Noen som kan anbefale meg en lettlest bok

[Anonym bruker]

Før elsket jeg å lese bøker. Kunne lese i timesvis.

 

Men ettet alvorlig sykdom de siste årene virker det som om hodet mitt er for sliten til å lese. Jeg sliter med å huske karrakterer og handlinger i boken.

 

Nå er det 6 år siden jeg leste en bok. Jeg savner det. Har i jevne mellomrom prøvd.

Men nå har jeg merket at jeg klarer å lese mer og mer av avisen så føler det er håp med en bok nå. Det er det samme hvilken sjanger. Keg ønsker bare å lese igjen.

 

Det er så merkelig. Det er minstørste sorg i livet at jeg har.mistet en så stor del av meg selv. Før skrev jeg mye, var kjapp inreplikken og elsket å lese bøker.

Nå sliter jeg med og skrive, skriver dårlig og fantasiløst. Mange skrivefeil. I samtaler med andre finner jeg ikke ordene. Jeg er ikke sosial lengre. Og jeg klarer ikke få.med.meg en handling i en bok.

 

Den siste boken jeg leste var idas dans.

 

Anonymous poster hash: af7a4...ac7

[Anonym bruker]

Jeg har vært der at jeg i årevis slet med hukommelse og konsentrasjon etter en ulykke. Jeg hadde lest ekstremt mye før dette, leste veldig hurtig, hadde nærmest fotografisk hukommelse på det jeg leste. Og så greide jeg ikke huske personer og handling.

Som du sier, det føltes som en sorg. Og jeg følte meg rett og slett dum.

 

Jeg trente meg opp igjen. Begynte i det små, husket navnet på planetene fra jorden og ut i verdensrommet, så motsatt retning. Pugget landets fylker på et kart hvor de lå. Pugget gangetabellene. Jeg fant meg oppgaver overalt. Begynte å lære meg bilnummer til folk jeg kjente, telefonnummer. Pugget statene i USA i alfabetisk rekkefølge, så motsatt rekkefølge, så tilfeldig rekkefølge. Alle ministrene i landet vårt. Osv. osv. Hadde alltid penn og papir ved siden av meg i sofaen eller godstolen.

 

Og det hjalp faktisk. Fikk trent meg tilbake til veldig god funksjon igjen. Jeg leser nok ganske raskt (sammenlignet med "folk flest") i dag, men ikke så fort som jeg gjorde tidligere. Men jeg trente meg også på å begynne å lese raskere. Jeg leste høyt for meg selv og prøvde å lese raskere og raskere høyt. Noen ganger uten å bry meg om å huske det jeg leste, senere at jeg også skulle få med meg det jeg leste høyt.

Jeg hadde synonymordbok og fremmedorbok liggende fremme og slo tilfeldig opp i dem for å få bedre ordforråd igjen, og også for å slå opp om jeg hørte ord jeg ikke greide å forklare betydningen av selv om jeg forstod meningen i sammenhengen.

Leste dikt eller sanger og prøvde å lære meg versene. Så begynte jeg å synge med.

 

Jeg bestemte meg rett og slett for å være systematisk og se på hjernen min som en muskel som måtte trenes på nytt. Og det fungerte. Jeg har ikke samme fotografiske hukommelsen som tidligere, men plutselig så slår også det til nå.

Så det er tydelig at man langt på vei kan trene seg opp igjen.

 

Ellers er noe av kiosklitteraturen faktisk ganske greie å lese. Det er kjærlighetshistorier, sjeldent veldig stort persongalleri, og man vet noenlunde hvordan de vil slutte Noen av dem har bedre språk og ordforråd enn andre, spesielt de historiske romanene, synes jeg.

 

Har du lest bøkene til Jojo Moyes - Et helt halvt år osv.?

Ikke de beste jeg har lest, men de er lettleste.

 

Ellers har du Lucinda Riley, Kate Morton og... ja, der glemte jeg den tredje De har lettleste bøker, selv om de har større persongalleri. Historiene er gode og det er som regel også en familiehemmelighet/-mysterie som driver deg gjennom boken, i tillegg til at det alltid også er en kjærlighetshistorie i bunn.

