Å få barn..

[Anonym bruker]

Heihei. Jeg og kjæresten er 28 år og har planlagt å prøve å bli gravide til neste år:)

 

Jeg har i det siste årene hatt et ønske om å bli mor, og smelter når jeg ser søte babyer og gravidmager. Men det er en ting som skremmer meg.. ofte blir jeg så sliten av andre sine barn. Min søster, for eksempel, har 3 barn , og jeg kan bli helt utkjørt bare av å være der noen timer. Blir spesielt sliten av han i trassalderen, som hyler hele tiden, nekter å pusse tennene, nekter å legge seg. Han har et veldig stort temperament, og har vært slik siden han var baby.

Jeg liker jo barn, men av og til er jeg bare sjeleglad for å komme hjem fra jobb, legge meg rett på sofaen og bare nyte stillheten. Det er ikke slik at jeg aktivt oppsøker barn fordi jeg digger de liksom.

 

Kommer det til å bli slik at jeg kommer til å angre på at jeg fikk barn? Jeg vet jo at jeg kommer til å elske mine egne barn, men er det verd det? Altså, er det virkelig anerledes med sine egne?

 

Takk for svar:)

 

Anonymous poster hash: 8ce69...c13

[Mamma til 2 søte]

Du vil ha barn - da kommer du aldri til å angre 😊 Det ER slitsomt med unger. Jeg blir mer sliten av andre sine unger enn mine egne. Så det tror jeg du skal ta det helt med ro 😊

[Anonym bruker]

Du blir vant til det.

 

Anonymous poster hash: e908e...21c

[Anonym bruker]

Andres barn er helt klart mer slitsomme. Og med egne MÅ du skjerpe deg og Være med, uansett om du er sliten.

 

Men når det er sagt... Å komme hjem skutt etter jobb er tungt med barn. Men verdt det

 

Anonymous poster hash: 47358...7fc

[Anonym bruker]

Du blir mye mer sliten av andre barn. Dessuten kommer all skrik og hyl til å bli tilgitt hver gang barnet ditt legger armene sine rundt halsen din for en stor kos og sier han elsker deg❤️

 

Anonymous poster hash: 48d3b...73e

[Anonym bruker]

Jeg synes egne barn er mer slitsomme enn andres. Føler daglig at jeg blir sprø og gal!

 

Om det er verdt det? Tja... Vet ikke. Hadde sikkert hatt et fint og rikt liv uten barn også.

 

Anonymous poster hash: b2d4f...ce3

[Mumua]

Alt er annerledes med egne barn. Virkelig. Man blir dødssliten til tider, men du kommer til å føle deg som verdens heldigste likevel (så fort ungen sover )

[Anonym bruker]

Du kommer nok ikke til å angre, du elsker dem jo, men helt ærlig så er det slitsomt, sånn er det bare, egentlig altoppslukende, jeg har valgt å "bare" få to fordi det har vært såpass tøft og jeg setter stor pris på å også være bare meg, ha tid til andre ting enn å bare være mamma, angrer ikke, men å stoppe på en el to etter hva man føler man har kapasitet til og hvilken hverdag man ønsker å ha kan jo være lurt..men igjen vi er alle forskjellige, noen synes jo det er en walk in the park, vi har to tette, mye trass og mye slit, NÅ først når yngste nærmer seg fire år begynner jeg å kunne slappe litt av igjen, kjenne litt på gamle meg. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 9a06d...19e

[Anonym bruker]

Det er like slitsom med egne barn som andre barn, men kjærligheten til egne barn gjør noe med toleransegrensen din.

Jeg må likevel innrømme at jeg i noen stunder har lengtet tilbake til min single enslige tilværelse. 😊

 

Anonymous poster hash: 6907d...ebf

[TPK]

Det er virkelig noe annet med egne altså! Jeg er heller ikke spesielt begeistret for andres barn, men nå har jeg fått tre selv. Dine egne har du jo fulgt fra fødselen, du hopper ikke rett inn i trassalderen! Men ja, det er til tider slitsomt og delvis selvutslettende, men det er selvsagt verdt det! Og det går over.

[Anonym bruker]

Du vil ha barn - da kommer du aldri til å angre 😊 Det ER slitsomt med unger. Jeg blir mer sliten av andre sine unger enn mine egne. Så det tror jeg du skal ta det helt med ro 😊

 

Jeg har angra masse. Hel det første halvåret med førstemann. Men jeg angret jo ikke på han, hvis du skjønner? Du blir ikke sliten av egne barn som du blir av andres, fordi du vet at de er helt avhengige av deg og de er dine, det er du som har lagd dem. Men du kan komme til å bli så sliten at du nesten tror du er død 😄. Og i det du kommer deg ovenpå så dår du lyst på en til og vips så er du nær døden igjen! Du vil dessuten syns de er verdens søteste, morsomste og godeste unger ❤️.

 

 

Anonymous poster hash: e60c6...92d

[Anonym bruker]

Det er klart du kan komme til å angre! Jeg har angret mange ganger, og lengter ofte tilbake til livet uten barn. Men har man tatt valget, så får man stå i det, og det er ingenting som kan sammenlignes med følelsene man får for sine egne barn. De er sterkere enn noe annet her i verden, og det er det som gjør at man holder ut. Men utslitt? Ja. Nær døden av slitenhet? Så absolutt. Slik du blir av å være på besøk hos folk med barn, bare ganget med omtrent en million, fordi du sover dårlig og fordi det aldri er pause, som du får fra andres barn.

 

Å få barn er det beste og det verste på en gang. Skulle jeg valgt igjen, hadde jeg nok valgt å få fordi jeg rett og slett er for nysgjerrig til å la det være - men hvis jeg hadde visst alt jeg vet nå, hadde jeg tatt valget med tungt og bevende hjerte.

 

Alt er ikke roser og regnbuer når det kommer til egne barn, og jeg er ganske uenig med alle som sier så enkelt at man aldri kommer til å angre. Men samtidig elsker du dem mer enn noe annet, og det er det som gjør at du overlever.

 

Pluss at ryktene sier at det blir enklere når de blir eldre...

 

Anonymous poster hash: dbf11...723