Eldre sladrehanker i barnehagen

[Anonym bruker]

Barnet mitt på straks 4 år har hatt en litt tøff start i barnehage, noe som har ført til en del slåing. H*n er ikke den eneste i bhg som utagerer. Og vi har nå en plan i lag med ped.leder om hvordan barnet skal gjøres tryggere i situasjoner h*n nok føler seg utrygg, som er bakgrunn for oppførselen. Hadde det første møtet med ped.leder her en dag, og mitt barns oppførsel er slettes ikke så ille som jeg hadde forestilt meg. Grunnen er at jeg nesten hver dag møtes av en av de eldste ungene i bhg som vil fortelle hvem barnet mitt har slått i dag...

Så da lurer jeg på om hvordan jeg best reagerer på dette? På den ene siden vil jeg gjerne vite om konflikter barnet mitt kom opp i, men samtidig har jeg jo gått rundt og trodd at barnet mitt var barnehagens slåsskjempe, den eneste sådan.

 

Er det "innafor" å spørre sladrehanken "Men, hva for noe bra har xxx (barnet mitt) gjort i dag da?"

 

Andre tips?

Anonymous poster hash: 76258...f87

[Anonym bruker]

Sladrehanker faktisk! Barn er barn og opptatt av alt som skjer. Slutt å gi "sladrehankene" oppmerksomhet så får du slutt på "klagingen".

 

Anonymous poster hash: f16bb...8cd

[Anonym bruker]

Ukult å slå når du er over fire år altså...

 

Anonymous poster hash: 0a87f...9d5

[Gjest Antarctica]

Ukult å slå når du er over fire år altså...

 

Anonymous poster hash: 0a87f...9d5

Men hvis du leser innlegget så ser du at hun er under...

[Yellow Brick Road]

Du snakker om 4-5 år gamle unger her og de er ikke sladrehanker, de bare forteller det de opplever. De driter også egentlig i hva barnet ditt gjør bra, det bryr seg bare om at det ikke er kult å bli slått, uavhengig av hvor mye planer det er lagt for barnet. Du får heller svare at du skjønner at de synes det er dumt eller at de blir redde / ikke liker at "Per" slår, men at Per synes at det var litt skummelt å begynne i barnehagen og derfor slår han noen ganger, men han har ikke lov til å slå og at dere har begynt å trene på at han ikke skal slå.  Eller noe sånn.  Det er ditt barn som er problemet her, ikke de andre barna i barnehagen. Det er ingen lett situasjon, men dette er noe dere voksne må jobbe med

[Anonym bruker]

Du snakker om 4-5 år gamle unger her og de er ikke sladrehanker, de bare forteller det de opplever. De driter også egentlig i hva barnet ditt gjør bra, det bryr seg bare om at det ikke er kult å bli slått, uavhengig av hvor mye planer det er lagt for barnet. Du får heller svare at du skjønner at de synes det er dumt eller at de blir redde / ikke liker at "Per" slår, men at Per synes at det var litt skummelt å begynne i barnehagen og derfor slår han noen ganger, men han har ikke lov til å slå og at dere har begynt å trene på at han ikke skal slå.  Eller noe sånn.  Det er ditt barn som er problemet her, ikke de andre barna i barnehagen. Det er ingen lett situasjon, men dette er noe dere voksne må jobbe med

Veldig enig med deg

 

Anonymous poster hash: c6e78...bc2

[Anonym bruker]

Vet hvordan det er! Sønnen min blir 5 år i neste måned å han slår andre barn pga han føler seg utrygg på de store gruppene med barn.

Han takler ikke å ha så mange så tett på seg å dermed slår han,ifølge pedagogisk leder.

Heldigvis er de blitt bedre på å dele barna opp i små lekegrupper å da går det bedre.

Jeg syns også det er ubehagelig når de andre barna skal fortelle hva galt sønnen min har gjort,men kan jo ikke bli sur på barna fordi de forteller sannheten om hva som har skjedd.

Det er heller jeg som må jobbe med sønnen min for å prøve å unngå at han blir så utrygg at han slår.

