Samvær med barna uten samarbeid med meg?

[Anonym bruker]

Er i en samværstvist med min fraskilte, og han ønsker overhode ikke å kommunisere med meg, verken muntlig eller skriftlig, og vil at alt skal gå gjennom en tredjepart. (Han forteller at han blir liggende med depresjon i flere dager etter å ha snakket med meg) Nå lar jeg hans psykiske historie ligge, men for dere andre skilte: Er det praktisk gjennomførbart å være samværsforelder uten å snakke med hovedomsorgsperson? 

Som et eksemple på en konsevens her: I sommer hadde han samvær med barna i noen uker (har sjeldent samvær, et par ganger i året). Etter samværet sender han inn en bekymringsmelding til barnevernet som gikk på barnas aktivitetsnivå, at de kranglet mye sammen (det er fire av dem...) at et barn løy, at noen av dem hadde ødelagt noe i leiligheten.....etc. Det va jo direkte flaut å høre på, for det fortalte jo at han ikke har peiling på barn, dessverre...Men det er en annen historie.

Men når jeg snakker med han om denne bekymringsmeldingen på meklinga, og forteller at det vanlige er at man tar direkte kontakt med den andre forelderen hvis man har noe man ønsker å ta opp, ikke bruke mellommann, så forteller han at når han valgte å gå fra meg (ehe, det var jeg som gikk da, men...) så bestemte han seg for å aldri skulle ha noe med meg å gjøre igjen. Han vil ha et forhold til barna ja, men ikke til meg. Ja gudene skal vite at jeg gjerne skulle sluppet å forholde meg til den mannen, men når man har barn samme må man vel gjerne det?

Er det i det hele tatt mulig? 

Anonymous poster hash: 74697...f55

[Anonym bruker]

Jada. Er på 10.året nå, og det funker jo. Overhodet ikke optimalt for barnet men... desverre ser han ikke selv hvor ødeleggende det er for barnet. De første årene kommuniserte vi på mail etter hans ønske, men nå har jeg ikke hørt fra han på 4 år.

 

Anonymous poster hash: 269f7...280

[Gjest Antarctica]

Kanskje det er MULIG, men det er ikke vanlig, ønskelig eller i det hele tatt normalt.

 

Han må gjerne hate bakken du går på, men han må samarbeide med deg - for du er mor til barna hans, og han har ikke sluttet å være far. Ikke helt, i alle fall? Og da nytter det ikke å leke primadonna og bestemme at han ikke kan nedlate seg til å snakke med deg.

 

Han stiller seg selv i et veldig dårlig lys, da. Både med å nekte kommunikasjon, og med å gå i konflikt hver gang han har hatt samvær (melde bekymring o.l.)

Hvis dere skal greie dette med et minimum av snakk, må dere i alle fall ha helt vanntette avtaler og rutiner som det aldri fravikes fra. For da slipper dere småsnakk og beskjeder om unntak og forbehold.

Endret 27. september 2016 av Pashla

[Anonym bruker]

TS her.

Jeg tenker at det hadde vært så mye bedre for barna om de hadde sett at foreldrene snakker sammen. Sånn som han holder på blir jo barna dratt inn i en konflikt de ikke trenger. For når han henter info om meg gjennom barna "Bruker mamma å...." isteden for å spørre meg direkte, så blir det så feil. :-( 

Anonymous poster hash: 74697...f55

[Gjest Antarctica]

 

TS her.

 

Jeg tenker at det hadde vært så mye bedre for barna om de hadde sett at foreldrene snakker sammen. Sånn som han holder på blir jo barna dratt inn i en konflikt de ikke trenger. For når han henter info om meg gjennom barna "Bruker mamma å...." isteden for å spørre meg direkte, så blir det så feil. :-(

 

Anonymous poster hash: 74697...f55

Kanskje det er bra de ikke er der så ofte. Han et jo ingen god far.

[Anonym bruker]

Kanskje det er bra de ikke er der så ofte. Han et jo ingen god far.

 

Nei, han er ingen god far. Han har mens vi var gift aldri vært alene med dem, og har derfor lite kunnskap om barn. Så der ligger konflikten. Lang vei å gå.

