Hvordan vet man at man er klar for et barn til ?

[Anonym bruker]

Har et godt liv med mannen og barna våre som nå går i småskoletrinnet.. Vi er snart 30 år, og tema ang det siste barnet har begynt å streife oss.. Jeg leker litt med tanken på en liten søt baby, elsker å titte på barnevogner, klær, dill og dall.... Men får litt småpanikk av fødsel, gynokologiske undersøkelser, klipping, revning og en meget krevende baby med kolikk... Jeg får liksom kun fokus på det negative.. 

 

Mannen er klar sier han, men jeg vet det er jeg som sitter med absolutt det meste det første året  ettersom vi også sitter på en stor eindom som krever sitt... Hopper man bare ut i det,? Eller nyter man det "perfekte" livet vi har nå og glemmer tanken på nr 3... Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å bestemme dette her.. Har ikke lyst å vente så mange år til eller da blir det veldig stor alderforskjell... Setter pris på andre med erfaring med lignende tanker

Anonymous poster hash: 92ba1...038

[Anonym bruker]

 

Har et godt liv med mannen og barna våre som nå går i småskoletrinnet.. Vi er snart 30 år, og tema ang det siste barnet har begynt å streife oss.. Jeg leker litt med tanken på en liten søt baby, elsker å titte på barnevogner, klær, dill og dall.... Men får litt småpanikk av fødsel, gynokologiske undersøkelser, klipping, revning og en meget krevende baby med kolikk... Jeg får liksom kun fokus på det negative..

 

Mannen er klar sier han, men jeg vet det er jeg som sitter med absolutt det meste det første året ettersom vi også sitter på en stor eindom som krever sitt... Hopper man bare ut i det,? Eller nyter man det "perfekte" livet vi har nå og glemmer tanken på nr 3... Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å bestemme dette her.. Har ikke lyst å vente så mange år til eller da blir det veldig stor alderforskjell... Setter pris på andre med erfaring med lignende tanker

 

Anonymous poster hash: 92ba1...038

Har også lyst på et 3.barn men vet ikke om jeg er helt sikker,ikke pga fødsels frykt eller det å gå gravid men årene som kommer i ettertid.

 

Har født 2 friske barn og er egentlig fornøyd med det,men som du sier,hadde vært utrolig koselig med et siste barn. Tror det er den biologiske klokken som tikker å gir oss en påminnelse om at toget er iferd med å gå slik at vi må bestemme oss omsider.

 

Jeg er per i dag på nei siden. Tror ikke jeg orker å starte helt fra begynnelsen igjen.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 5a858...012

[Anonym bruker]

Hei! Vi har 6 barn, og var også usikre på om vi skulle ha flere. Vi føler vi akkurat har  begynt å få hodet over vannet, og tanken på å starte på nytt igjen var ambivalent. Følte ikke vi hadde så mye tid til å spekulere nå når jeg har passert midten av 30- årene. For vår det var det bare å la skjebnen bestemme, var det meningen det skulle bli, så blir det liksom. Nå sitter jeg her 10 uker på vei, og vet vi  er klare for oppgaven som venter oss, men at det krever mye av oss i årene som kommer. 

Anonymous poster hash: 8ac34...03a

[Anonym bruker]

Når tankene dreier seg om alt det positive med baby og ikke det negative måten du skriver på sier vel egentlig at du ikke er klar enda. Kanskje du er fornøyd med 2?

 

Anonymous poster hash: bd8de...058

[Anonym bruker]

Omtrent når riene kommer med 2 minutters avstand.

 

Anonymous poster hash: d6a5e...9b0

[Anonym bruker]

Vi diskuterte det samme da jeg spurte mannen: Tror du vi angrer om 15 år om vi ikke får et barn til?

 

Han svarte: Det er jeg helt sikker på at vi gjør

 

Så sluttet jeg på pilla 😉

 

Anonymous poster hash: 1413f...6c9

[Anonym bruker]

Tror ikke alltid man vet det...

 

Fikk vår nr 3 for et halvt år siden. De to eldste er 7 og 9 år.

 

Som deg hadde jeg også en del negative tanker. Hadde lyst på et tredje barn, men fornuften holdt igjen. Hadde ikke lyst å gå gjennom svangerskap med kvalme, bekkensmerter, halsbrann osv. Fødsel hadde jeg overhodet ikke lyst å gjøre igjen. Fristet heller ikke med styret med nattevåk og kolikk som vi hadde med de to første. Bleieskift og barnehagestyr...

 

Men så skjedde det et lite uhell, som viste seg å være et lykketreff. Alt gikk dessuten mye bedre enn jeg hadde forventet. Hadde jeg visst da hva jeg vet nå, hadde babyen vår vært planlagt, det er helt sikkert!

 

Det hele har gått så fint at jeg nå faktisk kunne tenke meg å gjøre det igjen!!!

 

Klar ble jeg tre dager etter jeg oppdaget at jeg var gravid, og sjokket hadde lagt seg. Da slo morsfølelsen inn. De negative tankene og bekymringene var der ennå en stund, men de bleknet mer og mer samtidig som gleden og lykken overtok, og vi løste utfordringer underveis.

 

Man er ikke nødt til å være 100% klar eller sikker på at man vil ha et barn til. Bare hjertet vil <3

 

Anonymous poster hash: 5f545...280