lå ved referanser til forskning.

 

Anonymous poster hash: a2770...779

Beklager, det er jeg som roter.

Prøv denne: http://www.lykkeligebarn.no

Der henvises det til noen aktuelle bøker.

[Anonym bruker]

Beklager, det er jeg som roter.

Prøv denne: http://www.lykkeligebarn.no

Der henvises det til noen aktuelle bøker.

Takk igjen😊

 

Anonymous poster hash: a2770...779

[Anonym bruker]

Artikkelen omhandlet mest synsingen og erfaringene til Ystenes. Jeg betviler ikke det han skriver, men skulle ønske det lå ved referanser til forskning.

 

Anonymous poster hash: a2770...779

Idsøe og Skogen har forsket på dette. Tror de har skrevet en bok også.

 

 

Anonymous poster hash: 8dfc6...739

[Anonym bruker]

Det kan godt være disse barna er spesielt smarte, men håper ikke foreldrene til disse barna glemmer å oppdra dem for det.. Kjenner noen som har et såkalt evnerikt barn, og hun er forferdelig veslevoksen og frekk. Tror hun kan en masse vanskelige "voksen- ord", men bruker de helt feil.. Blir hun snakket til sitter hun og sutrer og skriker. Foreldrene unnskylder det med at sånn er evnerike barn; dersom ting ikke blir slik de hadde tenkt er det helt krise..

 

OK, så de trenger tydeligvis ikke oppdragelse..

 

Anonymous poster hash: 99008...208

[Anonym bruker]

Min datter er det man kaller evnerik. Hun har tatt tester og har tilrettelagt undervisning i skolen. Hun har også hatt noen sosiale utfordringer (gått på at hun har slitt med jevnaldrende og trukket mer mot eldre barn og voksne).

Utover det er hun som alle andre. Hun er verken frekkere, mer uoppdragen eller har en adferd som hemmer henne.

 

Anonymous poster hash: 8eb68...f06

[Anonym bruker]

En unge i klassen har en del atferdsvansker. Helt på lik linje ned andre faglig. Ble testet av ppt med normale evner.

 

Reiste til psykologen fra lykkeligebarn. Fikk også der normale resultat, men de mente han ikke viste evnene sine på tester.. Så nå mener foreldrene at han er særlihøg evnerik, uten at dette vises på skolen eller tester.

 

Mistet all respekt for Lundegren d

 

 

 

Anonymous poster hash: a088f...2cf

[Anonym bruker]

Ja, forstår godt at vantrivsel kan føre til uønsket atferd. Det er tross alt barn vi snakker om, uansett hvor evnerike de er. Men jeg synes hele begrepet er så ullent. Skjønner jo at det ikke er svart hvitt, og heller ikke en "diagnose", men finnes det noe vitenskapelig rundt dette? Noen kriterier? Forskning?Anonymous poster hash: a2770...779

Kriteriene er vel i de fleste tilfeller IQ mer enn 2 standardavvik over snitt. Noen opererer med enda høyere snitt.

 

Anonymous poster hash: 0cd91...675

[Anonym bruker]

Evnerike barn klarer fint å ta til seg normal oppdragelse også - men ikke alle foreldre tenker på å oppdra de supersmarte prinsessene og prinsene sine - de må jo pakkes inn i bomull og få spesialbehandling. Dessverre gjelder det ikke bare mange foreldre til evnerike barn, men en del foreldre generelt

 

Når det er sagt.. Spesielt når det gjelder i skolesammenheng (og ikke bare ift normal høflighet ovenfor både barn og voksne), så er det ikke rart om evnerike barn er urolige, sliter med konsentrasjon eller blir frustrerte. Barna ønsker å lære! - tenk så drittkjedelig det må være å sitte å glo hele dagen uten å få utfordringer å bryne seg på. De VIL mestre, lære, utvikle seg... Og få skoler er flinke nok til å tilrettelegge slik at de kan det.

 

Mannen min er "evnerik" (sorry, jeg synes ordet er merkelig, vi bruker det aldri selv..), og selvom jeg også er intelligent merker jeg stor forskjell på oss. Han må lære og utforske alt mulig hele tiden, bytter prosjekt og tema like ofte som jeg bytter sokker... Sliter med søvn fordi han begynner å tenke på noe og må lese, finne ut av ting etc.. Sosialt er han veldig flink utad, men egentlig kjeder han seg fort med "lette" hverdagssamtaler, og blir frustrert av personer som virker lite intelligente. Jeg ser at det faktisk er slitsomt for han, han klarer ikke å "skru av" eller koble skikkelig ut.. Etter at vi ble sammen har jeg dermed begynt å sette pris på min egen evne til å legge hodet på puta og sovne tvert

 

Så jeg forstår at disse barna kan få atferdsvansker. Ikke fordi de ikke kan få oppdragelse og lære hvordan man oppfører seg, som alle andre barn, men fordi de ikke er tilfreds..

 

Anonymous poster hash: 40565...620

[Gjest Antarctica]

En unge i klassen har en del atferdsvansker. Helt på lik linje ned andre faglig. Ble testet av ppt med normale evner.

