Gi opp drømmene mine pga barna?

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn tidlig (ble gravid da jeg var 21). Det var ikke planlagt, men jeg kan jo ikke si at jeg angrer på at jeg har fått barna mine. De betyr alt for meg og gir meg mye glede.

Samtidig er jeg av og til misunnelig på de som gjør de tingene jeg drømte om.

Jeg drømte blant annet om å studere i utlandet, reise jorda rundt mm.

Jeg kunne virkelig tenkt meg å bo i utlandet, å oppleve mange ulike ting.

Men nå har jeg da to barn der det eldste går på skolen. Da jeg var barn flyttet vi en del (innen Norge). Det i tillegg til det at jeg ble mobbet en del på den ene barneskolen jeg gikk på gjorde at jeg aldri var del av en vennegjeng. Jeg ser stadig folk snakke om vennegjengen. Jeg skulle også ønske jeg hadde det. Så derfor tenker jeg at vi bør bli boende her vi bor slik at barna får oppleve å bli del av en vennegjeng.

Så da tenker jeg at det er dårlig gjort mot dem å flytte rundt i verden med de. Er det ikke det?

En annen ting er jo hvordan jeg praktisk skulle gjort ting. Toget er jo gått for å studere i utlandet.

Så skal jeg bare prøve å få disse tankene bort? Finne meg andre ting å drømme om?

 

Anonymous poster hash: bc43b...737

[Anonym bruker]

Ja, du bør finne andre ting å drømme om. Jeg flyttet også flere ganger i oppveksten og har få venner i voksen alder, ingen vennegjeng her, nei.

 

Anonymous poster hash: 1b80c...d1a

[Anonym bruker]

Reis heller bort i ferier. Det finnes rimelige feriehus/leiligheter til leie hvor som helst i verden. Det blir selvfølgelig ikke det samme som å BO i utlandet, men om du har anledning til å være et sted i en tre-fire uker, så er jo det en fin måte å "oppleve verden" på uten at det går på bekostning av barna dine.

 

Anonymous poster hash: 98ef5...a04

[Anonym bruker]

Du trenger da ikke å gi opp drømmene dine, bare utsett dem litt.
Du var veldig ung når du ble mor, du vil ikke være for gammel for å oppleve drømmene dine når barna er ute av huset.

Anonymous poster hash: 48aa2...c0f

[Anonym bruker]

Vel, jeg gikk på i samme klasse i 9 år. Har ingen "vennegjeng", men mange venner fra forskjellige epoker i livet. Kanskje fordi jeg tok vgs i en annen by, men kanskje hadde det uansett blitt slik.

 

Kan du ikke jobbe i utlandet et år da, om det er mulig. Det kan jo være et eventyr for hele familien det.

Anonymous poster hash: adbba...60a

[Anonym bruker]

Mine beste venner er ikke fra barneskolen.

 

Anonymous poster hash: d1087...49b

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal legge bort den drømmen. La barna dine få skikkelige røtter.

 

Anonymous poster hash: 576a3...7d0

[Surogvanskelig]

Jeg synes du skal legge bort den drømmen. La barna dine få skikkelige røtter.

 

Anonymous poster hash: 576a3...7d0

Mennesker har ikke røtter, mennesker har føtter

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp uten å flytte, reiste verden rundt, studerte i utlandet og alt det der.

 

Har allikevel ingen venner fra oppveksten.

 

Du ser verden litt svart-hvitt. Du tror at din opplevelse er helt overførbar til dine barn, men det er den ikke!

 

Anonymous poster hash: 618d4...6e6

[Anonym bruker]

Reis med barna i ferier. Jeg er som deg, jeg skulle studere i utlandet, reise jorden rundt, og skulle aldri få barn. Men ble gravid på prevensjon i ung alder, og fikk 2 barn. Og vi reiser, vi har vært på interrail, og reiser rundt overalt. Og jeg er fortsatt relativ ung, da barna er voksne, og da kan jeg både bo i utlandet, reise jorden rundt. Jeg kan fint studere noe og.

Anonymous poster hash: 31ad6...97c

[Superdolly]

Det er de færreste som beholder barndomsvennene som sin voksne vennegjeng. Det er veldig vanlig at barndomsvenner skiller lag på et eller annet vis. Man vokser fra hverandre, man flytter til forskjellige steder for å studere ulike ting, man utvikler seg ulikt og finner nye venner som man passer bedre sammen med. Man får jobb på ulike steder når man er ferdigutdannet.

