Hva kan jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Har en datter på 7 år. Hun er på den ene siden utrolig snill, omtenksom og ikke minst veldig kosete og kjærlig. På den andre siden er hun skikkelig hissig og blir ekstremt lei seg for ingenting.

 

Det er episoder med venner hvor hun blir så sint at hun dytter eller i et par ekstreme tilfeller har slått. Mye intriger med jentene på skolen, dette gjelder alle jentene, ikke bare min, men det påvirker henne desto mer. Opplever at hun har mange og leke med, både på skolen og fritiden. Til tross for dette kommer hun med utsagn som: jeg har ingen ekte venner. Hun klarer ikke ta ansvar for de situasjonene hun utagerer, men sier da: det var hennes feil, hun gjorde meg så sint etc. Dette er stort sett gjennomgående for alle situasjoner hvor hun blir provosert og utagerer.

 

Hun blir frustrert med leksene og kaster de ofte veggemellom før hun i det hele tatt har begynt. Tårene spruter og hun skriker at hun ikke forstår noenting. Når hun får hjelp til hvordan oppgavene løses klarer hun det på kort tid. Så det er absolutt ingenting galt med evnen, men innstillingen. Der og da hjelper det ikke å minne henne på hvor fint det gikk sist. Hun er overbevist om at hun ikke evner.

 

Hun er ekstremt konkurrerende med storesøster, prøver å styre hva/hvordan storesøster skal gjøre ting, eks: de skal ut og leke og søsteren er klar, men lillesøster er ikke klar enda og går fullstendig bananas og gråter fordi søsteren skal gå ut i forveien. Og sånn er det med det meste; hvem som sitter hvor i bilen, hvem som dusjer først, fordeling av drikke/mat, ekstremt opptatt av at alt skal være likt. Og når hun blir lei seg for disse tingene så er det sååå synd på henne og livet hennes er forferdelig urettferdig.

 

Noen ganger låser hun seg fullstendig i slike anfall med gråt/sinne og jeg klarer ikke helt å håndtere det på riktig måte. Hun kan hylgråte fordi en cardigan ikke henger riktig over t-skjorta. Jeg klarer ikke ta det seriøst og til slutt ender det ofte med at jeg avviser henne/blir sint. Som selvfølgelig ikke er riktig. Vet bare ikke hva jeg skal gjøre!!!

Når vi snakker om slike situasjoner i ettertid er hun full av anger og sier ting som: det hadde vært bedre om jeg ikke var født. Det er jo helt hjerteskjærende.

 

Hvordan skal jeg takle dette? Jeg trenger virkelig noen gode innspill.

 

Hilsen fortvilet mamma

Anonymous poster hash: 765de...5b3

[SuperFries]

Når startet dette, og hvordan har du taklet det tidligere?

[Anonym bruker]

Når startet dette, og hvordan har du taklet det tidligere?

Hun har alltid vært sånn mer eller mindre. Men da hun var mindre ble det nok i større grad "akseptert" som trass, vanskeligheter med å formulere seg osv. Har alltid prøvd å få henne til å føle seg sett, og ha forståelse for at hun er lei seg. Men det tar mer overhånd nå enn det har gjort og hun setter jo nå veldig godt ord på følelsene sine.

 

Anonymous poster hash: 765de...5b3

[SuperFries]

Men kjære deg. Du sier din datter slår andre barn. Har dere ikke reagert sterkt på det? Det virker åpenbart på meg at dere har oversett dette over flere år. Dere ville ikke innse at dere ikke hadde kontrollen over egen datter? Det er selvsagt ikke ok at hun reagerer slik. De vennene hun har nå, vil etterhvert trekke seg unna. Ingen orker å være rundt slikt drama, spesielt ikke når man kan risikere å bli slått. Dere må snakke med helsesøster på skolen, og høre hvor dere kan få hjelp.

[Gjest Antarctica]

Tror dere trenger hjelp. Hennes impulskontroll er ikke adekvat for alderen. Og hennes forsøk på å styre verden (hva søsteren skal gjøre, hvem som sitter hvor i bilen osv) er kanskje symptom på noe mer enn bare "sjefete væremåte." Det virker som om hele hennes verden er ukontrollerbar og uforutsigbar, og da blir det slitsomt å være barn....

[Anonym bruker]

Men kjære deg. Du sier din datter slår andre barn. Har dere ikke reagert sterkt på det? Det virker åpenbart på meg at dere har oversett dette over flere år. Dere ville ikke innse at dere ikke hadde kontrollen over egen datter? Det er selvsagt ikke ok at hun reagerer slik. De vennene hun har nå, vil etterhvert trekke seg unna. Ingen orker å være rundt slikt drama, spesielt ikke når man kan risikere å bli slått. Dere må snakke med helsesøster på skolen, og høre hvor dere kan få hjelp.