 

Reiste til psykologen fra lykkeligebarn. Fikk også der normale resultat, men de mente han ikke viste evnene sine på tester.. Så nå mener foreldrene at han er særlihøg evnerik, uten at dette vises på skolen eller tester.

 

Mistet all respekt for Lundegren d

 

 

 

Anonymous poster hash: a088f...2cf

 

Bra du kan kikke inni huet hans da. Så kanskje du kan se hva som gjør ham urolig.

[Anonym bruker]

Det spørs hva som menes med "evnerik"

 

Jeg hadde nok blitt karakterisert som det. Lærte meg å lese av meg selv da jeg var 4 år, og jeg har klart Mensatesten (tok den diagnostiske på hjemmesiden deres) Jeg fikk bare 5ere og 6ere uten særlig innsats, kun skippertaksmetoden. Fikk blant annet 6 i 2MX. Fulgte samme oppskrift på universitetet og kom meg gjennom mastergrad i språkfag med B i snitt.

 

Men jeg virker nok ikke spesielt smart på folk rundt meg. Jeg har alltid vært ganske usikker og vinglete og et følelsesmenneske. Jeg endte opp med å jobbe med noe helt annet enn jeg studerte, en jobb som ikke egentlig krever høyere utdanning og med relativt lav lønn. Og jeg er ikke spesielt flink til å snakke for meg eller høres smart ut.

 

Jeg kjenner mange mennesker som har lavere IQ enn meg og som ikke reflekterer eller tenker over ting jeg tenker over, men som likevel har kommet lenger i livet. Mer suksess, mer makt/ansvar, viktigere jobber med mer innflytelse osv.

 

Kollegene mine ser på det jeg synes er kjedelige TV-serier mens jeg foretrekker interessante og inngående dokumentarer om internasjonal politikk, samfunnsøkonomi, teknologi og lignende.

 

Mannnen min er intelligent og reflektert. Men han har lavere IQ enn meg. Ca. 130 (så en del over snittet) og han er ikke spesielt flink i matte. Men han er ikke et følelsesmenneske eller vinglete, og har en interessant og spennende jobb der han har mye innflytelse og får jobber med sin spisskompetanse. På skolen fikk han vel 4 i snitt..

 

Konklusjonen min er at å være "evnerik" eller å ta ting raskt som barn ikke nødvendigvis gjør at man når så langt som voksen.

 

Det er en interessant TED-talk som handler om hvilke barn som gjør det best som voksne, og det er de som har personlighetstrekket persistence. Det tror jeg på. Jeg har ikke noe særlig av det selv. Mannen min har en god del.

 

Og overalt ser man at det å stå på og jobbe med noe over lang tid gir avkastning. De i klassen min som kom inn på medisinutdanningen for eksempel, var ikke de smarteste (i betydningen at de forsto avanserte prosesser, klarte å tenke utenfor boksen eller tok ting lettest), men de var de som var mest selvdisiplinerte. De satt med leksene i friminuttene og i store deler av fritida si.

 

Jeg ble fortalt som liten at de smarte ble leger og jurister, men jeg vil vel i dag heller si at de som er pliktoppfyllende og står på gjerne er de som får den slags jobber, men også de som når langt i andre jobber.

 

Barna mine viser også tegn til høy intelligens. Men jeg er veldig bevisst på å støtte opp om de viktige tingene. Å lære dem å være empatiske, sympatiske, å komme overens med andre mennesker og å være hyggelig og å ha det bra er det viktigste. Barna mine har enda ikke nådd skolealder, og jeg gruer meg litt til det fordi jeg mener norsk skole dyrker middelmådigheten og generelt er dårlig. Men mannen min mener at det har verdi å gå på skole med de som bor i nabolaget og å lære seg å omgås alle mennesker og det tror jeg han har rett i.

 

Anonymous poster hash: f36bf...9a1

[Anonym bruker]

Evnerike barn klarer fint å ta til seg normal oppdragelse også - men ikke alle foreldre tenker på å oppdra de supersmarte prinsessene og prinsene sine - de må jo pakkes inn i bomull og få spesialbehandling. Dessverre gjelder det ikke bare mange foreldre til evnerike barn, men en del foreldre generelt

 

Når det er sagt.. Spesielt når det gjelder i skolesammenheng (og ikke bare ift normal høflighet ovenfor både barn og voksne), så er det ikke rart om evnerike barn er urolige, sliter med konsentrasjon eller blir frustrerte. Barna ønsker å lære! - tenk så drittkjedelig det må være å sitte å glo hele dagen uten å få utfordringer å bryne seg på. De VIL mestre, lære, utvikle seg... Og få skoler er flinke nok til å tilrettelegge slik at de kan det.

