Samboeren lyver for meg

[Anonym bruker]

Jeg har lenge visst at samboeren min lyver for meg. Han lyver om små ting som hvor han har vært og hvem han har vært med. Om han planlegger tur med gutta og om han har snakket med eksen sin i det siste.

Las en post her nettopp og det gikk opp for meg at kanskje det er jeg som er problemet. Jeg har en tendens til å reagere på ting. Jeg gråter ofte og blir lett litt hissig, og dette takler han dårlig. Jeg vet han er glad i meg, og han gjør det nok bare for å unngå konflikt. Men det sårer meg når han ikke er ærlig. Flere som har det på denne måten??

 

Anonymous poster hash: 83c5f...009

[Anonym bruker]

Alarmklokkene rineger! Uansett grunn lyver han for deg. Da kan ikke du stole på ham i hverdagen.

Har prøvd tilsvarende. En dag løy han om elskerinnen han hadde hatt bak ryggen min i månedsvis. Jeg hadde unnskyldt ham, prøvd å forstå ham, stolt på ham.

Ikke påtag deg skylden på hans vegne. Han er et voksent menneske og må stå for de ting han gjør. Lyver han er det hans valg og kan aldri bli din skyld. Det er ikke slik at han har rett til å lyve om ting er litt vanskelig for han er jo mann.....? Forholdet er jo ikke velfungerende som dere har det nå. Snakk sammen, gå til samtaler sammen eller hva det nå skal være - men dere trenger å få ordnet opp i dette om forholdet skal bli bra.

 

Anonymous poster hash: 7f389...14d

[Anonym bruker]

Her har dere kjørt dere fast i noe dårlig.

Han skal ikke lyve, det er helt klart. Men jeg har personlig erfaring med en sjalu samboer og for å få fred og ro løy jeg mye på slutten fordi han var som han var.

Hadde en venninne som var søster til en eks, henne måtte jeg aldri si jeg hadde truffet.

Jeg kunne ikke bli med en annen venninne på hytta fordi jeg hadde flørtet med en hyttenabo en gang.

Om du er slik du beskriver så forstår jeg personlig løgnene, men at det er feil å lyve JA.

Jeg tenker at her er nok et brudd i horisonten om det er slik at din usikkerhet er en medvirkende årsak til lyvingen.

Men du vet jo ikke hvorfor han lyver, ikke sikkert du har noe av skylden for det heller.

Desverre må jeg si at dette høres ut til å være et svært usunt forhold, for dere begge.

 

Anonymous poster hash: ad6c2...edd

[Gjest Antarctica]

Løgn er dealbreaker for meg.

 

Og det hjelper ikke heller om løgnene kommer for å unngå en negativ reaksjon. Det er jo som å pisse i buksa for å holde varmen, for det vil jo komme en dobbelt så negativ reaksjon når du finner det ut.

 

Hva med å si til ham at det han gjør, får han også stå for? At hvis hans problem er dine reaksjoner, så har han to valg: slutte å gjøre ting som han vet du misliker, eller gjøre dem, stå for dem og hevde sin rett til det. Å gjøre dem, for så å lyve om dem, er taktikken til en elleveåring...

Endret 30. september 2016 av Pashla

[Mostly Harmless]

Jeg hadde aldri orket å være i et forhold med en som løy for meg, men jeg hadde heller aldri orket å være i et forhold med en som ikke stolte på meg og fløy i flint for bagateller.

 

Du bør snakke med ham om dette på en ordentlig måte. Om han er lystløgner eller bare konfliktsky, er vanskelig å si, men dette er et symptom på alvorlige problemer i forholdet deres. Kanskje kan dere finne en løsning sammen, kanskje ikke, men jeg tror ikke dere kan opprettholde en god relasjon uten at noe endres.

[Anonym4321]

At det går mot brudd har jeg vondt for å tro. Vi holder på og kjøpe hus, og han vil gjerne ha barn. Vi har det kjempegreit i hverdagen og vi er enda forelsket i hverandre. Han er en mannemann, men han sender stadig meldinger med hjerter i.

Problemet er at han avskyr krangling, så han unngår alt som kan ende opp i en amper diskusjon.

Jeg ser selv at jeg blir lett sjalu, siden jeg ikke har den beste selvtilliten. Han har god selvtillit og godtar det meste, derfor har han vanskelig for å se min side av saken.

Ikke misforstå meg. Han har aldri så mye som flørtet med andre, og han avskyr utroskap.

[Luksusdyret]

Løgn er dealbreaker for meg.

 

Og det hjelper ikke heller om løgnene kommer for å unngå en negativ reaksjon. Det er jo som å pisse i buksa for å holde varmen, for det vil jo komme en dobbelt så negativ reaksjon når du finner det ut.

 

Hva med å si til ham at det han gjør, får han også stå for? At hvis hans problem er dine reaksjoner, så har han to valg: slutte å gjøre ting som han vet du misliker, eller gjøre dem, stå for dem og hevde sin rett til det. Å gjøre dem, for så å lyve om dem, er taktikken til en elleveåring...

