Hjelp! Sønnen gråter for ALT!

[Anonym bruker]

Han blir 5 om noen mnd. Han gråter seriøst for alt! Siste var da han lurte på om jeg hadde tiss og jeg forklarte at jenter har annet utstyr enn gutter,da begynte vrælinga for han ville da være jente.Klær,mat,leker,ute eller inne,han finner noe å gråte for hele dagen! Også I bhg har de lagt merke til dette. Er det normalt og hvordan skal jeg takle dette?

 

Anonymous poster hash: 8b5d1...b0a

[Gjest Antarctica]

Han blir 5 om noen mnd. Han gråter seriøst for alt! Siste var da han lurte på om jeg hadde tiss og jeg forklarte at jenter har annet utstyr enn gutter,da begynte vrælinga for han ville da være jente.Klær,mat,leker,ute eller inne,han finner noe å gråte for hele dagen! Også I bhg har de lagt merke til dette. Er det normalt og hvordan skal jeg takle dette?

 

Anonymous poster hash: 8b5d1...b0a

Oj, stakkars! Han vantrives - men hvorfor?

[Anonym bruker]

Jeg føler han er frustrert på noe,men skjønner ikke helt hva. Han er veldig sjalu på lillebror,kan det være at han ser at lillebror får mye oppmerksomhet I bhg siden han er minst der?

 

Anonymous poster hash: 8b5d1...b0a

[Anonym bruker]

Jeg føler han er frustrert på noe,men skjønner ikke helt hva. Han er veldig sjalu på lillebror,kan det være at han ser at lillebror får mye oppmerksomhet I bhg siden han er minst der?

 

Anonymous poster hash: 8b5d1...b0a

[Anonym bruker]

Hmmm.... er han "normal" ellers da?

Anonymous poster hash: 66dff...60e

[Gjest Antarctica]

Jeg føler han er frustrert på noe,men skjønner ikke helt hva. Han er veldig sjalu på lillebror,kan det være at han ser at lillebror får mye oppmerksomhet I bhg siden han er minst der?

 

Anonymous poster hash: 8b5d1...b0a

Ja, det kan jo komme sterke reaksjoner på å få småsøsken. Gi ham tid.

[Anonym bruker]

Slik er min 4 åring...

 

Det er helt ut ifra en anen verden når han setter i gang. Alt er galt, sutrer og griner/tårer. Jeg tror ikke det kommer til å gi seg før han flytter hjemmefra. Vurderer å kontakte BUP bare for å få råd/veiledning. Storebroren har aldri vært slik og vi behandler de ganske likt.

 

En stund trodde jeg at det var litt bsbyfakter som hang igjen, + at han hadde dårlig språk/var sen med å snakke - men nå snakker han og kan gjøre seg forstått. Alikavel er det full grining bare han hat lyst på en youghurt (sol han får) eller hvis jeg åpner ytterdøra når han hadde lyst til å gjøre det, evt hvis leiebilen han "husker" sto på hylla står på gulvet (som han sikkert har tatt på gulvet selv...) står på feil plass. Det er fra en ende til en anen. Det er kun rundt meg da, til pappaen griner han ikke i det hele tatt lengere rett og slett fordi pappaen har ignorert grininga i 2-2,5 år. Men komme jeg inn i rommet er det full hals enda jeg har prøvd ignoreringen i over ett år, være rolig og behersket.

 

Anonymous poster hash: 6aec7...837