Hvem tar av seg husarbeid, barn, og handling?

[Anonym bruker]

Jeg handler, lager mat, rydder, vasker, ordner klesvasken, skifter på sengene, passer på barna, kjører barna hit og dit, ordner med alt som har med barna å gjøre, og husarbeid egentlig. 

Jeg jobber 100%. 

Mannen i huset jobber også fult, og mer enn det. 

Jeg er møkkalei at alt står på meg, men det liksom sånn det skal være siden han jobber mest. (han er Selvstendig Nær). 

Jeg føler det er urettferdig, min jobb er veldig krevende, å ha jobba en hel dag og hente unger, lage mat og full rulle med de til de er lagt, så forbrede til neste dag (klær, skolesekker, bhg skift) er jeg alene om. 

Han er "ute/på jobb". Jeg er alene med alle barna helt til jeg skal legge meg.

Har et sterkt ønske om å jobbe mindre for å klare å følge opp barna alene, ordne i huset, og handle ol. Men det blir tatt dårlig i mot.
"Hvis du har råd til å jobbe redusert så, men ikke kom til meg å be om penger".

Jeg har sagt i fra at han må hjelpe meg hjemme etter jobb og til barna er lagt, ellers må jeg få lov å jobbe noe redusert. Men han ser ikke det, han ser ikke problemet mitt. Sier jeg at jeg er sliten sier han at det er han også. 

 

Hva kan jeg gjøre, og si for at han må forstå meg?

Anonymous poster hash: 110bb...b46

[Anonym bruker]

Ta ut noen feriedager eller avspasering. Og så reiser du bort og lar han ta ansvar for barn, hus og heim, i tillegg til jobb.

Kanskje han da forstår?

 

Anonymous poster hash: f9d2e...4a5

[Anonym bruker]

For en respektløs mann!!!

 

Her deler vi på alt. Begge jobber 100%, men min jobb kan i perioder være veldig krevende, så mannen gjør nok litt mer enn meg hjemme.

 

Hvorfor finner du deg i å bli behandlet sånn?

 

Anonymous poster hash: d8a48...158

[Anonym bruker]

Jeg tenker det samme som deg. Redusere stillingen må være det beste? Dere har felles økonomi?

Hvis dere har hver deres økonomi og betaler til fellesskapet er det urettferdig. Da må han enten dele pengene sine med deg, fordi du gjør alt hjemme. Eller så må han være hjemme og bidra, slik at du evt. har muligheten til å tjene ekstra penger du også, vet ikke hva slags forbruk du har, men hvis du kjøper kun det nødvendige og ikke shopper mye, er på cafe, kino osv. hele tiden bør du fine kunne jobbe 80 % og ha en dag til vask og stell av hus i uka 😊

 

Anonymous poster hash: 22529...2b2

[Anonym bruker]

Her er det mannen som gjør det meste. Han jobber fult. Jeg går på aap.

 

Han leverer og henter barn. Han lager middag. Vasker klær. Rydder huset. Vasker. Jeg er med på å handle og lager av og til middag.

 

Før sykdom gjorde jeg så og si alt. Jobbet 70% og han jobbet godt over 100%. Men han hjalp absolutt til.

 

Så er veldig takknemlig for at han har byttet jobb og tar seg av alt hjemme.

 

Jeg hadde også reist bort slik at han får se hvor mye du gjør.

 

Mannen min fikk seg et sjokk når alt falt på ham. Som han sa etter en liten stund. Jeg var ikke klar over at det krevde så mye å holde ting i orden.

 

Anonymous poster hash: 54fc8...b41

[Hjertefru]

Det er veldig merkelig at mannen din ikke ser hvor feil dette blir. Han tenker sikkert at den biten han jobber over 100% tilsvarer alt ansvaret du har ift barn og hjem. Det stemmer jo ikke. Han har kanskje aldri hatt så mye ansvar for barn og hus og forstår ikke hva det innebærer? Det råkjøret dere driver med nå begge to er oppskrift på samlivsbrudd.

Er fristet til å si at dere trenger en utenforstående til å hjelpe dere her, familievernkontoret?

Det merkeligste er at hvis han jobber så himla mye tjener han vel også tilsvarende godt? Hvis han fortsatt ønsker en slik arbeidsfordeling dere har er det veldig rart at du ikke "får lov til" å gå ned i stilling.

Jeg og mannen har heller ikke helt felles økonomi men familie er et felles prosjekt..

[Anonym bruker]

Her står jeg for 90 % av husarbeid , barn og handling når han er hjemme på friperiode . Og 100 % selvfølgelig når han er på jobb (reisejobb). jeg går på aap pga sykdom, og gjør det jeg kan når jeg er i form til det. Har et eget system, så det nesten alltid ser strøkent ut her, uten at jeg trenger å slite meg ut. Grunnen til at han gjør så lite av de tingene er pga han jobber på huset og i Hagen når han er hjemme, og fikser bilene når det trengs. Så han ligger ikke på latsiden .

 

Anonymous poster hash: 78488...db4

[Anonym bruker]

hvorfor sutre om det her ? hvorfor ikke ta det opp med han det gjelder ?

Anonymous poster hash: 7ba7c...28c

[Gjest Antarctica]

 

Jeg handler, lager mat, rydder, vasker, ordner klesvasken, skifter på sengene, passer på barna, kjører barna hit og dit, ordner med alt som har med barna å gjøre, og husarbeid egentlig.

Jeg jobber 100%.

Mannen i huset jobber også fult, og mer enn det.

Jeg er møkkalei at alt står på meg, men det liksom sånn det skal være siden han jobber mest. (han er Selvstendig Nær).