Ikke så lett når han ikke oppfører seg sånn hjemme eller når vi er på besøk noen steder,men med samarbeid med barnehagen så blir det nok bedre etter vært.

 

Anonymous poster hash: 42854...d91

[Anonym bruker]

Syns du skal si i fra til ped leder om dette barnet. Barna skal si i fra til de voksne i barnehagen, ikke til foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 57ec6...20b

[Anonym bruker]

Har et sånt barn på gruppa til sønnen min. Hun har slått i flere år(!). Og sønnen min forteller om det selvfølgelig. Han var et av flere offer.

En gang så jeg en av ped.lederne gikk mot mor da vi kom inn porten og sa at hun hadde slått xxx i dag. Åja, helt intetsigende fra mor og hun gikk videre. Virket ikke som noe big deal..

 

Et annet av mine barn bet i bhg, og vi tok kraftig tak. Snakket om det daglig og lagde avtale med Bhg at de skulle gi konsekvens hver gang det skjedde. Det gikk raskt over.

Vi aksepterte ikke oppførselen til eget barn, at vårt barn skulle gjøre hverdagen utrygg for andre!

 

Anonymous poster hash: a65fd...a30

[Anonym bruker]

Har et sånt barn på gruppa til sønnen min. Hun har slått i flere år(!). Og sønnen min forteller om det selvfølgelig. Han var et av flere offer.

En gang så jeg en av ped.lederne gikk mot mor da vi kom inn porten og sa at hun hadde slått xxx i dag. Åja, helt intetsigende fra mor og hun gikk videre. Virket ikke som noe big deal..

 

Et annet av mine barn bet i bhg, og vi tok kraftig tak. Snakket om det daglig og lagde avtale med Bhg at de skulle gi konsekvens hver gang det skjedde. Det gikk raskt over.

Vi aksepterte ikke oppførselen til eget barn, at vårt barn skulle gjøre hverdagen utrygg for andre!

 

Anonymous poster hash: a65fd...a30

 

Hvis man får beskjed om at ens barn har slått eller gjort noe annet galt hver eneste dag, så kan det være vanskelig å vise den "riktige" reaksjonen hver gang, selv om man kanskje gjør alt man kan for å få slutt på det. Man kan også føle seg rimelig maktesløs om det bare skjer i barnehagen hvor man ikke er til stede og får gjort noe selv.

 

Jeg har ikke barn som har gjort sånt, men jeg kjenner noen som har det, og vet hvor fortvilende det var for dem. Mitt barn var et av "ofrene", men det går an å se den andre siden likevel...

 

Når det er sagt så synes jeg ikke noe om å kalle barn for sladrehanker. De er opplært til å si fra til voksne i stedet for å ta igjen, og da gjør de jo nettopp det.

 

Anonymous poster hash: ab054...75a

[Iiiiik]

Jeg skjønner at disse andre barna utløser negative følelser hos deg når de daglig påpeker ditt barns dårlige frustrasjonstoleranse. Men det å bli sint på andre barn fordi ditt barn slår er da veldig umodent? Jeg synes også det er litt unnvikende å fokusere kun på utrygghet hos barnet. Å slå er ikke greit samme hva forklaringen måtte være.

 

Jeg ville imidlertid vært opptatt av barnets rolle. Det at en del andre henger seg opp i at han slår, kan føre til at han blir "den slemme" og det kan det være vanskelig å komme ut av.

[Mostly Harmless]

Du kan si "Det var dumt. NN har ikke lov å slå. Han øver seg på å ikke slå, men får det ikke helt til ennå" eller noe slikt.

 

Og så må du ikke la tilbakemeldingene fra de andre barna styre hvordan du vurderer omfanget av problemet. Det kan godt være du får høre om den samme hendelsen flere ganger fra de samme barna. De har gjerne ikke helt kontroll på hva som skjedde i dag og hva som skjedde i går. Hva barnet ditt må ha gjort av fine ting, har de neppe snøring på heller.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Vel, "sladrehanker" var bare et kortord for å forklare situasjonen i tittelen, hehe. Dumme meg trodde dere skjønte det. Hun er en flott jente som leker masse med mitt andre barn. Hun er ca 2 år eldre enn det av mine barn som har en tøff start.

