Jeg strekker ikke til, og det er så vondt.

[Anonym bruker]

Har en femåring og en ettåring. Elsker de til månen og tilbake. Men femåringen føler at jeg bryr meg mest om minste. Han sier det rett ut. Minste er i en krevende alder, men jeg setter av så mye tid jeg bare kan til egentid med eldste. Men han får ikke nok.

Han gråter så sårt når jeg skal på jobb (turnus med kvelder og helger) og det er så vondt. Jeg gråter på badet når kvelden kommer for jeg er helt utslitt. Han er så sår, tåler ingenting lenger. Han plager minste og tåler ikke irretesetting. Er det vanlig?

Er livredd dette skal prege han for alltid, men håper jo bare det er en fase.

 

Er det noen som har erfaring med dette?

 

Anonymous poster hash: 26f6c...195

[Anonym bruker]

Det er nok ganske vanlig at storesøsken føler mamma bryr seg mest om småsøsken. Og en ettåring krever nødvendigvis litt mer enn en 5-åring.

Jeg har større barn, men begge har nok flere ganger sagt at de mener jeg bruker mest tid på den andre. Jeg er helt sikker på at du gjør så godt du kan. Og mer får du ikke gjort. Men kanskje kan du og mannen noen ganger dele dere, så barna får alenetid hver for seg med deg.

Jobber også turnus, og har flere ganger fått spørsmålet: Skal du på jobb i dag igjen? Ikke noe godt, men må bare gjøre det beste ut av det.

 

Anonymous poster hash: 6f323...c81

[februarprins2013]

er helt vanlig,men det blir bedre, kanskje prøve og gi elsde enda mer alenetid , hvis han synes det er lite, så kan far ta misten litt . Lykke til 

[Anonym bruker]

Helt vanlig, men du å vise at du ikke blir lei deg når han sier det. Når han ser han treffer ett ømt pungt hos deg, bruker han det for alt det er verdt. Reagerer ikke du nevneverdig på det, så blir det ikke så stas å si det mere.

Tenk over at han er større, ta han med på ting i huset han før var for liten til. Skryt av nye ting han får til. Det kan være slike ting som å hjelpe deg med å skru på oppvaskmaskinen, røre i maten osv. Så når du må gjøre voksenting, ta han med. Selv om det ikke er så mye hjelp, så føler han at du tar deg tid til han, bruker tid på å lære han nye ting og han føler en ny mestring.

Før hadde du kanskje masse tidtil å bare leke med han, så overgangen blir stor for han. Men du må begynne å tenke litt nytt, ikke ta deg når av alt han sier for ungene merker fort hva de skal si for å sett oss ut. Prøv å ta dette fra en annen vinkel.

 

Her har jeg to prefjortis i hus. De klager på a jeg bar kjefter på den ene, får bare den ene til å rydde osv. Men når jeg sier hva den andre har gjort før den ene kom hjem fra skolen. Blir pipen litt anderledes, for de ser og husker kun ting som skjer her i nuet. Alle småting og ting som skjedde for kort tid siden må de minnes på. Så noen ganger er det lurt å vinkel ting litt anderledes: siden xx ryddet gangen før hun gikk på trening, kan du støvsuge den? Xx vasket og brettet tøy ista, kan du hente tøyet som er ditt på vaskerommet? Da kommer nemlig ikke klaginga, spør jeg bare om å støvsug gangen eller hent tøy, kommer klage regla.

 

Anonymous poster hash: 8538d...641