Er det farlig for barnet at jeg ble sint på han?

[Anonym bruker]

Han nektet å ha på seg jakken, og ville ha på seg en tynn college jakke. Han drev og skrek over jakken og vi hadde det veldig travelt. Jeg roper "greit" til han og drar av han jakken og tar på han den tynne collegejakken. Han sier "au det var vondt", og gikk og hentet seg en håndduk på badet og tørket tårene 😪😪😪 Jeg sa unnskyld til han flere ganger og forsøkte å forklare at mamma blir litt sliten av å diskutere med han hele tiden og jeg klemmer og koser med han. Han sier at vi "diskuterer ikke dette mer". Hjertet mitt bare brister fullstendig og denne dagen blir ikke god for meg. Skal i møte i ettermiddag og vil mest sannsynlig ikke se han mer i dag.

Hvordan reagere på en bedre måte? Jeg er ikke slik til vanlig, men var trøtt og sliten og stresset i dag, i tillegg til at jeg er forkjølet.

Kan dette skade han? Sitter med en klump i magen 😰 Han er 6 år...

 

Anonymous poster hash: e6684...67f

[Anonym bruker]

Skal unger aldri oppleve at det finnes grenser og at om man presser andres grenser kan de bli sinte? Hvordan skal han lære å sette sine grenser?

Er det første gang du har hevet stemmen? Jeg har flere barn og har blitt sint mange ganger. Det er lov å bli sint og si i fra at nå er jeg sint. Vold og roping/kjefting er ikke ok (men litt uvøren påkledning av jakke som her er ikke vold altså!), men sinne er lov.

 

Anonymous poster hash: 85d6b...e8c

[Anonym bruker]

Herregud. Slutt å være en curlingmamma, kjære HI.

Anonymous poster hash: 152bd...8da

[Anonym bruker]

Det som er skadelig er den dillingen du driver med etter at du ble sint

 

Anonymous poster hash: 75f2b...1fa

[Anonym bruker]

Det som er skadelig er den dillingen du driver med etter at du ble sint

 

Anonymous poster hash: 75f2b...1fa

Seriøst? Er det ikke vanlig å reflektere rundt handlingen sin når barnet blir redd og starter å gråte?

 

Anonymous poster hash: e6684...67f

[Anonym bruker]

Skal unger aldri oppleve at det finnes grenser og at om man presser andres grenser kan de bli sinte? Hvordan skal han lære å sette sine grenser?

Er det første gang du har hevet stemmen? Jeg har flere barn og har blitt sint mange ganger. Det er lov å bli sint og si i fra at nå er jeg sint. Vold og roping/kjefting er ikke ok (men litt uvøren påkledning av jakke som her er ikke vold altså!), men sinne er lov.

 

Anonymous poster hash: 85d6b...e8c

Du har rett. De må få vite grensene. Takk for svaret ditt ❤️

 

Anonymous poster hash: e6684...67f

[Anonym bruker]

Jeg ble sint på treåringen idag. Nekta å høre etter, styra, ville ikke kle på, sprang vekk osv. Jeg kasta den boka i handa og hevet stemmen kraftig og sa at nå er det nok! Han ble selvsagt lei seg. Jeg og, men jeg hadde gitt beskjed gjentatte ganger. Har ikke dårlig samvittighet og tror ikke jeg har skadet han. Altså, han må jo lære dette.

 

Anonymous poster hash: be9b8...041

[Anonym bruker]

Seriøst? Er det ikke vanlig å reflektere rundt handlingen sin når barnet blir redd og starter å gråte?

 

Anonymous poster hash: e6684...67f

 

Det er forskjell på å reflektere over handlingen sin, og å overøse ham med unnskyldninger og "klemme og kose" ham i hjel, for å sette det på spissen. Min tanke er at når du gjør det på den måten, så undergraver du din egen autoritet overfor ham og forteller ham indirekte at det er han som bestemmer i deres forhold (siden han i tillegg får viljen sin bare han skriker nok) og du er "dum" hver gang du hever stemmen og/eller blir sint og sier nei.

 

Dette er basert på hvordan du formulerer deg når du beskriver situasjonen. Mulig jeg hadde tenkt annerledes hvis jeg hadde sett det, men det har jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: 152bd...8da

[Anonym bruker]

Barn har godt av å se at voksne også har følelser. Vil tro det er langt mer skadelig om du aldri ble sint på ham. Dette går fint.

Anonymous poster hash: 27e40...755

[Anonym bruker]

Seriøst? Er det ikke vanlig å reflektere rundt handlingen sin når barnet blir redd og starter å gråte?

 

Anonymous poster hash: e6684...67f

Det er IKKE vanlig å late som at mamma har ansvar for alt ubehag man møter i livet, og det er heller ikke vanlig å be om unnskyldning etter at barnet har oppført seg som et troll.

