Alt man skal lure på... Teit spørsmål om amming

[Anonym bruker]

Jeg sluttet å Amme for over et år siden. Men kan fortsatt alltid klemme ut dråper med det som ser ut som råmelk. Så det syke scenarioet jeg sitter her og funderer på er:

Dersom jeg feks hadde hadde funnet en nyfødt, forlatt baby og hadde lagt barnet til brystet og fått barnet til å suge, hadde jeg kunne fått tilbake melkeproduksjon og ammet dette barnet?

 

Alt man skal tenke på😂

 

Anonymous poster hash: b375f...fef

[Anonym bruker]

Lurer jeg også på

 

Anonymous poster hash: 5932b...24d

[Hjertefru]

Ja, det tror jeg faktisk er mulig. Men det kan nok ta litt tid...

[Gjest Antarctica]

Jeg har blitt fortalt at man når som helst kan gjenoppta produksjonen, hvis man en gang har ammet. Hvis du begynner å pumpe etter et opphold også.

[Anonym bruker]

Ja det er mulig

 

Det er mødre som har pumpet og stimulert for å kunne amme adoptivbarn

 

Anonymous poster hash: 474b5...ded

[Anonym bruker]

Ja, det kan man. ☺

 

Vi var avlastningsforeldre før vi fikk barn selv. Jeg hadde akkurat vært igjennom en spontanabort i uke 8, da vi begynte å ha besøk av dette 6 uker gamle, lille vidunderet. Da med mor tilstede.

Det tok ikke mange dagene før jeg begynte å lekke når lillemor gråt. Jeg fikk rett og slett litt sjokk, ikke hadde jeg barn fra før og ikke opplevde jeg å lekke mens jeg gikk gravid.

 

Etter rundt to uker skulle vi ha lillemor på besøk alene for første gang. Mor skulle være borte i tre uker.

Det viste seg at de aldri hadde forsøkt å gi barnet flaske. Samme hva jeg prøvde, hun skrek, brakk seg og skrek videre.

I desperasjon dro vi til helsestasjon i håp om både noen råd. Vi vurderte jo alt fra halsbetennelse til jeg vet ikke hva.

Rådet vi fikk ble helt noe annet enn hva jeg i min villeste fantasi kunne klart å forestille meg.

 

Vi satt der med den lille, som hylte og skrek, helsesøster prøvde med to forskjellige flasketuter (vi hadde bare én type hjemme, jeg visste den gang ikke at det fantes fler. 😜😄), men med samme resultat som før.

Tilslutt lakk jeg gjennom genseren og helsesøster fikk se det og jeg forklarte.

"Jammen, der har vi jo løsningen!", kom hun med og jeg begynte å ane lunta.

 

Lillemor ble lagt til og jeg trodde jeg skulle svime av. Dette hadde jeg jo aldri gjort før og en to måneder gammel, veldig sulten baby, suger hardt! 😄

Så vi ammet og gav med kopp til neste dag.

 

Vi fikk vi kjøpt en type flaske, tror den het "hjelpebryst", som jeg hang rundt halsen og den hadde et rør vi plaster fast til puppen, så lillemor fikk i seg det hun skulle uten at jeg skulle øke melkemengden mer enn høyst nødvendig.

Samtidig kjøpte vi alle typer flaskesmokker vi fant i byen.

 

Det viste seg å være ei standhaftig lita frøken, så vi brukte to uker på å få snuppa til å spise ett helt måltid fra flaska. Men det gikk tilslutt. 😄

 

Så jeg har ammet, opplevd såre brystvorter og melkespreng, før jeg fikk barn selv.

Lillemor (som ikke er så lita lengre, menge år siden dette) har blitt ammet av to kvinner og vi fikk lære hvor fantastisk kroppen kan fungere. 😄

 

Nå vet jeg ikke hvordan dette hadde gått om jeg ikke hadde abortert midt oppi dette da. Så jeg vet ikke om kroppen kunne klart det helt av seg selv. Men jeg må si at jeg har tro på det. Om man har vært gravid før i hvertfall. ☺

 

Må også si at jeg fortsatt har ekstra sterke følelser for denne jenta. Hun er mitt første barn på en måte.