Jeg føler det er urettferdig, min jobb er veldig krevende, å ha jobba en hel dag og hente unger, lage mat og full rulle med de til de er lagt, så forbrede til neste dag (klær, skolesekker, bhg skift) er jeg alene om.

Han er "ute/på jobb". Jeg er alene med alle barna helt til jeg skal legge meg.

Har et sterkt ønske om å jobbe mindre for å klare å følge opp barna alene, ordne i huset, og handle ol. Men det blir tatt dårlig i mot.

"Hvis du har råd til å jobbe redusert så, men ikke kom til meg å be om penger".

Jeg har sagt i fra at han må hjelpe meg hjemme etter jobb og til barna er lagt, ellers må jeg få lov å jobbe noe redusert. Men han ser ikke det, han ser ikke problemet mitt. Sier jeg at jeg er sliten sier han at det er han også.

 

Hva kan jeg gjøre, og si for at han må forstå meg?

 

Anonymous poster hash: 110bb...b46

Du får forlange at han betaler for all gratisjobben du pr. idag gjør for firmaet hans. Du er vaskekone, kokk, sjåfør og au pair for HANS familie, og bruker av din egen fritid for å gjør oppgaver han skulle ha gjort. Du muliggjør hans arbeidsmengde. Dermed er den lønna han tar inn like mye din. Du muliggjør hans skulking av familien og familieoppgaver.

[Anonym bruker]

Jeg tar nok kanskje hovedtyngden når jeg er i form til det, men når jeg er på rehab eller er dårlig, så tar han enten alt eller det aller meste. Jeg prøver å legge til rette når jeg er bortreist slik at det ikke blir for mye på ham.

 

Jeg har vært mye dårlig - og da stiller han opp så det holder. Det hender nok at jeg kanskje synes han slapper litt vel mye av når jeg er i form, men har bestemt meg for at sånn får det være. Er jo en del ting jeg ikke kan gjøre, som han da tar seg av uten at jeg behøver å si et pip.

 

 

Anonymous poster hash: 45394...250

[Anonym bruker]

Han kan jobbe så mye ene og alene fordi du gjør alt for ham hjemme.

Si at du nå ønsker å tjene mer, jobbe like mye som han, og at det derfor nå er han sin tur til å ta hjem og barn for deg.

Du utgjør en stor verdi som hushjelp og barnepasser for ham. Han kan jo betale deg det det hadde kostet å leie inn arbeidskraften utenfra?

Han må i alle fall innse at dere er to om å dra lasset. Jobber han så mye at han ikke kan hjelpe til hjemme, må han la deg jobbe redusert, uten at du skal måtte lide økonomisk mens han lever livets glade dager. Jeg hadde skilt meg fra en så egoistisk og ukjærlig mann hvis ikke.

 

Anonymous poster hash: 075fe...f61

[Anonym bruker]

Helt ærlig hadde jeg nok forlatt mannen om han var så egoistisk. Tror jeg ville fått mer fritid den tida barna hadde "pappa-uke", samt hentet inn ny energi til å følge dem opp den tiden de var hos meg. Da hadde far måttet ta mer ansvar for hus, hjem og barn. KJenner jeg blir trist på dine vegne. 

Jeg jobber tredelt turnus, med arbeid hver 3. helg. Mannen jobber kun dagtid, 8-15.30. De dagene jeg har tidligvakt tar mannen seg av levering på skole og i barnehage, samt at han henter barna- mens jeg handler. Så møtes vi hjemme ca. samtidig. Den ene lager middag, mens den andre hjelper til med lekser. 

 

De dagene jeg jobber senvakt ser jeg det naturlig at jeg vasker hus, støvsuger, vasker tøy ol. Dette er mye lettere å få gjort når man er alene i huset. Da tar mannen seg av matlaging, lekser, legging og planlegging av tøy, mat ol til neste dag. 

 

Når vi er sammen bidrar begge til å holde hjemmet i stand, samt følge opp barna. Noen ganger har jeg mye jobb inne (oppvask, klesvask, tar meg av barna ol), mens mannen jobber med hus og hage. Føler vi har en fin flyt hvor begge ser hva som må gjøres- og når. Noen ganger tar jeg mye mer tak enn mannen, mens andre ganger gjør han mer enn meg. 

Ang økonomi har jeg i vårt tilfelle mye høyere lønn og formue enn han. Jeg eier huset og begge bilene, men hjelper også samboeren hvis han skulle ha behov for det. Hvis jeg hadde vært i 100% jobb og han kjente det ble for mye for han, ville jeg uten tvil hjulpet til økonomisk om han følte det skulle til for at barna fikk den oppfølgingen han følte dem ville hatt behov for. Vi er ett team, vi begge ønsker at barna skal ha det best mulig. Om jeg må betale mer på huset og bilene og noe klær til barna er det helt greit. Han bidrar på andre måtes som gjør at vi kan være ett hjem. Ofte vil jeg si at han er en bedre pappa enn jeg er mamma. Og jeg beundrer han for pågangsmotet han har, for hjelpsomheten og ikke minst at han også ønsker å sette familien i fokus. 

Jeg personlig hadde ikke taklet om han surfet på meg, uten å selv bidra noe. Vi er to om oppgaven å oppdra barna, og hadde ikke vi sammen fått det til å fungere- hadde valget mitt vært ganske enkelt. 

 

Sender deg en klem og håper dere finner ei løsning som funker for dere. Synes ikke det er godt å høre at du ikke har det bra, for slik skal det jo helst ikke være. Prøv å ta vare på deg selv. 

Anonymous poster hash: e8b7b...a39