Nå er jeg desperat.. Hjelp!

[Anonym bruker]

Har ei nydelig lita tulle på 1,5 år. Ei bestemt lita frøken som vet hva hun vil.

Vi slet aldri med leggingen med storebroren hennes. Han sov på eget rom fra han var 6 måneder og det gikk så og si knirkefritt. Med henne er det derimot et mareritt. Jeg kan ikke huske sist gang hun sov natten gjennom, våkner to-tre ganger hver natt og gråter. Vi trøster, bysser og sitter inne hos henne eller ligger på madrass ved siden av sengen hennes. Hun gir seg ikke uten kamp,og jeg begynner å lure på hva vi gjør feil, hva kan vi gjøre for at hun skal sove på eget rom uten ramaskrik hver kveld..vi har faste kveldsrutiner men hun sovner aldri bare hun blir lagt i sengen. Hun kan holde det gående i timevis, enda vi bysser og trøster. Noen netter går enklere enn andre, men noe er det alltid.. Feks om hun sovner en time etter legging våkner hun alltid på natten... Våkner hun ikke på natten kan du banne på at vi har brukt mange timer på å bare få lagt henne.Føler meg så desperat og mislykket og trenger råd. Hva gjør jeg

 

Anonymous poster hash: c2973...09d

[Anonym bruker]

Føler hun seg utrygg på rommet? Jeg tenker på belysning og skygger. En forsvarlig sengehimmel hjalp her

 

Anonymous poster hash: a1e9e...ccc

[Anonym bruker]

For sikkerhets skyld så kan dere la en manuell terapeut eller kiropraktor ta en sjekk på henne. Har sett andre småbarn roe seg på natten etter behandling hos kiropraktor, så kan være verdt et forsøk.

Anonymous poster hash: eb61c...619

[Anonym bruker]

Hun har nok fått et dårlig forhold til leggingen, pga disse 'kampene' deres. Dere trenger en frisk start, der hun ikke forbinder leggetid med skriking og oppgitte foreldre. Disse rutinene som alle roser opp i himmelen, trenger ikke alltid være det beste. For oss har redningen vært å gå bort fra rutinene en stund og gjøre ting annerledes (gjerne med mer fokus på kos og smil og nærhet) og virkelig følge med på når barnet er klar for å sove, istedetfor å prøve å bestemme når de skulle sove. Det kunne være at en kveld var de trøtte tidligere enn vi trodde, andre ganger mye senere.

Annet rom, annen seng, lese bok, la de få sovne i vår seng og bære over i egen seng, det er mye muligheter. Det viktigste i den alderen er nærhet og trygghet. Og alle barn har ulike behov, så ikke sammenlign med søsken. Innen to-tre års alder har våre barn lagt seg trygge og fornøyde i egne senger.

 

Anonymous poster hash: 9df07...fd6