 

Da vi fikk vårt første barn selv, kom de (barnet og moren) på besøk på sykehuset og moren tullet med at jeg var ei førstegangsfødende tobarnsmor. 😄

 

Det sies at "Den førstefødte har den lite misunnelsesverdige oppgaven å gjøre mennesker til foreldre."

 

Jenta's mor og jeg spøker med det ennå, at "Tenk, .... gjorde to par mennesker til foreldre hun." ❤

 

Det er sant, den første tiden med usikkerhet, prøving og feiling, ja den tok hun for oss alle fire. 😄 💞💞

Men stoltere "Tante" skal man lete lenge etter da. 😄😄😄😄

 

Anonymous poster hash: 5d7f7...067

[Anonym bruker]

Ja, det kan man. ☺

 

Vi var avlastningsforeldre før vi fikk barn selv. Jeg hadde akkurat vært igjennom en spontanabort i uke 8, da vi begynte å ha besøk av dette 6 uker gamle, lille vidunderet. Da med mor tilstede.

Det tok ikke mange dagene før jeg begynte å lekke når lillemor gråt. Jeg fikk rett og slett litt sjokk, ikke hadde jeg barn fra før og ikke opplevde jeg å lekke mens jeg gikk gravid.

 

Etter rundt to uker skulle vi ha lillemor på besøk alene for første gang. Mor skulle være borte i tre uker.

Det viste seg at de aldri hadde forsøkt å gi barnet flaske. Samme hva jeg prøvde, hun skrek, brakk seg og skrek videre.

I desperasjon dro vi til helsestasjon i håp om både noen råd. Vi vurderte jo alt fra halsbetennelse til jeg vet ikke hva.

Rådet vi fikk ble helt noe annet enn hva jeg i min villeste fantasi kunne klart å forestille meg.

 

Vi satt der med den lille, som hylte og skrek, helsesøster prøvde med to forskjellige flasketuter (vi hadde bare én type hjemme, jeg visste den gang ikke at det fantes fler. 😜😄), men med samme resultat som før.

Tilslutt lakk jeg gjennom genseren og helsesøster fikk se det og jeg forklarte.

"Jammen, der har vi jo løsningen!", kom hun med og jeg begynte å ane lunta.

 

Lillemor ble lagt til og jeg trodde jeg skulle svime av. Dette hadde jeg jo aldri gjort før og en to måneder gammel, veldig sulten baby, suger hardt! 😄

Så vi ammet og gav med kopp til neste dag.

 

Vi fikk vi kjøpt en type flaske, tror den het "hjelpebryst", som jeg hang rundt halsen og den hadde et rør vi plaster fast til puppen, så lillemor fikk i seg det hun skulle uten at jeg skulle øke melkemengden mer enn høyst nødvendig.

Samtidig kjøpte vi alle typer flaskesmokker vi fant i byen.

 

Det viste seg å være ei standhaftig lita frøken, så vi brukte to uker på å få snuppa til å spise ett helt måltid fra flaska. Men det gikk tilslutt. 😄

 

Så jeg har ammet, opplevd såre brystvorter og melkespreng, før jeg fikk barn selv.

Lillemor (som ikke er så lita lengre, menge år siden dette) har blitt ammet av to kvinner og vi fikk lære hvor fantastisk kroppen kan fungere. 😄

 

Nå vet jeg ikke hvordan dette hadde gått om jeg ikke hadde abortert midt oppi dette da. Så jeg vet ikke om kroppen kunne klart det helt av seg selv. Men jeg må si at jeg har tro på det. Om man har vært gravid før i hvertfall. ☺

 

Må også si at jeg fortsatt har ekstra sterke følelser for denne jenta. Hun er mitt første barn på en måte.

 

Da vi fikk vårt første barn selv, kom de (barnet og moren) på besøk på sykehuset og moren tullet med at jeg var ei førstegangsfødende tobarnsmor. 😄

 

Det sies at "Den førstefødte har den lite misunnelsesverdige oppgaven å gjøre mennesker til foreldre."