 

 

Signerer. Hvis han ikke liker hvordan du reagerer og det er dealbreaker for ham, så får han forlate deg og finne ei som reagerer annerledes. Løgn er aldri en løsning. Også enig i at hvis du vet samboeren din misliker ting sterkt og blir såret, og disse tingene ikke er livsviktige (porno, røyking inne, fyll annenhver helg osv), så er det veldig merkelig at du fortsetter å gjøre disse tingene bak ryggen på samboeren din. Da setter du dine uvaner/små behov foran henne.

[Luksusdyret]

At det går mot brudd har jeg vondt for å tro. Vi holder på og kjøpe hus, og han vil gjerne ha barn. Vi har det kjempegreit i hverdagen og vi er enda forelsket i hverandre. Han er en mannemann, men han sender stadig meldinger med hjerter i.

Problemet er at han avskyr krangling, så han unngår alt som kan ende opp i en amper diskusjon.

Jeg ser selv at jeg blir lett sjalu, siden jeg ikke har den beste selvtilliten. Han har god selvtillit og godtar det meste, derfor har han vanskelig for å se min side av saken.

Ikke misforstå meg. Han har aldri så mye som flørtet med andre, og han avskyr utroskap.

 

 

Hvorfor snakker han med eksen sin i skjul, har de barn sammen? Hvis ikke så har jeg ikke noe forståelse for at man har kontakt med eksene sine når samboer ikke liker det. Ekser er ekser at en grunn.

[Anonym bruker]

Hater konflikter selv jeg. Kommer sjelden opp i dem. Du må jobbe med deg selv og han vil nok åpne seg for deg.

 

Anonymous poster hash: 8c5d6...5d8

[Anonym bruker]

Han snakker med begge eksene sine, og jeg har ingenting imot det. Det irriterer meg bare at han ikke sier det til meg.

Jeg tror nok jeg har et ansvar her. Det er jo en grunn for at han unngår å fortelle ting.

 

Anonymous poster hash: 83c5f...009

[Anonym bruker]

Så dere er enda forelsket og planlegger hunkjønn og likevel lyver han støtte og stadig?

Få opp øynene. Dette er noe dere nå ta tak i. Og det er ikke så enkelt som at det er din skyld. Det er faktisk ham som lyver.

Min eks var også kraftig negativ til utroskap. Fordømte folk som var utro veldig hardt. Men han var likevel utro bak min rygg flere ganger før jeg sa stopp. Hvordan vet du han sier sannheten om dette når han er vant med å lyve om ting for deg?

 

Anonymous poster hash: 7f389...14d

[Anonym bruker]

Så dere er enda forelsket og planlegger hunkjønn og likevel lyver han støtte og stadig?

Få opp øynene. Dette er noe dere nå ta tak i. Og det er ikke så enkelt som at det er din skyld. Det er faktisk ham som lyver.

Min eks var også kraftig negativ til utroskap. Fordømte folk som var utro veldig hardt. Men han var likevel utro bak min rygg flere ganger før jeg sa stopp. Hvordan vet du han sier sannheten om dette når han er vant med å lyve om ting for deg?

 

Anonymous poster hash: 7f389...14d

Huskjøp ikke hunkjønn...

 

Anonymous poster hash: 7f389...14d

[Gjest Antarctica]

At det går mot brudd har jeg vondt for å tro. Vi holder på og kjøpe hus, og han vil gjerne ha barn. Vi har det kjempegreit i hverdagen og vi er enda forelsket i hverandre. Han er en mannemann, men han sender stadig meldinger med hjerter i.

Problemet er at han avskyr krangling, så han unngår alt som kan ende opp i en amper diskusjon.

Jeg ser selv at jeg blir lett sjalu, siden jeg ikke har den beste selvtilliten. Han har god selvtillit og godtar det meste, derfor har han vanskelig for å se min side av saken.

Ikke misforstå meg. Han har aldri så mye som flørtet med andre, og han avskyr utroskap.

Lett å si at man avskyr utroskap - men du glemmer at utroskap muliggjøres gjennom løgn.

[Gjest Antarctica]

Han snakker med begge eksene sine, og jeg har ingenting imot det. Det irriterer meg bare at han ikke sier det til meg.

Jeg tror nok jeg har et ansvar her. Det er jo en grunn for at han unngår å fortelle ting.

 

Anonymous poster hash: 83c5f...009

Ja, dere trenger i alle fall en helt annen stil på dialogen enn dere har nå.

[Luksusdyret]

Så dere er enda forelsket og planlegger hunkjønn og likevel lyver han støtte og stadig?

Få opp øynene. Dette er noe dere nå ta tak i. Og det er ikke så enkelt som at det er din skyld. Det er faktisk ham som lyver.