 

Anonymous poster hash: 02099...331

[Anonym bruker]

Syns vel dessuten at seksåringer er store nok til å kle på seg selv.

 

Anonymous poster hash: 02099...331

[Anonym bruker]

En unge på 6 år får kos og klemmer av tårevåt mor fordi du dro av han jakken etter at han hadde mast og bæljet om en annen jakke og nå fikk viljen sin.

 

Jadda

 

 

Anonymous poster hash: 83102...084

[*Miss Marple*]

Når ungen selv sier at det er nok snakk, så tenker jeg at du kan roe ned kyss og klem etter en svært forståelig reaksjon.

 

Det er fint og viktig å si unnskyld om man overreagerer, men å be om unnskyldning for en helt naturlig reaksjon på trass gir uklare signaler.

[Fru vims]

Tenker at når ham er 6 år og det er første gangen han ser deg sint så var der på tide. Barn har godt av å se foreldrenes følelser. At han sa au betyr jo ikke nødvendigvis at han fikk så vondt. Har måttet ta på vinterdress, regntøy, eller jakke med tvang under de verste trassanfallene. Og har da opplevd at barna hyler om hvor vondt det er. Da er det mer trass enn smerte. Moro er det ikke, men nødvendig noen ganger.

 

Tenker at dette går helt greit.

[Anonym bruker]

Skjønner at du reagerer som du gjør, men det er du som er forelderen her og skal sette grenser! Barnet skal vite hvem som bestemmer, sånn er det bare! Du har sagt unnskyld for at du ble sint, det får være godt nok!

 

Anonymous poster hash: da1e7...203

[Anonym bruker]

Over tid tror jeg det kan være skadelig ja. Men at det skjer en gang i blandt at mamma blir sint på en ugrei måte går nok helt fint.

Så klart er det lov å kjenne på alle type følelser, både sint,lei seg,glad etc. Det handler vel mer om hvordan man er sint.

Jeg tror du kan ha godt av å sette tydelige grenser uten å bli sint.

 

Anonymous poster hash: 864cb...8f8

[Anonym bruker]

Ja, dette er skadelig. Han blir nok ungdomskriminell, dropper ut av skolen og klarer aldri å gå forbi en klesbutikk fordi det minner hab om Hendelsen Med Jakken

 

Anonymous poster hash: 83102...084

[Mamma`n til Will& Ailo]

I dag ble jeg sint på 5 åringen. Han nektet å ta på støvler og regnjakke. Endte med at jeg tvangskledde han og sa at om han ikke kom nå så gikk jeg alene! Han kom ikke og jeg "gikk". Han kom hylendes 7 meter bak meg helt til vi var halvveis til bhg. Da roet han seg og vi gikk sammen resten av veien.

Når vi kom til bhg ga HAN meg en unnskylding ( uoppfordret) og vi klemte sa hade også gikk jeg.

 

Jeg godtar ikke " drittungeoppførsel" da blir jeg strenge kjipe mamma!

[Anonym bruker]

Oioioi.. du har vært mamma i 6 år, og ikke vært slik ovenfor barnet før nå?? Jeg vet ikke om jeg er imponert eller sjokkert.. Da ikke imponert over at du ikke har vært det, men at det virkelig går an.

 

Selv har jeg vært mamma i 2,5 år, og siden trassen begynner mye før jeg egentlig trodde (allerede fra før de er to år), så har jeg flere ganger vist at jeg er sint, skuffet, lei osv. Altså helt naturlige reaksjoner på en oppførsel som ikke er ok. Men jeg forklarer alltid at jeg er sint og hvorfor. Jeg gir alltid barnet en sjangs til å oppføre innenfor de grenser som er satt. Men jeg viker aldri. En grense er en grense, og den unnskylder jeg ikke. Og vet du hva?! Jeg får mange tilbakemeldinger på at barnet mitt virker tilfreds og trygt. Barnet kjenner grensene, og vet hvordan det skal forholde seg, selv om det alltid vil utfordre grensene til laaangt over pubertetstid, så har barn veldig godt av grenser Den er også en måte å oppdra dem til å bli selvstendige voksne og til å fungere i samfunnet vårt som også har mange lover og regler.

 

 

Anonymous poster hash: 9addd...a03

[Anonym bruker]

 

Oioioi.. du har vært mamma i 6 år, og ikke vært slik ovenfor barnet før nå?? Jeg vet ikke om jeg er imponert eller sjokkert.. Da ikke imponert over at du ikke har vært det, men at det virkelig går an.