 

Jeg flyttet aldri som barn. Jeg har så vidt litt kontakt med to av mine barndomsvenner. Litt kontakt betyr at vi er venner på Facebook og at vi sendte hverandre julekort den gangen man sendte 40-50 julekort i desember.

 

Jeg har en vennegjeng. Alle vennene mine er folk jeg har blitt kjent med i voksen alder. Noen av dem er min manns venner. Andre er naboer eller folk jeg har blitt kjent med på ulikt vis: Gjennom barna, gjennom hobby eller gjennom jobb.

 

Poenget mitt er at du ikke må generalisere så veldig at du tror at bare dine barn får bo på ett sted gjennom hele sin barndom og ungdom, så kommer de til å ende opp med det du savner: En vennegjeng i voksen alder. For det er ikke sånn det funker.

[Anonym bruker]

Jeg tenker du kanskje blr legge bort drømmene dine og lage deg nye drømmer. Drømmer som er mer realistiske iforhold til livssituasjonen din, og det kan faktisk bli bedre drømmer enn hva du hadde.

 

Du har forholdsvis små barn nå, men det er mange drømmer som er mulige å realisere etterhvert. Bo ett år i utlandet om det er for å jobbe eller studere er fult mulig, om dere som familie går inn for det, men da bør hele familien være med på dette. Det blr også være gjennomtenkt iforhold til skole. Jeg tenker det er lettere å gjennomføre når ungene går på barneskolen enn på ungdomskolen osv.

 

Reise er fult mulig med barn, men det blir en annen form for reising. Jeg og min mann har barn på hveer vår kant og vi kan igrunn sjelden reise med de sammen, for interessene deres er totalt ulike. Med mine unger så kan vi ta en storbyferie, gå på museer, butikker, vandre gatelangs i timesvis. De syns igrunn det er mer stas å ta ting som det kommer, enn å ha mange planer. Min manns barn skal ha fullstappet program og det må være action hele tiden. Ta en kakao på en kafe er så kjedelig. Middag skal helst spises i hpnden på vei fra den ene tingen til den andre.

Så det er lurt å finne ut hva der som familie liker og kan gjøre sammen, utifra det kan dere lage mange drømmer som dere kan realisere.

 

Anonymous poster hash: 4bf90...6db

[Gjest Pusikatt]

Det hun over her sa. Jeg hadde også drømmer. Men de ble ingenting av på grunn av barn. Etterhvert har det dukket opp nye drømmer, og DE er jeg i ferd med å realisere nå. Vi reiser mye i ferier, men det er fordi ungene er blitt store og økonomien bedre.

Jeg har andre lyster og ønsker nå, og realiserer dem via jobb og fritid.

Ting går seg til!! Slapp av :-)

Tenk deg at du skal leve til du er 80 år feks. Hvor gammel er du nå? Hvor mange år har du igjen? Sikkert maaaange! Det kommer mange drømmer opp gjennom livet, man har bare litt stillstand en liten periode mens barna er små.

[Anonym bruker]

Finn måter å realisere drømmene dine på, nå eller senere eller på alternative måter. Jeg synes ikke du skal begrense deg, dette vil heller berike ditt og barnas liv.

 

Anonymous poster hash: 96bcf...8f0

[Anonym bruker]

Har hatt det likt som deg, men du (som meg) bør skaffe nye drømmer. Reis på ferier i steden for å studere i utlandet. Man har de drømmene man har. Barn kan fint bli med på reiser rundt om kring i verden. Venner kan du skaffe deg i voksen alder og livet er ikke slutt med barn- bare litt anerledes. Tenk positivt så kommer su langt skal jeg si deg

 

Anonymous poster hash: 591af...1c9

[Anonym bruker]

Jeg bodde de første 21 årene av mitt liv på ett sted. Jeg beholdt INGEN av vennskapene jeg hadde under oppveksten.

 

Mine gode venner som jeg har vært venner med i mange år fikk jeg i voksen alder. Og noen av mine nærmeste ble jeg ikke kjent med før for ca. 5 år siden. Jeg nærmer meg 40.

 

Jeg har nå flere gode venninnegjenger, men ingen av disse er altså fra barneårene. Så det er ingen selvfølge at dine barn heller vil få vennegjenger fra barneårene.

 

Derfor synes jeg faktisk det er litt dumt å gi opp drømmen din pga den tanken du har.

 

Ingenting er gitt og ingen vet hva fremtiden vil bringe.