 

Jenta's mor og jeg spøker med det ennå, at "Tenk, .... gjorde to par mennesker til foreldre hun." ❤

 

Det er sant, den første tiden med usikkerhet, prøving og feiling, ja den tok hun for oss alle fire. 😄 💞💞

Men stoltere "Tante" skal man lete lenge etter da. 😄😄😄😄

 

Anonymous poster hash: 5d7f7...067

Fantastisk❤️

 

 

Anonymous poster hash: a4cef...9b6

[Anonym bruker]

Ja, det kan man. ☺

 

Vi var avlastningsforeldre før vi fikk barn selv. Jeg hadde akkurat vært igjennom en spontanabort i uke 8, da vi begynte å ha besøk av dette 6 uker gamle, lille vidunderet. Da med mor tilstede.

Det tok ikke mange dagene før jeg begynte å lekke når lillemor gråt. Jeg fikk rett og slett litt sjokk, ikke hadde jeg barn fra før og ikke opplevde jeg å lekke mens jeg gikk gravid.

 

Etter rundt to uker skulle vi ha lillemor på besøk alene for første gang. Mor skulle være borte i tre uker.

Det viste seg at de aldri hadde forsøkt å gi barnet flaske. Samme hva jeg prøvde, hun skrek, brakk seg og skrek videre.

I desperasjon dro vi til helsestasjon i håp om både noen råd. Vi vurderte jo alt fra halsbetennelse til jeg vet ikke hva.

Rådet vi fikk ble helt noe annet enn hva jeg i min villeste fantasi kunne klart å forestille meg.

 

Vi satt der med den lille, som hylte og skrek, helsesøster prøvde med to forskjellige flasketuter (vi hadde bare én type hjemme, jeg visste den gang ikke at det fantes fler. 😜😄), men med samme resultat som før.

Tilslutt lakk jeg gjennom genseren og helsesøster fikk se det og jeg forklarte.

"Jammen, der har vi jo løsningen!", kom hun med og jeg begynte å ane lunta.

 

Lillemor ble lagt til og jeg trodde jeg skulle svime av. Dette hadde jeg jo aldri gjort før og en to måneder gammel, veldig sulten baby, suger hardt! 😄

Så vi ammet og gav med kopp til neste dag.

 

Vi fikk vi kjøpt en type flaske, tror den het "hjelpebryst", som jeg hang rundt halsen og den hadde et rør vi plaster fast til puppen, så lillemor fikk i seg det hun skulle uten at jeg skulle øke melkemengden mer enn høyst nødvendig.

Samtidig kjøpte vi alle typer flaskesmokker vi fant i byen.

 

Det viste seg å være ei standhaftig lita frøken, så vi brukte to uker på å få snuppa til å spise ett helt måltid fra flaska. Men det gikk tilslutt. 😄

 

Så jeg har ammet, opplevd såre brystvorter og melkespreng, før jeg fikk barn selv.

Lillemor (som ikke er så lita lengre, menge år siden dette) har blitt ammet av to kvinner og vi fikk lære hvor fantastisk kroppen kan fungere. 😄

 

Nå vet jeg ikke hvordan dette hadde gått om jeg ikke hadde abortert midt oppi dette da. Så jeg vet ikke om kroppen kunne klart det helt av seg selv. Men jeg må si at jeg har tro på det. Om man har vært gravid før i hvertfall. ☺

 

Må også si at jeg fortsatt har ekstra sterke følelser for denne jenta. Hun er mitt første barn på en måte.

 

Da vi fikk vårt første barn selv, kom de (barnet og moren) på besøk på sykehuset og moren tullet med at jeg var ei førstegangsfødende tobarnsmor. 😄

 

Det sies at "Den førstefødte har den lite misunnelsesverdige oppgaven å gjøre mennesker til foreldre."

 

Jenta's mor og jeg spøker med det ennå, at "Tenk, .... gjorde to par mennesker til foreldre hun." ❤

 

Det er sant, den første tiden med usikkerhet, prøving og feiling, ja den tok hun for oss alle fire. 😄 💞💞

Men stoltere "Tante" skal man lete lenge etter da. 😄😄😄😄

 

Anonymous poster hash: 5d7f7...067

Wow! For en flott historie. Tusen takk for svar

 

 

 

Anonymous poster hash: b375f...fef