 

Dette innlegget handler ikke om hvorvidt barnet slår eller ikke, eller hvordan det jobbes med det hjemme eller i bhg. Jeg var tilstede i barnehagen i hele dag og har for så vidt generelt inntrykk av at det er veldig mye slåing i barnehagen, så jeg kan tildels skjønne hvorfor mitt barn tror at man "skal" slå eller at h*n føler seg veldig utrygg på grunn av det og handler deretter. Men det er noen uker ut i barnehagestarten og jobbes med. Det jeg spør om er om hvordan jeg bet møter denne jenta som står klar ved porten for å fortelle meg at "i dag har Anna slått Siri, Solveig og Annie, og at Annie skrek lenge..:"
Det er noen ansatte som har vært tilstede når hun har fortalt dette, men én gang var det ped-leder tilstede som ba henne om å slutte og at dette ikke var hennes "jobb".

Anonymous poster hash: 76258...f87

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at disse andre barna utløser negative følelser hos deg når de daglig påpeker ditt barns dårlige frustrasjonstoleranse. Men det å bli sint på andre barn fordi ditt barn slår er da veldig umodent? Jeg synes også det er litt unnvikende å fokusere kun på utrygghet hos barnet. Å slå er ikke greit samme hva forklaringen måtte være.

 

Jeg ville imidlertid vært opptatt av barnets rolle. Det at en del andre henger seg opp i at han slår, kan føre til at han blir "den slemme" og det kan det være vanskelig å komme ut av.

Sint? Ingen her er sint.

 

Ja, jeg har også tenkt tanken. Dette barnet blir straks 6 år. Jeg vet ikke hvorfor hun ikke går på skolen, men hun virker veldig fremme sosialt og ellers, og hun har nok mye å si mtp rollene til de andre barna. Hun leker masse med det andre barnet mitt som ikke er så usikker av seg som sitt søsken.

 

Det er vel ingen som synes det er greit å slå? Ped-leder mener det baserer seg på utrygghet, og jeg regner med at de har sett dette mange ganger før og har en faglig bakgrunn for sine meninger.

 

Anonymous poster hash: 76258...f87

[Anonym bruker]

Har et sånt barn på gruppa til sønnen min. Hun har slått i flere år(!). Og sønnen min forteller om det selvfølgelig. Han var et av flere offer.

En gang så jeg en av ped.lederne gikk mot mor da vi kom inn porten og sa at hun hadde slått xxx i dag. Åja, helt intetsigende fra mor og hun gikk videre. Virket ikke som noe big deal..

 

Et annet av mine barn bet i bhg, og vi tok kraftig tak. Snakket om det daglig og lagde avtale med Bhg at de skulle gi konsekvens hver gang det skjedde. Det gikk raskt over.

Vi aksepterte ikke oppførselen til eget barn, at vårt barn skulle gjøre hverdagen utrygg for andre!

 

Anonymous poster hash: a65fd...a30

 

Ja, samme synes jeg, selvsagt, og er jo så snodig siden akkurat dette barnet alltid har vært så mild og god mot andre! Jeg ville også gi konsekvenser, men jeg kan ikke være i barnehagen hver dag, selv om jeg var der i dag. Jeg spurte bhg om konsekvenser, men de ville heller fokusere på at barnet skulle bevisstgjøres på den følelsen h*n gir andre. Jeg ville kanskje gått litt mer omfattende til verks i en tidlig fase, men må jo også stole på at de vet hva de gjør. Barnet har ingen diagnoser eller noe, h*n er bare usikker og utrygg.

I dag har jeg sett at det er ganske mange barn som slår der... generelt litt for store uteområder slik at de ikke når over alle situasjoner. Men de gjør nok så godt de kan

 

Anonymous poster hash: 76258...f87

[klg,2 boys now:)]

Ville gitt beskjed til barnehagen om denne "sladrehanken"(forstår hva du mener),tenker at den typen adferd er ikke ønskelig.ville sagt til denne jenta at "Ok men kanskje du heler skal gå å leke deg istede"

[Yellow Brick Road]

 

HI her.

