Svigers er verst !

[summer87]

Hei. Jeg velger å dele min historie om svigermor her for å få litt råd og tips på hva dere kvinner der ute mener om denne situasjonen jeg nå er midt oppe i. Jeg lurer rett og slett på om jeg velger å ikke be min svigermor i dåpen til minsten på 3 mnd.!

 

Skal prøve å være kort ( noe som ikke er så lett, siden det har oppstått så mye i sommer ) Da jeg møtte min svigermor for første gang, merket jeg at hun skulle teste meg. Teste om jeg var god nok for hennes lillegutt og eneste sønn. Hun ville jeg skulle trekke en lapp og lese høyt - i tillegg på engelsk under den første middagen vi hadde sammen. Meg og min mann var litt frem og tilbake i starten av forholdet siden han var noe umoden. Da vi hadde noen små krangler dro han alltid og den han ringte var moren. De har alltid hatt et tett forhold. Hun hentet han uansett kl slett. Jeg var hans første kjæreste og jeg har et barn fra før. Han hadde røyket litt hasj før jeg møtte han - som han var ærlig om til meg helt fra starten. Men fortalte han hadde sluttet. Han pleide å feste på morens regning dro til Agia Napa som 17 åring med morens kredittkort. Han har blitt mer moden med årene, heldighvis.

Hjemme hos moren hadde han ingen grenser.

 

Mens vi hadde pause på over 1 år og ikke snakket sammen så startet han røyke igjen og hoppet ut av studiene - flere ganger. Men så fant vi tilbake til hverandre. Vi har hatt det veldig fint de siste årene og han har sluttet å ruse seg. Fester aldri lenger og har blitt mye mer moden. Vi har det veldig fint. Han tar mye ansvar for 8 åringen og stiller opp på alle plan. Han har startet opp med økonomi og får nå toppkarakterer. Han sier selv at det er kun med oss han finner roen.

 

I fjord bestemte vi oss for å få barn sammen. Så i dag har vi en nydelig liten baby på 4 mnd. Svigermor var rask til å invitere oss til å bo hos henne, slik de gjorde i gamledager. At hun skulle hjelpe til. Vi fikk barn midt i sommerferien og min mann skulle jobbe hele sommeren. Jeg var veldig skeptisk til forslaget og ville egentlig bare være hjemme i huset vårt. Men siden mannen min absolutt ville dette og han skulle jobbe i samme by som hun bodde så ble det slik.

 

Svigermor har en bipolar lidelse. Tenker det er greit å få med. Hun tar ikke medisiner og mener medisiner bare er tull. Hun har gått på drømmeskole og tror mer på alternativ medisin.

 

Etter en uke med oss i hus. Meg, nyfødt baby, 8 åringen og mannen min. Får hun et hjerteinfarkt. Hun legger seg selv inn og blir over natten. Kjøper blomster til seg selv den dagen hun blir skrevet ut. Meg og min mann snakker sammen og vi finner ut at vi ikke kan bli boende. Vi flytter til faren dagen etter. Midlertidig. Vi vurderte om vi skulle reise hjem igjen eller flytte inn i huset til onkelen som sto tomt. Svigermor klarer på telefonen å gi meg skylden for infarktet. Hun mener jeg skulle ha tatt mer ansvar for 8 åringen og ikke vært så mye med babyen.

 

Min mann blir sur på henne og synes det er urettferdig å skylde på meg for at hun har drevet seg over alle evner. Alt dette bak min rygg. Hun kommer hjem dagen etter infarktet og da er det bursdag til svigerfar, hennes eksmann. De har et slags venneforhold. Det hun gjør da er å kaste seg på sykkelen sin, hun tar med seg en venninne og sin bror. Hun tar båten sin som står i byen og kjører i grisefart for å rekke denne bursdagen. Altså stress rett etter et hjerteinfarkt. Hun kommer i båten sin med vennene sine ut på øya vi er. Hun blir med på festen. Her drikker hun alkohol. Noe hun ikke skal siden hun nettopp har hatt et infarkt. Hun presser legene sine til å ta henne først inn på undersøkelser som vanligvis tar 8-9 mnd å få time til. Svigermor får time noen dager etter. Da har hun vært på sykehuset og truget seg til det.