 

Anonymous poster hash: 74697...f55

[Anonym bruker]

Det er absolutt mulig, men det vil ikke bli optimalt for barna. Det kan likevel være "bra nok," avhengig av forutsetningene hans for å ha gode samvær med dem sånn ellers.

 

Det krever at dere har noen i nettverket som begge kan forholde seg greit til og som orker å være buffer og mellomann over tid. Veldig ofte blir disse - vanligvis slektninger - "oppbrukt." Det er kjempeslitsomt å stå i den rollen.

 

Men joda, jeg har sett eksempler på at folk får det til over tid. Dette har vært i forbindelse med barnevernssaker jeg har jobbet med, hvor langtids høykonflikt mellom skilte foreldre er ganske utbredt.

Anonymous poster hash: d926b...68f

[Anonym bruker]

Det er langt bedre for barna at foreldrene ikke har kontakt enn at barna opplever krangling mellom foreldrene. Et godt samarbeid bør du kanskje ikke ha forhåpninger om.

 

Men: Skal dere ikke ha kontakt skal ikke barna være budbringere mellom dere. Utveksling av beskjeder får dere løse på en annen måte.

 

Anonymous poster hash: d7a8e...23d

[Gjest Antarctica]

Det er langt bedre for barna at foreldrene ikke har kontakt enn at barna opplever krangling mellom foreldrene. Et godt samarbeid bør du kanskje ikke ha forhåpninger om.

 

Men: Skal dere ikke ha kontakt skal ikke barna være budbringere mellom dere. Utveksling av beskjeder får dere løse på en annen måte.

 

Anonymous poster hash: d7a8e...23d

Leste du hva HI skrev..?

[Anonym bruker]

Leste du hva HI skrev..?

Ja

 

 

 

Anonymous poster hash: d7a8e...23d

[Gjest Antarctica]

Ja

 

 

 

Anonymous poster hash: d7a8e...23d

Og hun sender beskjeder via barna til far, så det du skrev var veldig relevant?

 

Eller var det sånn at eksmannen prøver å pumpe ungene for info om mor? For det er noe annet enn "å sende beskjeder"...

[Anonym bruker]

Trådstarter her...

Jeg sender altså ikke noen beskjeder til faren gjennom barna. Og beskjeder til meg har han klart å gi meg på sms (dvs info om når flyet går etc) Har lite med han å gjøre, sjeldent det er samvær. Men her er det litt mer snakk om at han ønsker å involvere seg i feks ungenes aktiviteter, kosthold, relasjoner etc, mitt privatliv, hvem jeg har som venner, mine arbeidstider mm. Hadde han tatt kontakt med meg direkte kunne jeg feks ha avkreftet at barna får junkfood hver dag (selv om de gjerne vil ha det), og dermed formulere en merkelig bekymringsmelding om barnas kosthold til barnevernet. Hadde han tatt kontakt med meg hadde jeg kunne fortalt om hvilke aktiviteter barna har, istedenfor at han skal fantasere om at de ligger i sofaen hver dag, og at jeg er en ressurssvak mor som ikke evner å aktivisere dem. Hadde han spurt meg kunne jeg fortalt at jeg ikke jobber kveldstid, at jeg aldri jobber etter kl 16 og at jeg sjeldent får jobbrelaterte tlf-henvendelser etter arbeidstid, istedenfor å fortolke ting og bli bekymret for at barna blir neglisjert i forhold til en yrkesaktiv mor. Hadde han spurt meg kunne jeg fortalt om rutiner ved kveldsstell, istedenfor å spørre "bruker mamma..." Det er mer sånne ting. Mye kunne vært unngått hvis man hadde tatt direkte kontakt istedenfor å tolke og fantasere.

Og dette har jeg formidlet til han ved siste mekling. Men nei, han vil ikke ha noe med meg å gjøre, sier han.... Hadde det vært snakk om store barn hadde det kanskje vært gjennomførbart, men de minste er 6 og 8, og da er det jo naturlig å utveksle noe info.

Anonymous poster hash: 74697...f55