Lite interesse fra besteforeldre

[Anonym bruker]

Dette er ikke en svigers er så kjipe-tråd, for jeg liker mye ved dem, greie folk og vi kommer overens helt fint, men jeg blir så lei meg når det kommer til ungene mine. Teori og praksis samsvarer liksom ikke..de ringer min samboer og sier at de savner ungene og klager på at han ringer sjelden osv, men de ringer aldri selv. De bor på andre siden av landet så vi møtes i utgangspunktet sjelden. Når vi først møtes så prater de jo litt med ungene (de er 6 og 3 år) så sitter de resten av tiden og ser tv, ute å shopper, drar på kafé osv, alene vell og merke. De tilbyr seg aldri å ha ungene med på noe eller hjelpe oss på noe vis. På grunn av at de viser så lite interesse spør vi også sjelden om hjelp, men i blant så har det kommet opp: kanskje bestemor vil legge/lese for storebror? Nei, hun tror at han kanskje ikke vil..vi har tidlige møter på jobb en dag de er her, kanskje dere kan levere minstejenta i bhg? De blir skikkelig stressa, vil levere tidligst mulig enda jeg sier at hun gjerne kan spise frokost hjemme og ha en rolig morgen når det er mulighet. At de skulle hatt henne hjemme sammen med seg en dag bare for å være sammen med henne er helt uaktuelt for dem, jeg synes det er så trist, hvorfor vil de ikke være med dem og knytte bånd? De sier at de savner dem osv men når de er her så ser de knapt ungene, rømmer huset for å gjøre andre ting, er her bare et par dager osv. Synes det er så sårt..

 

Anonymous poster hash: f5baf...7e3

[Anonym bruker]

Been there, done that! I motsetning til deg så bor svigers bare 20 minutter med bil fra oss. Mine foreldre som bor utrolig langt, selv de er mye oftere her og besøker oss, og gjør mye mer i lag med ungene. Når de er her, så varter dem opp både oss og ungene Begge ungene forguder sine mormor og morfar.

Min kjære syns det er sårende å se sine foreldre oppføre seg slik, og har prøvd å snakke med dem, men de mente at de har gjort alt de kunne. Det verste syns jeg at de går rundt å skryte til alle og en hver hvor involverende de er i livet vårt, og at de savner sårt barnebarna. Store ord, men lite handlinger.

For min del bryr jeg meg ikke noe om det. For jeg skjønte tidlig hvor det vil bære hen. Syns heller mer synd på mannen og ungene. Dem er tross alt deres unge og barnebarn.

 

Anonymous poster hash: 1321c...78f

[Anonym bruker]

Been there, done that! I motsetning til deg så bor svigers bare 20 minutter med bil fra oss. Mine foreldre som bor utrolig langt, selv de er mye oftere her og besøker oss, og gjør mye mer i lag med ungene. Når de er her, så varter dem opp både oss og ungene Begge ungene forguder sine mormor og morfar.

Min kjære syns det er sårende å se sine foreldre oppføre seg slik, og har prøvd å snakke med dem, men de mente at de har gjort alt de kunne. Det verste syns jeg at de går rundt å skryte til alle og en hver hvor involverende de er i livet vårt, og at de savner sårt barnebarna. Store ord, men lite handlinger.

For min del bryr jeg meg ikke noe om det. For jeg skjønte tidlig hvor det vil bære hen. Syns heller mer synd på mannen og ungene. Dem er tross alt deres unge og barnebarn.

 

Anonymous poster hash: 1321c...78f

Har vi de samme svigerforeldrene, tro?

 

Det toppet seg litt for meg da svigermor ringte og lurte på om jeg kunne sende noen bilder av barnebarna som hun kunne vise fram på jobben. Siden hun hadde 10 minutter å kjøre til oss, så kunne hun jo ha kommet innom og tatt noen selv...

 

Anonymous poster hash: 75121...391

[Anonym bruker]

For meg virker det som om de er litt usikker på seg selv og den rollen de skal ha. Gjør dere mye aktivt sammen når dere har dem på besøk eller dere er der?

Jeg tror de oppriktig ønsker å ha et nært forhold til barnebarna, men at de ikke helt vet hva de skal gjøre og er redde for å bli avvist av barna.