 

Vi flytter så inn i det nabohuset til svigermor. Her er alt av møbler og fasiliteter. Ingenting er ryddet ut siden moren hennes døde. Vi vasker og tørker støv og får oss til å føle oss "hjemme". Her starter svigermor å komme på besøk 3-4 ganger om dagen. Hun kommer inn i huset og roper navnet mitt hvis hun ikke ser meg. Den nyfødte sover. Får hun ikke svar kommer hun opp på soverommet kl. 9 på morgenen og setter seg på sengekanten. Vi ligger i senga. Hun er helt hensynsløs. Jeg prøver etterhvert å si ifra om at vi kan sende en sms og spørre om det passer med besøk. Hun er enig. Men gjør det selvsagt ikke i praksis. Hun starter å bli sur på meg for at jeg ikke vil ha henne der hele tiden. Hun klager over alle småting. Klager hvis minsten har litt gulp på lakenet i vogna. Selv om jeg bytter hver dag/ annenhver. Svigerfar sier de gikk rundt og luktet gulp konstant når barna var i den alderen og at jeg ikke må bry meg om hva hun sier. 

 

Det eneste jeg prøver er å få litt ro og fred rundt den lille nye familien vår. Det er omveltende å bli foreldre. Men svigermor er der - hele tiden. Får ikke puste. Hun prøver vel egentlig bare å hjelpe men det blir bare veldig mye. Det som skjer videre er at hun starter å skjelle på meg siden jeg sier ifra. Jeg sier ifra at hun ikke kan rope opp i 2 etasje når baby sover og sier at det passer dårlig med besøk der jeg står halvnaken og koker flasker og ikke har sovet hele natta. Hun vil spise middag med oss hver dag og inviterer oss opp i huset sitt. Jeg starter å takker nei innimellom. Da vi allerede har middagsplaner. Da blir hun sur. Drit sur. Min mann reiser alene og spiser med henne. Jeg som oppfordrer han til å gjøre det. Hun ser på det som en demostrasjon det at jeg ikke er der. Noe det absolutt ikke er. Greit. Men nå starter hun å bli ordentlig sur. Hun kommer ned på dagtid og roper i huset - enda høyere og mer intenst på hennes bror som sov over en natt i huset med oss. Det er hans barndomshjem og han eier huset. Men bor der ikke.

 

Jeg kjenner jeg blir irritert men sier ikke noe. Er rolig men sjokkert hele vegen hvordan hun ikke kan la oss være litt i fred. Hun kommer farende inn på kjøkkenet der meg og barna  sitter sammen med noen venner og starter å kjefte. Hun kommer mot meg med pekefingeren og sier hun vet hva jeg holder på med. Og at det må jeg stoppe opp med! Min mann kommer tilfeldigvis og hører at hun står å sjenner. Han ber henne gå. Hun fortsetter og øker stemmen. Tilslutt klarer han å få henne ut med halvegs makt. Kaster henne ut og låser døra. Alt dette foran 8 åringen. Dama er svær og nektet å gå ut. Min mann gir henne beskjed om at hun ikke får komme inn i huset noe mer mens vi bor der.

 

Dagen etter dette oppstyret dro vi vekk hele dagen for å slippe hennes galskap. Vi dro på badestranden. Mannen min tok fri og ble med. Nå fikk vi begge meldinger fra henne. Helt like. 20 stk etter hverandre. Hun skulle anmelde forholdet vårt. Alle i Norge i dag kunne anmelde. Dette hadde hun lenge vurdert. Og hun viste hva jeg holdt på med. Hun skrev det handlet om feighet og jævelskap. 

 

Senere denne dagen skulle vi til svigerfar og kjæresten å grille. Vi satt fredelig å spiste. Plutselig kom svigermor. Og da rablet det for henne!

 

Hun sprang mot meg og opp i ansiktet mitt og skrek din helvedes %*#*{€ Jeg ble selvsagt noe redd og trakk meg unna denne sinte dama. Mannen min sprang etter henne og tok tak i henne fikk henne vekk fra meg. Min datter på 8 fikk alt med seg. Svigermor startet å rive av seg klærne. Rev de i stykker. Hopper på de. Ropte. Gråt. Falt sammen på bakken. Vi løp inn og låste alle dører. For dama var sint! Vi ringte ambulanse og roet ned 8 åringen som gråt og var helt ute av seg etter å ha sett henne, sin kjære "bestemor" som alltid er så gøy å være med, i denne tilstanden.

