hjelp meg å tenke klart, samlivsbrudd

[Anonym bruker]

Samboer har vært utro og vi skal flytte fra hverandre. Sitter igjen med følelsen av at det er JEG som splitter familien

Kan noen si meg hvordan det gikk ift barna og samlivsbrudd? Tok de det tungt?

Jeg klarer meg ok, men blir vanskeligere økonomisk.

 

Noen trøstende ord?

Har man krav på økonomisk hjelp i en overgangsfase?

Vi har to felles barn. Leier bare sammen, så blir ikke noe styr med å selge/kjøpe ut.

 

Anonymous poster hash: b3102...c02

[Magia]

Jeg gikk fra min samboer for over to år siden nå, og vår sønn tok det veldig tungt. Han hadde mye aggresjon og tydelige vansker med å tilpasse seg situasjonen hele det første året. Nå går det bedre, men det var beintøft en stund! En ting som hjalp var å snakke om det. Lytt til barna og gi dem språk for å kunne fortelle om opplevelsene sine.

 

Økonomisk kan det være at du kan få støtte fra NAV. Overgangsstønad får du om du har barna mer enn far og er i aktivitet (minst 50% jobb eller studier). Du kan også få hjelp med barnehage/SFO-regningen og dobbel barnetrygd. Du kan søke om dette så snart du har registrert adresse et annet sted enn sammen med eksen. Dere må ha skriftlig avtale på samvær også, og det tar dere gjennom familiekontoret.

 

Det verste med brudd er at det blir et helt nytt liv for alle. Drømmen om framtida blir knust og man må som forelder både bearbeide sin egen sorg og ta hånd om barn som har sin sorg som de trenger hjelp og støtte til å komme gjennom. Det er beintøft uansett hvem som har "skyld" i bruddet.

 

Sender en god klem!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Frykter at eldste vil ta det tungt. Er bare 4 år.

 

 

Anonymous poster hash: b3102...c02

[Anonym bruker]

Vårt barn var 4 år da vi gikk fra hverandre, et drøyt år siden nå. Lite kontakt med far pga psykisk sykdom. Det hadde vært høyt konfliktnivået før vi flyttet og en syk far som jeg forsøkte å skjerme barnet i størst mulig grad (alkohol/pillemisbruk og sengeliggende i uker/mnd).

Til å begynne med tror jeg barnet tenkte på det som en hyttetur og ble nok lei seg da barnet skjønte vi ikke skulle hjem.

Barnet begynte også å tisse seg ut på nettene igjen, måtte begynne med nattbleie igjen etter å ha vært tørr i halvannet år.. tydelig stresset pga situasjonen.

Jeg merker stor endring i barnet nå. Fortsatt lite samvær med far, men et tryggere barn og fornøyd. Vant til at slik er det..

Tvi tvi!

 

 

Anonymous poster hash: e31b7...6ad