 

Vel, "sladrehanker" var bare et kortord for å forklare situasjonen i tittelen, hehe. Dumme meg trodde dere skjønte det. Hun er en flott jente som leker masse med mitt andre barn. Hun er ca 2 år eldre enn det av mine barn som har en tøff start.

 

Dette innlegget handler ikke om hvorvidt barnet slår eller ikke, eller hvordan det jobbes med det hjemme eller i bhg. Jeg var tilstede i barnehagen i hele dag og har for så vidt generelt inntrykk av at det er veldig mye slåing i barnehagen, så jeg kan tildels skjønne hvorfor mitt barn tror at man "skal" slå eller at h*n føler seg veldig utrygg på grunn av det og handler deretter. Men det er noen uker ut i barnehagestarten og jobbes med. Det jeg spør om er om hvordan jeg bet møter denne jenta som står klar ved porten for å fortelle meg at "i dag har Anna slått Siri, Solveig og Annie, og at Annie skrek lenge..:"

Det er noen ansatte som har vært tilstede når hun har fortalt dette, men én gang var det ped-leder tilstede som ba henne om å slutte og at dette ikke var hennes "jobb".

 

Anonymous poster hash: 76258...f87

 

 

Det er en annen historie, det var ikke det du skrev i hovedinnlegget ditt, så vidt jeg husker, du skrev at det var en som sladret på ditt barn. Du skrev ikke at ett barn "sladret" på en hel haug med barn. Nå snakker vi om at problem som barnehagen virkelig bør ta tak i, for sånn unger blir veldig lite populære blant andre unger når de begynner på skolen. Vi har noen av dem, og de er slitsomme for alle.

[Anonym bruker]

Jovisst finnes det sladrehanker i bhg. Vi har en slik hos oss. Hun møter alle med "sensasjonshistorier" om hvem som har vært stygge med henne eller noen andre. Ofte er det ikke sant en gang. Min mann ble skjelt ut av hennes far en dag fordi vår da to år gamle sønn skulle ha dyttet henne så hardt at hun ramlet ned fra en stol og fikk hjernerystelse (hun var da tre). I følge far måtte hun ligge på observasjon på sykehuset over natten. Vi ble selvfølgelig fra oss og lurte på hvorfor bhg ikke hadde gitt beskjed til oss om dette. Gutten er ikke av det voldelige slaget, og hadde aldri vært i konflikter store nok til at bhg hadde nevnt det for oss tidligere. Da jeg snakket med ped-leder ble hun også veldig overrasket, siden vår sønn hadde vært på tur da dette skjedde. Jenta hadde selv klatret opp på stolen og ramlet. Etter en tur på legevakten ble det i følge pedleder konkludert med mulig lett hjernerystelse (altså ikke sykehusinnleggelse). Hun hadde da servert skrøner til sine foreldre og disse hadde smurt litt ekstra på. Jeg har observert flere ganger at hun setter seg ned og hyler hvis noen kommer lett borti henne med et uhell. Skikkelig liten dramaqueen. De ansatte retter på henne når de hører at hun skrøner, men foreldrene burde også ta tak før hun starter på skolen. Ellers kan hun slite med å få venner.

Anonymous poster hash: 703c9...190

[Ditalen]

Istedet for å fokusere på andre sine barn, oppdra ditt eget

[Anonym bruker]

Det er en annen historie, det var ikke det du skrev i hovedinnlegget ditt, så vidt jeg husker, du skrev at det var en som sladret på ditt barn. Du skrev ikke at ett barn "sladret" på en hel haug med barn. Nå snakker vi om at problem som barnehagen virkelig bør ta tak i, for sånn unger blir veldig lite populære blant andre unger når de begynner på skolen. Vi har noen av dem, og de er slitsomme for alle.

Nei, ikke noen annen historie. Mulig noe ble forklart litt uklart? Jeg vet ikke hva jenta forteller til de andre foreldrene om deres barn. Halvparten av barna på avdelinga er fremmedspråklige, så hun har nok problemer med å fortelle til foreldrene om de andre barna som slår.