 

Samme natt dro hun på byen og når hun kom hjem så raserte hun inngangspartiet vårt. Hun knuste flasker, rødvin opp etter veggene, skjærte et bilde av sine barn med kniv særlig over ansiktet til min mann. Hang dette bildet opp over døra vår, ferdig oppskåret. Min mann sto å sopet glasskår i 2 timer dagen derpå.

 

Detter høres som en krimhistorie. Men dette er virkelighet.  Vi har startet med familieterapi nå siden dette har blitt litt vel mye for oss. Det er tungt og trist. Trist for min mann å ha opplevd sin mor slik. Trist og ikke minst skremmende for meg å ha en slik svigermor. Og verst av alt mitt bar som opplevde henne slik. 

 

Vi har fått en mail av henne der hun skriver at det samme som hun gjorde den dagen da hun rev i stykker klærne sine, slik gjorde en eller annen profet i bibelen 400 år f.kr.. Han gjorde dette siden han følte han mistet sin sønn. Så hun bare bortforklarer det hele med en bibelhistorie. Også skriver hun at hun ønsker oss alt godt. Men jeg tror nok ikke på dette lenger siden hun sa det i sommer etter å ha skjelt meg ut.

 

Hun har nå startet å kontakte min mann mye i det siste men er helt overfladisk. Jeg får helt hetta hver gang hun ringer og er rett og slett redd for ar hun skal prøve å ødelegge mellom oss slik som målet hennes er. Han sier han ikke skal høre på henne noe mer. Men sist samtale kom jeg ut til han når de snakket. Hun prater høyt og jeg hørte hva hun sa. Hun sa han måtte komme å låne huset hennes. Hun skulle ikke være hjemme. Han kunne få penger. Nøkkelen lå ute. Hun skulle legge ut nøkkel for han. Om og om igjen. Og han responderte ikke. Bare sa ja til alt hun sa. Så der hadde vi en liten diskusjon etterpå. Nå ringer svigermor han annenhver dag. Er bare redd for at hun skal lage noe mer krøll. Og påvirke han. Han er en mammadalt. Men har forstått mye allerede om moren sin. Dette ble mye.  Jeg for min del har lyst å bare kutte henne ut. Hun forsurer vårt forhold. Ønsker ikke oss godt. Kan jeg velge å ikke be henne i barnedåpen? Jeg har veldig lyst. Hun hadde falt sammen hvis hun ikke fikk innbydelse. Men det klarer jeg ikke bry meg om. Har henne oppe i halsen og klarer ikke slappe av i hennes nærvær. Hun skal alltid holde tale og ting skal handle om henne. Hun liker å bestandig være i fokus. Hun tar MYE plass. Min mann vil ha henne der for han føler mer på alt dette med å evnt kutte henne ut - naturligvis. Slenger på at hun tror alle rundt henne har blitt mishandlet seksuelt som barn - døtrene hennes - mitt barn - både seksuelt og i forhold til vold - meg som barn av min far. Noe som absolutt ikke er tilfelle. Heller ikke om min datter. Altså alle. Hun selv også selvsagt. Noe jeg starter å tvile på nå. Trodde på det i starten. Siden hun sier det var hennes far. Men hun snakker kun fine ord om han nå. Så forstår ikke helt! Hun snakker og graver hos min datter når hun sover over. Sier hun har fått et ja da hun har spurt om min datter blir slått av pappaen sin. Alt dette er tull. Det er ikke bra at hun holder på slik. En siste og kanskje den mest såre tingen hun har gjort er å ringe min søster da hun fikk vite at jeg var gravid. Jeg fikk ikke være den første til å fortelle min eneste og kjære søster. I denne samtalen sier svigermor at hun ville jeg skulle ta abort. Siden sønnen hennes ikke ar klar for barn. Han måtte bli ferdig med studiene sine først. Og at vi hadde jo noen krangler så da passet vi ikke som foreldre. Hadde jeg vist det så hadde ikke svigermor vært velkommen på føden for å si det slik.

[Anonym bruker]

Wam og Wennerøe ringte og ville ha filmmanuset sitt tilbake..