Nei, hun slår ikke som i det skjer hele tiden. Dette har vært ved maks to anledninger hvor andre barn først har dyttet/sparket/lugget. Og ja hun har fått kraftige reaksjoner på at hun da har tatt igjen i stedet for å fjerne seg fra situasjonen og si fra til en voksen.

Og nei vi har ikke mistet kontrollen over henne. Men jeg ser av utviklingen at jeg må finne riktig måte og møte henne på. Få henne til å føle seg sett, hjelpe henne og forstå at hun mestrer. For jeg mistenker at selvfølelse/selvbilde ikke er godt. Og som sagt i HI så er hun stort sett en veldig god jente med gode skussmål fra lærere og sfo.

 

Anonymous poster hash: 765de...5b3

[Anonym bruker]

Tror dere trenger hjelp. Hennes impulskontroll er ikke adekvat for alderen. Og hennes forsøk på å styre verden (hva søsteren skal gjøre, hvem som sitter hvor i bilen osv) er kanskje symptom på noe mer enn bare "sjefete væremåte." Det virker som om hele hennes verden er ukontrollerbar og uforutsigbar, og da blir det slitsomt å være barn....

Ja, det er nettopp dette som bekymrer meg. Hvordan hun vil bestemme hva som skal skje/gjøres. Derfor jeg håpet på noen gode råd. Vi snakket sist om det i dag at søsteren må få lov å gå ut i forveien. Hun skjønner det når vi snakker om det utenom, men midt i situasjonen så mister hun overblikk. Tenker også at hun må ha det vanskelig/vondt når livet blir så vanskelig for henne.

 

Anonymous poster hash: 765de...5b3

[Iiiiik]

Det høres ut som om hun har både reguleringsvansker, vansker med å se seg selv utenfra og andre innenfra og problemer med impulskontroll. Som du sier selv - dette er innenfor det normale hos mindre barn, men nå som hun er 7 burde hun ha lært seg det i større grad. Jeg ville lagt vekt på samtaler i rolige stunder. En god leveregel er at det er i fredstid man ruster opp til krig. I stedet blir det i praksis ofte slik at man verner om de rolige stundene i altfor stor grad, altså at man lar være å snakke om det vanskelige i frykt for å lage enda en tilspisset situasjon. Å lese om hvordan andre løser vansker, og deretter snakke om det, kan skape tilstrekkelig avstand. Det samme kan gjelde å se noe på TV. Anbefaler også "Psykologisk førstehjelp" som verktøy. http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Psykologisk-foerstehjelp-for-barn-og-ungdom

[Iiiiik]

 

Ja, det er nettopp dette som bekymrer meg. Hvordan hun vil bestemme hva som skal skje/gjøres. Derfor jeg håpet på noen gode råd. Vi snakket sist om det i dag at søsteren må få lov å gå ut i forveien. Hun skjønner det når vi snakker om det utenom, men midt i situasjonen så mister hun overblikk. Tenker også at hun må ha det vanskelig/vondt når livet blir så vanskelig for henne.

 

Anonymous poster hash: 765de...5b3

 

Klart hun har det vondt, og hun får det mer vondt av å stadig havne i vanskelige situasjoner. Det kan hende dere ikke klarer å snu dette selv. Du kan sjekke om det finnes psykologer tilknyttet helsestasjonen i deres kommune, de har ofte lav ventetid og lav terskel for å hjelpe til. 

[Anonym bruker]

Det høres ut som om hun har både reguleringsvansker, vansker med å se seg selv utenfra og andre innenfra og problemer med impulskontroll. Som du sier selv - dette er innenfor det normale hos mindre barn, men nå som hun er 7 burde hun ha lært seg det i større grad. Jeg ville lagt vekt på samtaler i rolige stunder. En god leveregel er at det er i fredstid man ruster opp til krig. I stedet blir det i praksis ofte slik at man verner om de rolige stundene i altfor stor grad, altså at man lar være å snakke om det vanskelige i frykt for å lage enda en tilspisset situasjon. Å lese om hvordan andre løser vansker, og deretter snakke om det, kan skape tilstrekkelig avstand. Det samme kan gjelde å se noe på TV. Anbefaler også "Psykologisk førstehjelp" som verktøy. http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Psykologisk-foerstehjelp-for-barn-og-ungdom

Takk for godt svar!

 

Anonymous poster hash: 765de...5b3