Når man har mistet noen ganger - langt

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg har hatt tre aborter i vår, og er nå gravid igjen. Har kommet meg helt til litt inn i uke 11, og føler at sjansen for at går fint er temmelig stor.

 

Men så klarer jeg ikke annet enn å forberede meg på å miste. Jeg har spydd mange ganger i daglig i flere uker, men ikke noe de to siste dagene. Dette skyldes sannsynligvis at jeg har vært hjemme med sykt barn og ikke på jobb, da kvalmen min trigges veldig av stress.

 

Men nå når jeg legger barna mine klarer jeg ikke annet enn å kjenne etter i hele kroppen etter vondter. Og selvfølgelig har jeg murringer. Det er jo helt vanlig å ha. Men nå merker jeg at jeg stålsetter meg til at de skal bli til rier og at jeg skal ha min 4. abort på drøyt 6 mnd.

 

Jeg klarer ikke å slappe helt av. Jeg ligger istedet å gruer meg til smertene skal starte igjen, og til jeg nok en gang må skuffe mannen min. (Ikke at han mener det er min feil altså. Han bare gleder seg sånn til nytt barn).

 

Og jeg vil ikke ha det sånn. Psykisk har jeg taklet abortene fint, føler jeg selv. Men det er sånn påkjenning fysisk. Spesielt etter å ha spydd døgnet rundt noen uker, så tar det på med rier og det blodtapet. Jeg vet ikke om jeg orker å miste flere ganger. Men samtidig så merker jeg at jeg spenner kroppen når jeg har murringer, da jeg forventer at de skal øke drastisk i styrke.

 

Dere som har mistet noen ganger, og klart å beholde sinnsroen, hvordan har dere klart å takle vondter osv i graviditene senere uten å umiddelbart tenke abort? Eller har dere sjekket trusa/dopapiret etter hver utflod for å se om det er rødt?, slik jeg merker jeg gjør.

 

(Dette ble litt langt. Men jeg merker en del av meg vil bare at aborten skal starte. For da slipper jeg å gå og vente på den.)

 

Anonymous poster hash: c5955...8f2

[Anonym bruker]

Det hjelper å komme over uke 12. Også hjelper det veldig med OUL. Også kommer det spark!

 

Så hold ut! Det blir lettere snart

 

Anonymous poster hash: d1fa4...fc5

[Anonym bruker]

Jeger også gravid og ble gravid på eggløsningen etter en sa. Jeg blir også engstelig av smerter og murringer og legger meg hvis jeg har mulighet fordi jeg er redd for å provosere fram noe. Kanskje du ville roet deg hvis du fikk en ultralyd? Det er jo vanlig at symptomer avtar rundt uke 12.

 

Anonymous poster hash: 79b95...fb1

[Anonym bruker]

Med den historikken får du garantert tidlig ultralyd, ring legen i morgen! (Jeg fikk etter to ma/sa på 4 mnd) Det er ikke noe greit å gå sånn og bekymre seg.

 

I mens får du prøve å slappe av så mye du kan! Mest sannsynlig går det helt fint når du er kommet til uke 11. Du har statistikken på din side!

 

Lykke til 😃

 

Anonymous poster hash: 4b5c9...c7a

[Anonym bruker]

Takk for fine svar. 😊

 

Jeg vet ikke om jeg tør tidlig ultralyd, det var jeg på ved den første aborten. Lykkelig 11 uker på vei, og gledet meg til å se en liten en. Så viste det seg at fosteret hadde vært dødt ihvertfall i 5 uker. Og det var så klam opplevelse først på kontoret til hun jordmordama, og så på sykehuset dagen etterpå.

Noen dager etterpå startet aborten av seg selv.

Det var jo greit å være forberedt, det hadde nok blitt større sjokk om blødningene ikke startet.

Men den følelsen av jordmor som leter og leter, og spør igjen og igjen om hvor langt jeg mente jeg var på vei. Den var svært ubehagelig.

 

Anonymous poster hash: c5955...8f2

[Anonym bruker]

Mistet 3 ganger, 4 gang ble en nydelig baby, men blødde kjempe mye i 18 uker og det var helt forferdelig for psyken.. abortene taklet jeg bra, men den som gikk bra taklet jeg nok mindre bra og var konstant redd.. men det gikk heldigvis fint da masse lykke til, håper du er like heldig ❤️ Mista igjen for noen uker siden så tar det som et hint til at tiden med små er forbi for min del, orker ikke fler aborter nå.

 

Anonymous poster hash: 9a8bd...3a8

[Anonym bruker]

Jeg gikk og på ul i uke 7,12 og 18 for å se st alt var bra.

(Jeg som mista 3 ganger)

 

Anonymous poster hash: 9a8bd...3a8