 

Anonymous poster hash: 76258...f87

[Anonym bruker]

 

Jovisst finnes det sladrehanker i bhg. Vi har en slik hos oss. Hun møter alle med "sensasjonshistorier" om hvem som har vært stygge med henne eller noen andre. Ofte er det ikke sant en gang. Min mann ble skjelt ut av hennes far en dag fordi vår da to år gamle sønn skulle ha dyttet henne så hardt at hun ramlet ned fra en stol og fikk hjernerystelse (hun var da tre). I følge far måtte hun ligge på observasjon på sykehuset over natten. Vi ble selvfølgelig fra oss og lurte på hvorfor bhg ikke hadde gitt beskjed til oss om dette. Gutten er ikke av det voldelige slaget, og hadde aldri vært i konflikter store nok til at bhg hadde nevnt det for oss tidligere. Da jeg snakket med ped-leder ble hun også veldig overrasket, siden vår sønn hadde vært på tur da dette skjedde. Jenta hadde selv klatret opp på stolen og ramlet. Etter en tur på legevakten ble det i følge pedleder konkludert med mulig lett hjernerystelse (altså ikke sykehusinnleggelse). Hun hadde da servert skrøner til sine foreldre og disse hadde smurt litt ekstra på. Jeg har observert flere ganger at hun setter seg ned og hyler hvis noen kommer lett borti henne med et uhell. Skikkelig liten dramaqueen. De ansatte retter på henne når de hører at hun skrøner, men foreldrene burde også ta tak før hun starter på skolen. Ellers kan hun slite med å få venner.

 

Anonymous poster hash: 703c9...190

 

 

Ojsann! Jeg vet ikke om denne jenta er slik da, men det er jo det at jeg vil jo gjerne vite hva som har skjedd med mine barn i barnehagen samme dag som det er skjedd, slik at jeg kan ta tak i det samme dag. Ped-leder er ikke alltid tilstede når barna hentes. Men samtidig er det jo best å få historiene fra en av de ansatte Jeg husker at jeg reagerte litt med forbauselse når ped-leder sa i fra til henne, men etter et par uker nå så begynner jeg å reagere. Jenta er så tillitsfull og flott, det er litt vanskelig å la være og stoppe og ta en prat med henne år hun tar kontakt.

 

Anonymous poster hash: 76258...f87

[Anonym bruker]

 

Ja, samme synes jeg, selvsagt, og er jo så snodig siden akkurat dette barnet alltid har vært så mild og god mot andre! Jeg ville også gi konsekvenser, men jeg kan ikke være i barnehagen hver dag, selv om jeg var der i dag. Jeg spurte bhg om konsekvenser, men de ville heller fokusere på at barnet skulle bevisstgjøres på den følelsen h*n gir andre. Jeg ville kanskje gått litt mer omfattende til verks i en tidlig fase, men må jo også stole på at de vet hva de gjør. Barnet har ingen diagnoser eller noe, h*n er bare usikker og utrygg.

I dag har jeg sett at det er ganske mange barn som slår der... generelt litt for store uteområder slik at de ikke når over alle situasjoner. Men de gjør nok så godt de kan

 

Anonymous poster hash: 76258...f87

 

Forresten er det veldig uprofesjonelt av ped-leder å ta dette opp i andres påhør og jeg skjønner veldig godt om den mora bare gikk videre og fremsto som uinteressert, jeg ville ikke ha konkludert med at foreldrene ikke følger opp bare av en slik observasjon.

 

Anonymous poster hash: 76258...f87

[Yellow Brick Road]

 

Nei, ikke noen annen historie. Mulig noe ble forklart litt uklart? Jeg vet ikke hva jenta forteller til de andre foreldrene om deres barn. Halvparten av barna på avdelinga er fremmedspråklige, så hun har nok problemer med å fortelle til foreldrene om de andre barna som slår.

 

Anonymous poster hash: 76258...f87

 

 

Ja, jeg ser nå at jeg leste innlegget ditt litt feil.  Jeg leste at det var flere barn som slår, men nå ser jeg at det var "Anne" som slo flere barn.