Hjelp!

[Anonym bruker]

Hei alle sammen! Trenger litt støtte, og håper noen kan pushe meg i riktig retning:) 

 

Kort fortalt, har hatt en jobb nå i 10 år, som jeg kjenner jeg er helt ferdig i. Har ingenting til overs for jobben lenger, og er ikke engasjert overhodet lenger. Jeg møter opp, kun fordi jeg står oppført på vakt. Arbeidsmiljøet også er synkende, virker som det er få som egentlig har lyst til å jobbe der, men alle ''faker'' at det er gøy. Tanken om oppsigelse slo meg inn allerede for 3 år siden, så nå går jeg stort sett på tomgang. Har satt meg mål hele tiden, at ved den og den datoen så skal jeg levere oppsigelse, men følelsesmessig så får jeg meg aldri til å gjøre det. siden jeg har vært der såpass lenge. Jeg gruer meg konstant hver gang jeg venter på å dra på jobb, og spesielt når det gjelder nattevakter. Har liksom ikke noe forhold til de ansatte lenger. 

 

Så til nr.2: Begynte i ny vikarjobb i sommer, og stortrives maks i denne jobben. Har blitt en del jobb der i sommer, men merker STOR forskjell i lysta/vilja:) Føler etter flere år, at dette er riktig jobb for meg. Jeg gleder meg før jobb, noe jeg ikke har kjent på flere år. Har også fått høre at jeg gjør denne jobben ganske bra/over snittet, så det i seg selv er motivasjon. De sier at muligheten for mer fast er tilstede, men per dags dato er det usikkert pga fremtidige avtaler etc. 

 

Så over til det jeg lurer på, og som jeg har tenkt gang på gang på gang: 

- Skal jeg gutse og levere oppsigelse på det første stedet? Jeg vet med meg selv at jeg klarer meg uten lønn derfra i 4-5 mnd fremover, men tanken er å søke fast 2 kvelder i uka ett annet sted, for å utfylle tomrommet. Prøve meg på en overgangsfase. Skal jeg ta sjansen på at det blir mer på jobb nr.2? Jeg orker ikke gå rundt å late som jeg elsker den første jobben, for det tærer på alt av energi. I tillegg kræsjer det en del med den andre jobben, så må konstant prøve å bytte/ordne for å få til begge to. 

 

Håper på oppmuntrende ord! 

Anonymous poster hash: 1e598...65f

[manestral]

Fortsettelse fra innlegg: Vanskelig å beskrive, men det er STOR lettelse hvis noen andre kan ta vakter for meg. Føler bare at jeg fortsetter og fortsetter med dette uten å komme noen vei, og det er slitsomt. Jeg må gjøre noe:)

[Anonym bruker]

Det bunner vel i hvor avhengig du er av lønnen. Kan du klare deg med halvparten, eller mindre, over en lang periode? Hvor sikkert er det at du får full jobb innen fem mnd? Hva er konsekvensene hvis du ikke får mer jobb f.eks innen et år? Må du flytte? Må barna bytte skole?

 

Anonymous poster hash: 97c54...0fe