 

Anonymous poster hash: 7e92a...e40

[Anonym bruker]

Hun høres psykotisk ut, ville meldt ifra til legen hennes om dette. Hun trenger hjelp.

 

Anonymous poster hash: 67ca4...3b2

[Bringebæret]

Holdt det ikke med 1 tråd??

[Anonym bruker]

Du skulle "prøve å være kort"?

 

Anonymous poster hash: c12d6...77d

[Anonym bruker]

Hvorfor bor dere ikke i deres egen leilighet?

 

Anonymous poster hash: 847ff...d6b

[Anonym bruker]

Hadde jeg aldri funnet meg i.

Jeg kuttet kontakt med svigermor tvert da hun plutselig fant ut at hun skulle fortelle meg hva hun egentlig syns om meg og min familie og meg som mor. Dette gjorde hun foran barna våre. Absolutt IKKE greit!

 

Vi har gjort det sånn at mannen drar alene med ungene i familieselskaper hvor hun er til stede og utover det som er "obligatorisk" i form av bursdager etc så ønsker han selv ikke å besøke henne.

 

Jeg orker ikke å omgås med mennesker som ikke har respekt for meg.

Den respekten jeg en gang hadde for henne forsvant den dagen og da kjenner jeg at å skulle stå å svelge kameler når hun setter igang kan bli vanskelig.

 

Det har gått 2,5 år nå hvor jeg ikke har hørt fra henne og det gjør meg faktisk ingenting.

 

Din svigermor har absolutt ingen respekt for deg, det er ganske tydelig at hun ikke liker deg og da fatter jeg ikke hvorfor du ønsker henne i livet ditt heller.

Sett ned foten din. Mannen får dra på besøk til henne med barna uten deg.

 

Og hun er ikke velkommen hjem til dere med mindre hun gir beskjed først og det passer, så får du vurdere om du ønsker å være der eller om du vil ta deg en tur ut mens spetakkelet er på besøk.

 

Ha litt selvrespekt og slutt å la folk behandle deg som dritt bare fordi de kan.

 

Det er ditt liv og du har full rett til å bestemme hvem du ønsker kontakt med og ikke.

 

Anonymous poster hash: 29d2a...9f4

[summer87]

Tusen takk for flere gode svar. Det var en god del som ikke forsto alt. Skrev vel ganske rotete. Var frustrert og oppgitt. Måtte bare få ut alt. Faktisk første gang jeg bruker forum. 🙈 Vi har startet i familieterapi nå og ting går bedre. Min mann snakker lite med sin mor og tar sterk avstand fra hennes sinnsyke meninger. Hun har fått en ny teori om at jeg er ute etter arven hennes. Så det får hun jo bare tro. Prøver å ikke lengre ta ting hun sier gå inn på meg. Selv om det ikke er lett. Uansett setter stor pris på et ordentlig og oppriktig svar fra flere her. Igjen takk 😊 Ja og forresten vi eier en egen leilighet flere timer unna henne - heldighvis. Vi ble invitert til å bo med henne i sommer for å få hjelp med barna. Og min mann skulle jobbe i samme by som hun bor i - dette var kun i sommer. Når august kom så skulle vi tilbake der vi bor. Vi er tilbake selvsagt. Men hun fortsetter å ringe å terroriserer oss. Tar ikke vi - meg og min mann - telefonen, ringer hun min søster og min mor for å høre om de vet hvor vi er og hvorfor vi ikke svarer. Hun eier ikke skrupler. Det å kontakte fastlege går ikke. Hun bytter lege når de sier hun trenger behandling. Hun blir uvenner med alle. ;(

[Lektor Doppler med tillegg]

Tusen takk for at du satte inn avsnitt.

 

Det jeg skulle skrive først var at dere må flytte, men da er det i orden. Ellers må dere bare blokkere henne tenker jeg. Dere tar kontakt på deres premisser og ikke hennes. Gi familien din beskjed om at de ikke skal svare henne. Og så legger du ikke opp til å bo hos henne mer. Dama er ikke frisk. Det er nok tøft for mannen din, men det går ikke å ha kontakt med sånne mennesker.

[summer87]

Dette blir ikke mye lett. Men vi får sammen ta sats. Takk for svar.