Gå til innhold

Hva ER det med menn og bursdagsgaver?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har hatt bursdag i forrige uke. Jeg og mannen har hatt en tradisjon for å feire hverandres bursdager og gi gaver til hverandre. For 3 år siden hadde vi en tøff periode da jeg fylte 30 år, og jeg fikk verken feiring, gave eller annen oppmerksomhet på dagen. Året etterpå ble hele greia glemt. I fjor inviterte han sin familie og våre venner, men "glemte" å si hvilken dag det var, så ingen kom, selv om jeg selvfølgelig laget mat og kaker. 

 

I år bestemte jeg for at nok er nok, og at jeg tar med barna på kino og kafe, uten å ha feiring med hans familie og venner. Han gratulerte meg med dagen og sa at han så gjerne ville kjøpe en god gave til meg, og derfor måtte vente til lønningsdagen, som var denne mandagen. Jeg har aldri nevnt noe gave i det hele tatt, han har kommet med det selv. I dag er det som kjent torsdag, og jeg har ikke sett snurten av noe som helst gave eller et ord om det. Det vil si at det blir ingenting. For meg er det helt greit å ikke få noe gave altså, men jeg blir forbanna når folk juger og ikke holder det de lover. Hva er vits med å si at han skal kjøpe gave når han ikke har tenkt å gjøre det? Fikk forresten verken kake, frokost på senga eller annen oppmerksomhet på dagen fra ham heller.

 

Hadde dere reagert likedan? Han har før glemt min bursdag ved to anledninger, så det er ikke første gangen. Jeg på min side lager kake, frokost på senga og gave, og han viser at han setter pris på dette hver gang. Jeg bruker også å spørre ham om det er noe han trenger, for å gi en gave som blir brukt og er ønsket, og kjøper gave ut fra hans ønsker og behov.



Anonymous poster hash: 74d21...c81
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Han hørtes ut som et sjarmtroll............................. For det første hadde jeg slutta å gi han oppmerksomhet på hans dag. For det andre er jeg ikke kjent for å ikke gi beskjed, så jeg hadde sagt akkurat hva jeg følte om det hele. Det er ikke bare snakk om bursdag, men det å også viser hverandre oppmerksomhet og bry seg om den andre.



Anonymous poster hash: fa137...9e4
Skrevet

Dette handler ikke om "menn". De aller fleste menn er normale mennesker som også husker bursdager fordi de faktisk ønsker sin partner det beste og vil gjøre stas på henne. Det handler derimot om én virkelig uomtenksom mann i et forhold som høres mer ut som en vedvarende konfliktsone.

Skrevet

Dette handler ikke om "menn". De aller fleste menn er normale mennesker som også husker bursdager fordi de faktisk ønsker sin partner det beste og vil gjøre stas på henne. Det handler derimot om én virkelig uomtenksom mann i et forhold som høres mer ut som en vedvarende konfliktsone.

 

 

Det jeg egentlig lurte på i HI, er om det var vanlig. Har jo lest før på DiB at voksne ikke skal feire bursdager, at man ikke skal forvente eller ønske gave fra mannen fordi man har felles økonomi og så videre. Ville bare sjekke om det var slik irl også. Vi har for øvrig svært få konflikter i forholdet vårt ellers.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 74d21...c81

Skrevet

Jeg hadde gjort som du skriver, tatt med ungene på kino og kafe. Og fra nå av gitt blaffen i feiringen av hans bursdag.

Skrevet

Jeg hadde gjort som du skriver, tatt med ungene på kino og kafe. Og fra nå av gitt blaffen i feiringen av hans bursdag.

 

 

Jeg har tatt dem med på kino og kafe :) Da jeg kom hjem, tok han selv opp at han ikke gir meg gave den dagen fordi han har litt lite på konto og ønsker å gi meg en ordentlig gave, derfor må han vente til mandag når han får penger. Forstod ikke vitsen med å si det, er jo bare for å skuffe meg. Hadde aldri ellers nevnt eller blitt sur for å ikke ha fått gave.

