Sårt med en mamma som ikke bryr seg..😢

[Anonym bruker]

Gang på gang får jeg bekreftet at moren min ikke bryr seg.. Hun spør aldri hvordan det har gått hvis det skjer noe for barna (første skoledag feks). Hvis hun ringer er det alltid, og uten unntak, hvis hun trenger hjelp til noe og vil jeg skal komme. Legger jeg ut noe på Facebook blir det aldri likt eller kommentert, mens mine søsken blir overøst med hjerter og klemmer.. (Og jeg er ikke en sånn som legger ut daglig svada, her er det snakk om 4 - 5 ganger i året (gratulasjoner til barna eller et bilde fra ferien).

 

Det samme gjelder for barnepass, hun passer barna til søsknene mine hele tiden, mine så og si aldri. Nå er det vel to år siden sist.

 

Det er så sårt å innse at moren min rett og slett ikke bryr seg.. Vurderer å bryte kontakten for hun bare krever og krever, men gir ingenting tilbake..

 

Anonymous poster hash: eb394...4c7

[Anonym bruker]

Skjønner at du blir lei deg!!

Jeg ville ha sagt det rett ut.. Fortalt at alt dette sårer deg.. <3

Anonymous poster hash: 1747b...9e8

[Anonym bruker]

Velkommen i klubben. Jeg har også en mor som liker søstrene mine bedre enn meg. Det er vondt.

 

Anonymous poster hash: c4775...121

[Anonym bruker]

Vet du, jeg hadde også en slik mamma. Hele min barndom og godt uti mitt voksne liv. Til slutt fikk jeg så nok, at jeg skrev et LANGT brev. Jeg avsluttet kontakten og det var det måneder gikk og varte, frem til hun en dag kom å selv ba om unnskyldning. Hun har siden jobbt ALT hu kan for å gjøre det godt igjen.

 

I dag er vi veldig nære og har et fantastisk godt forhold.

 

Anonymous poster hash: 1012d...a10

[februarprins2013]

bare hev deg over det, moren din som taper stort på det

[Anonym bruker]

.

 

Anonymous poster hash: eb394...4c7

[Husbygger]

Har vi samme mor? Min mor ringer aldri, når jeg ringer henne er det bare klaging og syting osv. Passe unger gjør hun ihvertfall ikke, de bor 2 timer fra oss og er på besøk max 2 ganger i året.

Nå er jeg inn og ut hos lege, inne på sykehus for biopsi og massevis av prøver for å finne ut hva som feiler meg. Ikke en gang har hun sendt melding eller ringt for å spørre hvordan det går. Blir like skuffa hver gang hun er sånn. Sist jeg ringte henne for å fortelle hva som skjer i livet mitt nå. Så fikk jeg kjeft fordi kjellerleiligheten vår står tom nå, og det måtte jeg jo forstå at vi tapte mye penger på. Ja, svarte jeg, jeg skal prøve å samle sammen litt energi til å gå å tømme den og vaske den ut etter forrige leieboer som stakk fra alt.

Har også vurdert å kutte kontakten med henne, men har funnet ut at jeg holder kontakten på ett minimum.