Perfekt hus, jobb, tre barn... men feil plass?!

[Anonym bruker]

Dersom du hadde drømmehuset, snill mann, begge faste jobber med grei lønn, tre snille barn... hadde du da godtatt at alt dette var i ei bygd der du ikke opplevde noe inkludering? Der kvinnene i bygda kun var (barndoms-)venninner med hverandre og ikke hadde tid til noen nye? Der de passet på at hverandres sine barn var bedre venner med hverandre enn med andre sine barn?

 

Eller hadde dere flyttet til en plass der dere kunne få en ny start, men alt hadde vært mer usikkert mtp jobb, hus, bli kjent med nye, varna måtte flytte fra kjente omgivelser, osv?

 

Jeg klarer ikke å bli enig med meg selv. På noen områder har jeg det utrolig bra, andre områder er et gapende hull av savn (venner, fellesskapsfølelse)..

 

Anonymous poster hash: 13d4e...c88

[Anonym bruker]

Er det virkelig ingen andre som trenger nye venner? Ingen andre som er nyinnflyttet?

 

Eller er det sånn at du helst vil bli inkludert i den "harde kjerne" i bygda? At det er viktig for deg å komme innpå akkurat disse damene?

 

Jeg er helt sikker på at det finnes andre i en bygd eller nabobygda.

 

Anonymous poster hash: f6339...887

[Anonym bruker]

Holdes ungene dine utenfor det "gode selskap" er det jo ikke ok. Hva resten av familien mente hadde også hatt mye å si.

Vi flyttet for noen år siden til en annen kant av landet. Det tok ca 2 år før jeg følte at vi hadde et nogenlunde nettverk.

 

Anonymous poster hash: aed9b...e17