 

Anonymous poster hash: 74d21...c81

Skrevet

Jeg synes jeg får lite oppmerksomhet på dagen min. Jeg prøver å gi han litt oppmerksomhet på sin dag, selv om jeg ikke får like mye i retur, men det er på en måte greit.

 

Noen ganger kan jeg enten få frokost eller middag. Ofte lager han faktisk middag til meg. Jeg får gjerne en symbolsk pakke fra hele familien. Ingen kake, for han verken lager eller kjøper kaker av en eller annen grunn.

 

Samtidig så er ikke jeg en som liker masse oppmerksomhet på bursdagen min, av en eller annen grunn. Føler det er litt sånn "press" og vil heller at folk kommer på besøk for kake og kaffe, men ikke at de skal behøve å komme med gaver. Jeg vil ikke at noen skal synes at de skulle MÅTTE gi meg noe. Men hadde vært hyggelig å få besøk uten at det skulle måtte være så "høytidelig".

 

Jeg elsker derimot å feire med familien min og skulle sånn sett ønsket at han kunne gjøre litt mer stats på meg her hjemme:)

 

Men vi er alle forskjellig :)



Anonymous poster hash: b1e33...a48
Skrevet

 

Det jeg egentlig lurte på i HI, er om det var vanlig. Har jo lest før på DiB at voksne ikke skal feire bursdager, at man ikke skal forvente eller ønske gave fra mannen fordi man har felles økonomi og så videre. Ville bare sjekke om det var slik irl også. Vi har for øvrig svært få konflikter i forholdet vårt ellers.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 74d21...c81

 

Bursdager skal feires for alle, det er avvikerne som mener at det er kun for barn.

Skrevet

 

Jeg synes jeg får lite oppmerksomhet på dagen min. Jeg prøver å gi han litt oppmerksomhet på sin dag, selv om jeg ikke får like mye i retur, men det er på en måte greit.

 

Noen ganger kan jeg enten få frokost eller middag. Ofte lager han faktisk middag til meg. Jeg får gjerne en symbolsk pakke fra hele familien. Ingen kake, for han verken lager eller kjøper kaker av en eller annen grunn.

 

Samtidig så er ikke jeg en som liker masse oppmerksomhet på bursdagen min, av en eller annen grunn. Føler det er litt sånn "press" og vil heller at folk kommer på besøk for kake og kaffe, men ikke at de skal behøve å komme med gaver. Jeg vil ikke at noen skal synes at de skulle MÅTTE gi meg noe. Men hadde vært hyggelig å få besøk uten at det skulle måtte være så "høytidelig".

 

Jeg elsker derimot å feire med familien min og skulle sånn sett ønsket at han kunne gjøre litt mer stats på meg her hjemme:)

 

Men vi er alle forskjellig :)

 

Anonymous poster hash: b1e33...a48

 

 

 

Ikke misforstå, jeg forlanger heller ikke noe, og forventer ikke noe. Jeg ble sint for at han tok opp det med gaven og lovet meg den uten å tenke at han skal gjøre det.

 

Anonymous poster hash: 74d21...c81

Skrevet

Jeg har tatt dem med på kino og kafe :) Da jeg kom hjem, tok han selv opp at han ikke gir meg gave den dagen fordi han har litt lite på konto og ønsker å gi meg en ordentlig gave, derfor må han vente til mandag når han får penger. Forstod ikke vitsen med å si det, er jo bare for å skuffe meg. Hadde aldri ellers nevnt eller blitt sur for å ikke ha fått gave.

 

 

Anonymous poster hash: 74d21...c81

Vet du, da hadde jeg bare sagt at han kan la være. Og at du heller ikke gir han noe, hverken gave eller selskap. Forklar det med at du da slipper å bli skuffet over hvor lite han bryr seg om dagen din. Kanskje det kan være en tankevekker for ham? Hvis ikke, så ville jeg holdt det jeg sa. Hverken gave eller selskap på ham.