 

Kanskje det vil hjelpe om dere drar litt på turer sammen alle 3 generasjonene, på skitur, bader, på museum eller et annet sted der dere kan få felles opplevelser. Det virker som om de ikke har blitt helt kjent med hverandre enda.

 

Anonymous poster hash: d1cd1...14e

[Anonym bruker]

Når vi har fri prøver vi å gjøre ting sammen ja, gå på turer i marka, bli med på kafé (selv om det er noe herk med våre små, for å møte dem på noe de liker) kino, osv osv noe gjør vi, mye vil de ikke være med på. Jeg tror ikke de er usikker, jeg tror de synes det er slit å være sammen med ungene, de ser på det kunn som at vi bruker dem som barnevakt og ikke som verdifull tid sammen. De okker seg veldig om vi en sjelden gang ber dem om noe slikt, finner på all slags unnskyldninger, er ALDRI på tilbudssiden selv. Jeg er bare så lei :/ takk gud at de har reist hjem for denne gangen så slipper jeg å gå å irritere meg på en stund...

 

Anonymous poster hash: f5baf...7e3

[Anonym bruker]

Been there, done that! I motsetning til deg så bor svigers bare 20 minutter med bil fra oss. Mine foreldre som bor utrolig langt, selv de er mye oftere her og besøker oss, og gjør mye mer i lag med ungene. Når de er her, så varter dem opp både oss og ungene Begge ungene forguder sine mormor og morfar.

Min kjære syns det er sårende å se sine foreldre oppføre seg slik, og har prøvd å snakke med dem, men de mente at de har gjort alt de kunne. Det verste syns jeg at de går rundt å skryte til alle og en hver hvor involverende de er i livet vårt, og at de savner sårt barnebarna. Store ord, men lite handlinger.

For min del bryr jeg meg ikke noe om det. For jeg skjønte tidlig hvor det vil bære hen. Syns heller mer synd på mannen og ungene. Dem er tross alt deres unge og barnebarn.

 

Anonymous poster hash: 1321c...78f

Akkurat sånn er det hos oss også. Kjempestas med barnebarn i teorien, liskom. Det føles enklere å spørre mine foreldre om å passe på f.eks planleggingsdag, selv om de bor en flyreise unna, enn svigers som bor 5 min ned i gata

 

Anonymous poster hash: eadce...4f3

[Anonym bruker]

 

Har vi de samme svigerforeldrene, tro?

 

Det toppet seg litt for meg da svigermor ringte og lurte på om jeg kunne sende noen bilder av barnebarna som hun kunne vise fram på jobben. Siden hun hadde 10 minutter å kjøre til oss, så kunne hun jo ha kommet innom og tatt noen selv...

 

Anonymous poster hash: 75121...391

Hehe, man skulle tro det, men min kjære er enebarn. Og takk og pris for det. For jeg unner virkelig ingen å oppleve det samma som oss, så du har min full medfølelse!

 

Anonymous poster hash: 1321c...78f

[Anonym bruker]

Her er det mine foreldre som er slik. Stiller aldri opp, er ikke interessert, men viser gjerne frem bilder til andre og skryter! Svigers derimot er uvurderlige! Stiller opp hver gang vi trenger, samt spør om de får ha barna dersom de synes det er for lenge siden vi har trengt barnevakt!

Jeg tenker at det er mine foreldre som "får svi" når de blir gamle, for mine barn er ikke glad i dem (man blir jo ikke glad i noen man sjelden ser, og som ikke har tid til dem når de en sjelden gang sees) og at svigers er de som kommer til å få besøk og oppfølging av barnebarn.

 

Anonymous poster hash: ea10e...9e0

[Anonym bruker]

Her er det mine foreldre som er slik. Stiller aldri opp, er ikke interessert, men viser gjerne frem bilder til andre og skryter! Svigers derimot er uvurderlige! Stiller opp hver gang vi trenger, samt spør om de får ha barna dersom de synes det er for lenge siden vi har trengt barnevakt!

Jeg tenker at det er mine foreldre som "får svi" når de blir gamle, for mine barn er ikke glad i dem (man blir jo ikke glad i noen man sjelden ser, og som ikke har tid til dem når de en sjelden gang sees) og at svigers er de som kommer til å få besøk og oppfølging av barnebarn.Anonymous poster hash: ea10e...9e0

Amen to that!

 

Anonymous poster hash: c7414...e9a