 

Lytt til hjertet ditt og gjør det du føler mest for. ❤️

 

Anonymous poster hash: 9583a...301

[Anonym bruker]

Jeg bodde de første 21 årene av mitt liv på ett sted. Jeg beholdt INGEN av vennskapene jeg hadde under oppveksten.

 

Mine gode venner som jeg har vært venner med i mange år fikk jeg i voksen alder. Og noen av mine nærmeste ble jeg ikke kjent med før for ca. 5 år siden. Jeg nærmer meg 40.

 

Jeg har nå flere gode venninnegjenger, men ingen av disse er altså fra barneårene. Så det er ingen selvfølge at dine barn heller vil få vennegjenger fra barneårene.

 

Derfor synes jeg faktisk det er litt dumt å gi opp drømmen din pga den tanken du har.

 

Ingenting er gitt og ingen vet hva fremtiden vil bringe.

 

Lytt til hjertet ditt og gjør det du føler mest for. ❤️

 

Anonymous poster hash: 9583a...301

[Elsker livet]

Jeg har også mange drømmer. Jeg drømmer om å bo i utlandet hele familien, i et annet miljø som kanskje passer oss bedre. Få meg en superspennende utdannelse, en utfordrende godt betalt jobb, kun ha fokus på jobb der karrièren skyter fart. Jeg har lyst å starte et barnehjem i et land som trenger det, og ha så mye innflytelse at jeg kan samle inn masse midler for å gi folk livsnødvendig hjelp og vaksiner. Jeg drømmer om å få lysten og ha tiden til trening og ha et perfekt kosthold slik at jeg får en superkropp som mestrer nesten alt. Jeg drømmer om veldig mye egentlig. Noe drømmer er ikke realistiske, noen drømmer må jeg glemme for toget har gått, mens andre drømmer kan komme etterhvert. Vi kan ikke få alt, akkurat nå er jeg i den drømmen jeg valgte. Det var å gifte meg med en flott kar, få barn og leve et godt og rolig familieliv. Når barna blir voksne kan nye/andre drømmer slippe til, men jeg må velge da også. Livet er for kort til at vi kan rekke alt.

[Anonym bruker]

Jeg har også mange drømmer. Jeg drømmer om å bo i utlandet hele familien, i et annet miljø som kanskje passer oss bedre. Få meg en superspennende utdannelse, en utfordrende godt betalt jobb, kun ha fokus på jobb der karrièren skyter fart. Jeg har lyst å starte et barnehjem i et land som trenger det, og ha så mye innflytelse at jeg kan samle inn masse midler for å gi folk livsnødvendig hjelp og vaksiner. Jeg drømmer om å få lysten og ha tiden til trening og ha et perfekt kosthold slik at jeg får en superkropp som mestrer nesten alt. Jeg drømmer om veldig mye egentlig. Noe drømmer er ikke realistiske, noen drømmer må jeg glemme for toget har gått, mens andre drømmer kan komme etterhvert. Vi kan ikke få alt, akkurat nå er jeg i den drømmen jeg valgte. Det var å gifte meg med en flott kar, få barn og leve et godt og rolig familieliv. Når barna blir voksne kan nye/andre drømmer slippe til, men jeg må velge da også. Livet er for kort til at vi kan rekke alt.

Drømmene dine høres ganske like ut som mine. Alt det du nevner er tanker jeg har hatt.

Det som vel gjør nå at jeg har begynt å tenke litt mer på hva jeg skal gjøre i livet er at skilsmisse (som jeg nå har gått og tenkt på de siste 3 årene) er rett rundt hjørnet og at jeg til tider kjeder livet av meg i jobben min... Jeg lurer av og til på om jeg bare burde finne noe helt annet å jobbe med. Og da gikk tankene litt tilbake til alt jeg drømte om før.

I tillegg når jeg tenker på skilsmissen, så tenker jeg at jeg da har lyst til å bare være alene med barna litt, og tenkte da på at jeg kanskje burde gjort noen av de tingene jeg ønsker med de nå før jeg eventuelt en dag finner en ny kjæreste og blir bundet av det...

HI

 

 

Anonymous poster hash: bc43b...737

[Anonym bruker]

Mamma tok oss barna med til utlandet. Hun ble også mor som 22-åring, men så ingen grunn til å la seg stoppe likevel.

 

Jeg syntes det var positivt. Vi kom tilbake til hjemplassen vår etterpå. Men da med erfaringer i sekken, og et nytt språk i tillegg.

 

Anonymous poster hash: 269dd...2aa