Trenger litt råd...

[Anonym bruker]

3åringen oppfører seg så rart mot babyen innimellom! 🙁 han kan være verdens godeste og snilleste storebror for så å plutselig gjøre slemme ting. F.eks. satt jeg og ammet da han kom bort og koste på hodet til babyen, snakket med god stemme til babyen og plutselig uten forvarsel dyttet han hodet til babyen hardt ned slik at babyen tydelig fikk vondt og hylgråt.... en annen gang skulle han trøste fordi babyen gråt veldig. Tidligere har dette gått veldig bra og han har vært god mot babyen. Denne gangen tok han 2 fingre og stappet langt ned i halsen på babyen så den fikk kraftige brekninger. Da jeg spurte hvorfor han gjorde det, svarte han at han syntes det var gøy.... Kjenner jeg blir skikkelig fortvilet og lei meg! Det skjer alltid uprovosert og han smiler rett etterpå. Hva bør egentlig bli konsekvensen når han gjør sånn? Det hjelper ikke med kjeft,forklaringer eller å overse atferden. Kan heller ikke holde han borte fra babyen hele tiden. Hva ville du gjort? Dette er en gutt som til vanlig er veldig stille og rolig, liker å observere andre, leker mest for seg selv og er veldig høflig og snill. Han har sjelden raseriutbrudd. Jeg skjønner det er overveldende for han å måtte dele på mamma! Men hvordan få han til å vise dette på en annen måte? Evt hvordan unngå at slike situasjoner oppstår?

 

Anonymous poster hash: 341fe...458

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 341fe...458

[Anonym bruker]

Du sier at dere ikke kan holde ham unna babyen hele tiden - men om dere ikke kan kontrollere ham så er det faktisk det dere må gjøre. Slik det er nå mishandles babyen av en treåring. Han er kanskje bare tre år, men han kan faktisk skade babyen ganske mye slik han holder på! Når han plutselig dro ned babyens hode kan han f.eks. ha påført babyen en nakkeskade i verste fall.

 

Skal treåringen borti babyen må dere begrense kontakten, være to voksne om du ammer og ikke kan holde ham unna eller ha kontroll på ham.

 

Jeg tror jeg hadde brukt episoder hvor treåringen får vondt til å spørre om han synes det er gøy å få vondt - og sagt at de ikke er gøy for lillebroren å få vondt heller, men at lillebror får vondt når han gjør sånn og sånn med lillebror. Og så ville jeg ha trøstet ham videre. Om han gjør noe med lillebror igjen, så ville jeg minnet ham på sist gang han selv fikk vondt og hvordan det var for ham.

 

Men det er slik at dere MÅ holde ham unna lillebror hvis han ikke greier å la være å skade lillebror. Eller at det alltid er en voksen som kun er fokusert på ham når han skal være med lillebror (altså to voksne).

 

Forstår godt at dette er vondt og vanskelig for dere. Kanskje dere kan ta dette opp på helsestasjonen og få råd og hjelp der?

Anonymous poster hash: ad2fa...8b0

[Gjest Antarctica]

Empati må læres. Og treårsalderen er the crucial point! Sørg for at du selv er på hugget - la ham stryke og kose, men ikke mist hånda hans av syne et sekund. Nærmer den seg et ubehagelig sted, eller du ser han plutselig endrer tempo på bevegelsen, er du lynrapp og stopper ham. Fortsett å si at det er vondt, at det blir synd på lillebror, at man ikke skal gjøre andre lei seg etc etc. Spør om han selv liker å få vondt. Da er det sjans for at han kan leve seg inn i den andre personens smerte.

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode råd!! I det disse tingene skjer så føler jeg meg så handlingslammet, som om alt bare stopper opp og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere situasjonen. Jeg føler jeg har mest lyst til å ta med babyen og dra, men jeg kan jo ikke gjøre det mot eldste. Han har veldig ofte lyst til å kose på babyen, ha han på fanget og være nær han, og det går 98% av gangene uten problemer, men så er det som om han har lyst til å teste ut ting og bare gjør det. Jeg får bare fortsette å forklare hvorfor det ikke er greit og spørre om han liker å få vondt.

Ja, skal ta meg en tur på helsestasjonen en dag også, kanksje helsesøster har noen gode råd å komme med.

Hi

Anonymous poster hash: 341fe...458