presset inn i et hjørne

[Anonym bruker]

Jeg har visstnok engang lovet min samboer 50/50 hvis vi en dag gikk fra hverandre. Vi har et barn på under 2 år. Jeg har enten lovet dette før barnet ble født eller i løpet av de første mnd etter barnet ble født. Dette er ikke lenger aktuelt for meg da jeg synes at barnet er for lite, og jeg har vært alene med barnet ca halve livet, fordi far har vært på jobb. Nå sier han at hvis jeg ikke går med på å skrive en avtale om 50/50 ved brudd (ja vi er fremdeles sammen) så kan ikke jeg forvente eller kreve at han skal stå for ting han sier eller lover meg mens vi er sammen. Er det jeg som misser noe her, eller er dette helt bak mål og mening? Han sier at det er viktig for ham å ha barnet 50 prosent hvis det blir slutt. Når jeg har spurt han om hvorfor det ikke er viktig nok nå når vi er sammen, sier han at det har han ikke råd til (vel vitende om at utfiftene hans blir høyere hvis han blir singel kontra nå når vi er 2 og kan dele på alt som har med hus og hjem å gjøre)

 

Vi har dobbelt time hos terapaut i morgen, heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 0e2b2...838

[Anonym bruker]

Åh, hjelpes - det der er ingen mann. Han driver med trusler for å få deg til å gjøre som han vil. Han er mer opptatt av egen økonomi enn av sitt barns beste.

 

Enda godt han har vært så mye borte, da vil du få hovedomsorgen. Han der hadde jeg gått fra så fort som mulig, jo mindre barnet er, jo sterkere stiller du mtp. på å ha størst samvær.

 

En 50/50-ordning er ikke til beste for barnet deres, så skriv ALDRI under på det.

 

Helt ærlig så virker det som om han egentlig ønsker seg ut av forholdet også, men at han nå vil sikre seg økonomisk på barnets bekostning. Han jobber borte halvparten av tiden, nå vil han ha deg til å love eller skrive under på 50/50 ved et eventuelt brudd?

Nei, den mannen er uansett på vei ut av forholdet. Kom ham i forkjøpet.

 

 

Anonymous poster hash: 7c0fc...886

[Anonym bruker]

 

Åh, hjelpes - det der er ingen mann. Han driver med trusler for å få deg til å gjøre som han vil. Han er mer opptatt av egen økonomi enn av sitt barns beste.

 

Enda godt han har vært så mye borte, da vil du få hovedomsorgen. Han der hadde jeg gått fra så fort som mulig, jo mindre barnet er, jo sterkere stiller du mtp. på å ha størst samvær.

 

En 50/50-ordning er ikke til beste for barnet deres, så skriv ALDRI under på det.

 

Helt ærlig så virker det som om han egentlig ønsker seg ut av forholdet også, men at han nå vil sikre seg økonomisk på barnets bekostning. Han jobber borte halvparten av tiden, nå vil han ha deg til å love eller skrive under på 50/50 ved et eventuelt brudd?

Nei, den mannen er uansett på vei ut av forholdet. Kom ham i forkjøpet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7c0fc...886

Tenkte dessverre akkurat det samme som deg. HI, ikke skriv under på noe slikt når det ikke er til barnets beste.

 

Anonymous poster hash: c9d8f...4ed

[Anonym bruker]

Hadde aldri skrevet unna på noe som helst.

 

Og uansett hva du har sagt eller ikke så kan meninger og tanker forandre seg

Om du ikke husker at du har sagt dt så er dt stor sjanhse for du aldri har sagt dt.

 

Og du får forklare til han at den dagen dersom det skulle bli slutt så får dere diskutere samvær i forhold til alder på barnet og hva som er best for barner.

Man må noen ganger ta dt gradvis, spessielt viss mor har vært mest rundt barnet.

 

Og om barnet er 12 år gammelt når dere hadde gått fra hverandre så må dt tas hensyn til at begge foreldre bør bo i samme område slik barnet har nettverket sitt uansett hvor han er ved 50/50.

 

Det er så mye som spiller inn, og hovedsaklig er det hva som er best for barnet som spiller inn og ikke alle barn har st godt med 50/50

 

Anonymous poster hash: 6915b...31b

[Isola&Lille+julegave]

Du må bare si at du ikke viste hva du lovet. At du nå vet at det ikke er anbefalt for så små barn, og at du selvfølgelig må ta det til etterretning da barnets beste er det viktigste, og at du regner med at han også er opptatt av å gjøre det som er det beste for barnet?! At det er barnas beste det handler om, ikke brutte løfter.

[Anonym bruker]

Du kan hilse mannen din og si at en slik avtale er bortkastet blekk og tid, for den vil ikke være juridisk bindende på noen som helst måte.

 

Anonymous poster hash: 0cf98...257

[Gjest Antarctica]

Høres ut som det er i ferd med å rable for ham. Blir som å si "lov meg å ha på kondom hvis du en gang er utro, ellers trenger jeg aldri å snakke sant til deg igjen". Da er det jo nytteløst å si, jammen, jeg har jo ikke tenkt å være utro.

[Anonym bruker]

unnskyld meg,men far kan like godt få hovedansvaret, han er da like mye verdt for barnet

Anonymous poster hash: d4772...0d9

[Anonym bruker]

Påtide å gå fra han nå. Du har hatt mange innlegg her tidligere om det samme, og om økonomi osv. Det blir ikke bedre, når skal du innse det?

 

Anonymous poster hash: 83726...8ac

[Anonym bruker]

Hvorfor skal han trenge en skriftlig kontrakt på det? Har ikke han lovet på et tidspunkt at han aldri skal gå fra deg? Så da regner jeg med at du kan få en skriftelig kontrakt på det også...

 

Anonymous poster hash: e71bd...1c9

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det i terapitimen i dag, Hi?

Anonymous poster hash: 7c0fc...886