Skrevet

Vet du, da hadde jeg bare sagt at han kan la være. Og at du heller ikke gir han noe, hverken gave eller selskap. Forklar det med at du da slipper å bli skuffet over hvor lite han bryr seg om dagen din. Kanskje det kan være en tankevekker for ham? Hvis ikke, så ville jeg holdt det jeg sa. Hverken gave eller selskap på ham.

 

 

Tror jeg går for den løsninga der, ja. Er bare så flaut å ta opp egen bursdagsgave og lage "drama" om at man skal slutte med alt av voksenbursdager for tiden fremover. Jeg arrangerer jo bursdager og kjøper gave for ham for å glede ham, ikke fordi jeg vil ha noe til gjengjeld. Men må nesten slutte med det nå.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 74d21...c81

Skrevet

 

Det jeg egentlig lurte på i HI, er om det var vanlig. Har jo lest før på DiB at voksne ikke skal feire bursdager, at man ikke skal forvente eller ønske gave fra mannen fordi man har felles økonomi og så videre. Ville bare sjekke om det var slik irl også. Vi har for øvrig svært få konflikter i forholdet vårt ellers.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 74d21...c81

 

Jeg har også lest det her inne. Men jeg har lest mye rart her inne.

 

Vi feirer ikke så voldsomt, akkurat, men gave, kake og kaffe er alltid et minimum. Gjerne med mine og hans foreldre. Han husker alltid min bursdag, jeg husker alltid hans.  Hadde han droppet gave til meg, droppet kake og all markering, da hadde ikke jeg feiret hans bursdag heller altså. Så barnslig er jeg at jeg ville ha sagt: jamen jeg trodde ikke du syntes det var noe poeng med bursdagsgave, ettersom jeg ikke fikk noe av deg.

Skrevet

Jeg tror at jeg ville ha sagt noe sånt som 'jeg er så spent på den gaven min, jeg!'

 

Både for å minne ham på det han har sagt og for å unngå å gå rundt og surmule for meg selv.

 

Han har jo gitt inntrykk av at han skal slå på stortromma, og da er det jo helt naturlig at du er spent.

Skrevet

Han har sikkert rett og slett glemt det, men det betyr jo ikke at han skal slippe unna med det.

Skrevet

Han har sikkert rett og slett glemt det, men det betyr jo ikke at han skal slippe unna med det.

 

 

Han har sagt det på lørdag, på eget initiativ, og glemt det på mandag? Gullfiskhukommelse altså :D :D Tror ikke jeg vil nevne det - det er flaut å tigge etter egen bursdagsgave. Men jeg vil da si om en stund at vi slutter med alt som heter bursdagsgave og feiring, og lar våre dager forbigå i stillhet. Fra nå av vil jeg ta ungene med på noe koselig som DE liker, og feire dagen på denne måten.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 74d21...c81

Skrevet

Bursdager skal feires for alle, det er avvikerne som mener at det er kun for barn.

Gudbedre... Da er jeg en avviker 😱 Å huttetu... (som om jeg brydde meg😂)

Gjest Antarctica
Skrevet

Syns det høres ut som om problemene ikke er over i dette samlivet. Bursdager gjør bare konflikten synlig.

Skrevet

Dette har absolutt ingenting å gjøre med at han er mann. Han høres bare meget egoistisk og selvsentrert ut.

Og det med at han inviterte familie uten å nevne at det var bursdag høres smålig ut. Merkelig også at ingen vet når du har bursdag... Virker som han enten tar deg for gitt eller er virkelig bitter på deg.

Skrevet

Enig med superdolly. Glemmer han min så 'glemmer' jeg hans.

Første bursdagen min etter jeg ble mamma, valgte han å gå ut med kompisene kvelden før. Dvs at da er dagen derpå ødelagt, og han er trøtt og sliten.han er ganske opptatt av å feire sin egen dag og jeg fortalte han derfor hva jeg mente om stuntet hans den dagen. Har ikke skjedd siden at han planlegger noe med kompisene rundt dagen min.

 

Anonymous poster hash: 806e7...5b6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...