Samvær

[Anonym bruker]

Vi har en pappa som har samvær med barna alt etter hva som passer han.

Lover de ferier og samvær. Blir avlyst med en gang det skjer noe annet spennende.

Hvor ærlig skal jeg være med barna? Har hendt at han har skyldt på meg når det er han som avlyser. Kan jeg si at pappa syntes det var mer riktig å gå på fest enn å være med dere?

Alltid jeg som får jobben med å si at det er avlyst. Da blir det på en måte min feil. Det er jeg lei av.

 

Anonymous poster hash: fe9bf...6ec

[Anonym bruker]

De eneste det vil gå ut over er barna. Svelg kamelene, det vil komme en tid der barna vil forstå hva som har blitt gjort og sagt.

 

Anonymous poster hash: 89b3e...7c0

[Anonym bruker]

Det der er vanskelig, men du skal ikke påta deg skylden. Så får du heller si noe slikt som at "Nå ringte pappa, og han kan ikke likevel denne gangen." Når de spør hvorfor kan du henvise til faren. "Det får du spørre ham om." Men selvfølgelig ikke i et stygt tonefall. De blir jo sikkert lei seg - men det ville de jo bli uansett grunn og så får han rote seg ut av det selv. Om han direkte lyver og gir deg skylden kan du være ærlig med barna og si at det ikke er sant. Etterhvert skjønner de nok tegningen. Men det er stadig viktig ikke å snakke stygt om ham, selvom han ikke er grei med deg og dem.

 

Anonymous poster hash: 3c811...807

[Anonym bruker]

Slik har det vært her også. Om faren kun har sagt ting til meg har jeg ofte ikke sagt noe til ungene for jeg vet jo at som oftes avlyser han. Da er det greiest om ungene ikke vet om det.

Men det er fryktelig kjedelig å være den som er der når far avlyser. Det er ikke lett å se skuffelsen til barna, eller ikke kunne si egentlig hvorfor pappa ikke kommer eller avlyse noe de har gledet seg til. Ordet kanskje ble redningen her i huset. Når ungee kom og fortalte om noe pappa sa de skulle, så gjentok jeg oft det de sa men la inn ordet kanskje. Etter endel ganger la de selv inn ordet kanskje når de fortalte meg ting, og jeg så i takt med dette at skuffelsen ikke ble like stor.

 

Nå er de litt eldre så vi kan snakke sammen på en litt anderledes måte, men jeg vegrer mine ord enda.

 

Anonymous poster hash: 6b5ac...f65

[Anonym bruker]

Takk for gode svar.

Ikke noe gøy å se skuffelsen i ansiktene, heldigvis går det fort over. Vi finner alltid på noe koselig i stedenfor.

 

Anonymous poster hash: fe9bf...6ec

[Gjest Antarctica]

La være å love noe. Prøv heller å venne dem til en hverdag der de ikke går og venter på ham. Kanskje kan et pappabesøk bli en bonus.