 

Selv har jeg vært mamma i 2,5 år, og siden trassen begynner mye før jeg egentlig trodde (allerede fra før de er to år), så har jeg flere ganger vist at jeg er sint, skuffet, lei osv. Altså helt naturlige reaksjoner på en oppførsel som ikke er ok. Men jeg forklarer alltid at jeg er sint og hvorfor. Jeg gir alltid barnet en sjangs til å oppføre innenfor de grenser som er satt. Men jeg viker aldri. En grense er en grense, og den unnskylder jeg ikke. Og vet du hva?! Jeg får mange tilbakemeldinger på at barnet mitt virker tilfreds og trygt. Barnet kjenner grensene, og vet hvordan det skal forholde seg, selv om det alltid vil utfordre grensene til laaangt over pubertetstid, så har barn veldig godt av grenser Den er også en måte å oppdra dem til å bli selvstendige voksne og til å fungere i samfunnet vårt som også har mange lover og regler.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9addd...a03

 

Ja, forresten. Barnet må alltid unnskylde seg for dårlig opprs. Det samme gjelder meg ovenfor barnet, hvis jeg har oppført meg uhensiktsmessig

 

Anonymous poster hash: 9addd...a03

[Sang83]

Han nektet å ha på seg jakken, og ville ha på seg en tynn college jakke. Han drev og skrek over jakken og vi hadde det veldig travelt. Jeg roper "greit" til han og drar av han jakken og tar på han den tynne collegejakken. Han sier "au det var vondt", og gikk og hentet seg en håndduk på badet og tørket tårene Jeg sa unnskyld til han flere ganger og forsøkte å forklare at mamma blir litt sliten av å diskutere med han hele tiden og jeg klemmer og koser med han. Han sier at vi "diskuterer ikke dette mer". Hjertet mitt bare brister fullstendig og denne dagen blir ikke god for meg. Skal i møte i ettermiddag og vil mest sannsynlig ikke se han mer i dag.

Hvordan reagere på en bedre måte? Jeg er ikke slik til vanlig, men var trøtt og sliten og stresset i dag, i tillegg til at jeg er forkjølet.

Kan dette skade han? Sitter med en klump i magen Han er 6 år...

 

Anonymous poster hash: e6684...67f

Hei kjære mammaen....

 

Nei, du har ikke skadet han på noe som helst måte! Gud såååååå dyktig du var å si Unnskyld til ditt barn og klemme og kose han SÅ flink du var!!!( slik vi forteller barna). Høres ut som om du er en flott og omsorgsfull mor <3. Er dette ditt første barn? Og hvor gammel er han?. Jeg forstår godt at mammahjert ditt IKKE hadde det godt da! huffameg.... også skulle du kanskje ikke se han mer den aktuelle dagen også.... Men igjen jeg syns du gjorde en GOD jobb  med  unnskylde deg og se hva DU kunne gjort annderledes og kan gjøre annderledes "neste" gang

[Anonym bruker]

Hei kjære mammaen....

 

Nei, du har ikke skadet han på noe som helst måte! Gud såååååå dyktig du var å si Unnskyld til ditt barn og klemme og kose han SÅ flink du var!!!( slik vi forteller barna). Høres ut som om du er en flott og omsorgsfull mor <3. Er dette ditt første barn? Og hvor gammel er han?. Jeg forstår godt at mammahjert ditt IKKE hadde det godt da! huffameg.... også skulle du kanskje ikke se han mer den aktuelle dagen også.... Men igjen jeg syns du gjorde en GOD jobb  med  unnskylde deg og se hva DU kunne gjort annderledes og kan gjøre annderledes "neste" gang

Fikk du for mye kritikk i tråden slik at du måtte svare deg selv for å få mer støtte? Dere har helt lik skrivemåte og tilfeldigvis er det Sang83 sitt første innlegg.

 

Anonymous poster hash: d905f...d01

[Anonym bruker]

Hæ?

Anonymous poster hash: 03f51...dbb

[Anonym bruker]

Fikk du for mye kritikk i tråden slik at du måtte svare deg selv for å få mer støtte? Dere har helt lik skrivemåte og tilfeldigvis er det Sang83 sitt første innlegg.

 

Anonymous poster hash: d905f...d01

Hva vil du frem til? Vi er ikke samme person om det det var det du lurte på. Og jeg syns ikke det var mye kritikk i trden her. Syns det var mange flotte svar!

 

Anonymous poster hash: 03f51...dbb

[Mostly Harmless]

Hei kjære mammaen....

 

Nei, du har ikke skadet han på noe som helst måte! Gud såååååå dyktig du var å si Unnskyld til ditt barn og klemme og kose han SÅ flink du var!!!( slik vi forteller barna). Høres ut som om du er en flott og omsorgsfull mor <3. Er dette ditt første barn? Og hvor gammel er han?. Jeg forstår godt at mammahjert ditt IKKE hadde det godt da! huffameg.... også skulle du kanskje ikke se han mer den aktuelle dagen også.... Men igjen jeg syns du gjorde en GOD jobb med unnskylde deg og se hva DU kunne gjort annderledes og kan gjøre annderledes "neste" gang

Du tuller, ikke sant? Du forventer ikke å bli tatt seriøst nå? Hvis noen hadde snakket sånn til meg, hadde jeg trodd det hadde rablet for dem.