Min eks var også kraftig negativ til utroskap. Fordømte folk som var utro veldig hardt. Men han var likevel utro bak min rygg flere ganger før jeg sa stopp. Hvordan vet du han sier sannheten om dette når han er vant med å lyve om ting for deg?

 

Anonymous poster hash: 7f389...14d

 

 

Har samme erfaring - de som hater utroskap som pesten og ofte tar det opp, har som regel svin på skogen. Hvis man i tillegg hele tiden smålyver om ting man ikke trenger å lyve om, begynner mine alarmklokker å ringe.

[Anonym4321]

Jeg vet han ikke er utro.

Han er kort og kontant, trenger mye omsorg og bidrar i hverdagen. Han har det som plomma i egget. Han holder seg bare unna konflikter.

[Anonym bruker]

Jeg vet han ikke er utro.

Han er kort og kontant, trenger mye omsorg og bidrar i hverdagen. Han har det som plomma i egget. Han holder seg bare unna konflikter.

Om du stadig er forelsket tror jeg ikke du får så mye ut av denne tråden. Da er du pr nå mer innstilt på å ta al skyld på deg selv enn å arbeide likeverdig med forholdet deres. Men en mann som lyver i det daglige er ikke perfekt han heller og før dere får ryddet skikkelig opp i dette, tror ikke jeg på at forholdet kommer til å fungere bra i lengden. Og det kommer ikke til å bli bra heller om du bare påtar deg alt ansvar og la ham fortsette med å synes det er ok å lyve for deg. Først er det de små løynende men etterhvert blir det enkelt også å lyve om større ting. Det virker ikke som du er innstilt på å se det nå, men det er nå du har muligheten for å finne ut om dere kan løse dette. Sammen. Likeverdige. Ikke han som det perfekte menneske som ikke bærer ansvaret for sine egne dumme handlinger og du som det fæle kvinnemenneske som driver sin kjæreste til å lyve, men som to likeverdige voksne mennesker som gjerne vil finne en god måte å leve sammen på.

 

Anonymous poster hash: 7f389...14d

[Anonym bruker]

Hva med å oppsøke en terapaut, sammen og hver for dere. Du må bli kvitt usikkerheten din så du ikke reagerer med sinne og grining, han må slutte og lyve.

Skjønner han til dels, hadde ikke orket å fortelle at jeg hadde snakket med en bardomskamerat/gammel flørt hvis mannen begynte å hyle og rase.

 

Anonymous poster hash: 0bf19...80c

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere vært sammen, Hi?

 

Og hva kom først - din tilbøyelighet til å bli sjalu.... eller hans løgner?

Noen ganger kan løgner føre til sjalusi. Andre ganger kan sjalusi føre til løgner. Ofte vil disse to forsterke hverandre. Men uansett er det ikke akseptabelt med løgner (eller urimelig sjalusi).

 

Uansett synes jeg at du og samboeren bør utsette både huskjøp og barn før dere har ryddet opp i forholdet.

Om han driver og lyver til deg stadig vekk, da er noe ganske fundamentalt galt i forholdet deres - selv om dere fremdeles er forelskede. Dere har et valg - kjøp hus, få barn, fortsett å leve med løgner og endre med så mye misnøye fra begges side pga. løgnene og reaksjonene på løgnene. Eller dere kan være voksne og modne og rydde opp nå. Tar dere tak i det så så kan det sikkert få det til å fungere også etter at den verste (beste) forelskelsen er gått over. Om dere ikke tar tak nå så kommer dere garantert til å få store problemer. Han er i tillegg konfliktsky, og det gjør det enda verre.

 

Parterapi nå, så kan dere rydde opp - du må ta tak i din sjalusi, han må slutte å lyve og være ærlig med deg og må slutte å være så konfliktsky. Hvis ikke har dere ikke noe å bygge en fremtid og familie på.

 

For meg er gjentatte løgner en dealbreaker.

Anonymous poster hash: 78230...deb

[Gjest Antarctica]

Om du stadig er forelsket tror jeg ikke du får så mye ut av denne tråden. Da er du pr nå mer innstilt på å ta al skyld på deg selv enn å arbeide likeverdig med forholdet deres. Men en mann som lyver i det daglige er ikke perfekt han heller og før dere får ryddet skikkelig opp i dette, tror ikke jeg på at forholdet kommer til å fungere bra i lengden. Og det kommer ikke til å bli bra heller om du bare påtar deg alt ansvar og la ham fortsette med å synes det er ok å lyve for deg. Først er det de små løynende men etterhvert blir det enkelt også å lyve om større ting. Det virker ikke som du er innstilt på å se det nå, men det er nå du har muligheten for å finne ut om dere kan løse dette. Sammen. Likeverdige. Ikke han som det perfekte menneske som ikke bærer ansvaret for sine egne dumme handlinger og du som det fæle kvinnemenneske som driver sin kjæreste til å lyve, men som to likeverdige voksne mennesker som gjerne vil finne en god måte å leve sammen på.

 

Anonymous poster hash: 7f389...14d

Samme tenker jeg.