 

Mannen min er "evnerik" (sorry, jeg synes ordet er merkelig, vi bruker det aldri selv..), og selvom jeg også er intelligent merker jeg stor forskjell på oss. Han må lære og utforske alt mulig hele tiden, bytter prosjekt og tema like ofte som jeg bytter sokker... Sliter med søvn fordi han begynner å tenke på noe og må lese, finne ut av ting etc.. Sosialt er han veldig flink utad, men egentlig kjeder han seg fort med "lette" hverdagssamtaler, og blir frustrert av personer som virker lite intelligente. Jeg ser at det faktisk er slitsomt for han, han klarer ikke å "skru av" eller koble skikkelig ut.. Etter at vi ble sammen har jeg dermed begynt å sette pris på min egen evne til å legge hodet på puta og sovne tvert

 

Så jeg forstår at disse barna kan få atferdsvansker. Ikke fordi de ikke kan få oppdragelse og lære hvordan man oppfører seg, som alle andre barn, men fordi de ikke er tilfreds..

 

Anonymous poster hash: 40565...620

 

Beskrivelsen av mannen din passer meg på en prikk, men jeg er diagnostisert med ADHD da...

Måtte gjennom to runder med tester da jeg først var for intelligent til å kunne ha ADHD ifølge psykologen.. jeg er likevel langt fra noe Geni!

 

 

Anonymous poster hash: 2be67...80a

[Anonym bruker]

Synd at folk føler sånn skam over dette.

 

Jeg var som du, lærte meg selv å lese før 4-årsdagen, gled igjennom skoler og universitet med ett og annet skippertak, og endte med A på mastergraden min.

 

Men jeg har ikke på noe tidspunkt følt meg mindreverdig i forhold til de stae og pliktoppfyllende. For tross alt - når noe endelig fenget meg - ble jeg oppslukt av det og grov meg dypt ned i det. Flow-opplevelsen er vital for all læring.

 

Og jeg har aldri latt meg forlede til å tro at man får lavere EQ desto høyere IQ man har. Det er "Rain Man"-myten. Selvsagt er evnerike barn sosialt begavet. Å lære fort er deres gebet, og sosiale mekanismer er ikke vanskeligere å lære enn ligninger eller fremmedspråk. Men vi blir tutet ørene fulle av "høy intelligens går hånd i hånd med sosiale vansker". Det er ikke sant, men de som har lavere intelligens trøster seg med det.

 

Anonymous poster hash: fb77e...286

[Anonym bruker]

Beskrivelsen av mannen din passer meg på en prikk, men jeg er diagnostisert med ADHD da...

Måtte gjennom to runder med tester da jeg først var for intelligent til å kunne ha ADHD ifølge psykologen.. jeg er likevel langt fra noe Geni!

 

 

Anonymous poster hash: 2be67...80a

Evnenivå er ikke et eksklusjonskriterie for ADHD. Jeg jobber innefor feltet, en av jentene jeg har testet skårte over 140 på evnetesten og er nå diagnostisert med ADHD.

 

 

Anonymous poster hash: 8dfc6...739

[Anonym bruker]

Synd at folk føler sånn skam over dette.

 

Jeg var som du, lærte meg selv å lese før 4-årsdagen, gled igjennom skoler og universitet med ett og annet skippertak, og endte med A på mastergraden min.

 

Men jeg har ikke på noe tidspunkt følt meg mindreverdig i forhold til de stae og pliktoppfyllende. For tross alt - når noe endelig fenget meg - ble jeg oppslukt av det og grov meg dypt ned i det. Flow-opplevelsen er vital for all læring.

 

Og jeg har aldri latt meg forlede til å tro at man får lavere EQ desto høyere IQ man har. Det er "Rain Man"-myten. Selvsagt er evnerike barn sosialt begavet. Å lære fort er deres gebet, og sosiale mekanismer er ikke vanskeligere å lære enn ligninger eller fremmedspråk. Men vi blir tutet ørene fulle av "høy intelligens går hånd i hånd med sosiale vansker". Det er ikke sant, men de som har lavere intelligens trøster seg med det.

 

Anonymous poster hash: fb77e...286

Vittig at de med lavere intelligens har klart å overbevise store deler ab befolkningen med denne løgnen 🙈

 

Anonymous poster hash: e1419...4f8

[Anonym bruker]

Vittig at de med lavere intelligens har klart å overbevise store deler ab befolkningen med denne løgnen 🙈

 

Anonymous poster hash: e1419...4f8

Neida, bare i egen rekker. Og siden atferd på skolen ofte kommer pga kjedsomhet, er dette "bevis". Da MÅ det være sant!

 

 

 

Anonymous poster hash: d64e3...7c8

[Anonym bruker]

Vittig at de med lavere intelligens har klart å overbevise store deler ab befolkningen med denne løgnen 🙈

 

Anonymous poster hash: e1419...4f8

Ja, Norge er kjent som landet der misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften. Så det er kanskje ikke så merkelig.

 

Anonymous poster hash: fb77e...286

[Anonym bruker]

Ab080a: ja jeg har lurt på om han har ADHD i tillegg, prøvd å nevne det for han noen ganger men han kommer aldri til å oppsøke noen lege for diagnotisering :-)

 

men, selv har jeg 130 i IQ, og mannen ligger noen (gode) hakk over meg 😜 han er i tillegg veldig flink i matte og typiske realfag, it/programmering etc.. jeg faller av lasset lenge før han syns en problemstilling er vanskelig.. 😳

 

Anonymous poster hash: 40565...620