 

Øya av Victoria Hislop er også god, ikke altfor mange personer. Gripende historie.

 

Kunsten å høre hjerteslag av Jan-Philipp Sendker er også veldig fin. Den har visstnok også fått en oppfølger som jeg ikke har lest.

 

Cecilia Samartin har flere bøker med ganske bra språk og historier.

 

Klaus Wiese sin Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede er også en fin bok som jeg har lest flere ganger.

 

Miraklene i Santo Fico er en lettlest og litt morsom bok (husker ikke forfatteren i farta).

 

Jeg hadde tidligere lest mye engelske bøker også, og begynte å lese Jane Austin - språket er jo bra, og litt større persongalleri i flere av bøkene. Jeg gråt nesten i frustrasjon i begynnelsen fordi jeg ikke fikk med meg hva jeg leste. Men jeg fortsatte, bestemte meg for at jeg skulle lese hvert ord i boken uansett. Litt etter litt gikk det også lettere, og i dag er jeg nesten tilbake dit jeg var i engelsk også.

 

Jeg laget med oppgaver daglig. Var jeg ute og handlet så kunne jeg f.eks. bestemme meg for å huske et tilfeldig bilnummer, som jeg så skulle huske til jeg kom hjem. Så til dagen etter. Senere laget jeg meg oppgaver som jeg skulle huske lenger.

Det høres sikkert helt dustete ut, men det fungerte. Jeg begynte smått. Kritiserte aldri meg selv for ikke å ha glemt noe av alle disse småoppgavene (som etter hvert ble større), bare brukte det som en motivasjon for å pugge det en gang til. Og litt etter litt så jeg bedring. Jeg oppdaget at det å huske f.eks. syv ting til å begynne med kunne være uoverkommelig, så ble det lettere å lettere. Jeg lot det gå litt sport i det.

Det var egentlig ingen som visste at jeg holdt på som jeg gjorde, men jeg bare bestemte meg en dag for at jeg måtte trene meg opp igjen, og var tålmodig med det.

 

Nå har jeg vært syk i en lengre periode og noe av problemet er også nå det med hukommelse og konsentrasjon. Selv om det i dag er andre mekanismer involvert hos meg enn sist gang så har jeg brukt deler av disse teknikkene nå også, og bruker dem litt fremdeles. Jeg er nok ikke like målbevisst som sist gang, men det er nok fordi jeg denne gangen ikke har vært sååå dårlig som jeg var i årene etter ulykken.

 

Jeg måtte forresten også trene på det å være sosial og holde samtaler i gang forrige gang fordi jeg hadde lange perioder hvor jeg ikke var noe sosial. Jeg valgte å se også på det som trening.

 

Det at du nå kjenner at du begynner å få tilbake litt er supert, for det viser at det skjer endringer hos deg og da kan du trene bevisst på det.

 

Det kan virke enkelt, men jeg har hatt mye frustrasjon, oppgitthet og til og med tårer i de årene ting var som verst. Men jeg holdt fast i de små tegnene som kom av bedring, og valgte å bruke det som motivasjon for å fortsette den treningen jeg hadde satt meg selv på.

 

La det gå litt sport i det. Lager du mat etter en oppskrift, memorer ingrediensene underveis. Repeter dem underveis og senere på dagen. Så sjekker du om du greier å huske det dagen etterpå. Hvis ikke, repeter dem dagen etter. Neste gang du lager det samme ser du om du greier å huske dem, hvis ikke fortsett å pugge dem. Jeg brukte bevisst penn og papir til all slik trening fordi det gir en sterkere læring. Lær deg barnas ukesplan på skolen utenat. Repeter til du får det til.

Må du repetere 3 ganger eller 100 ganger eller mer før det sitter - ikke gi deg. Skriv den opp og pugg.

 

Gjør små ting i hverdagen, og større ting når du har litt overskudd. Bare vær bevisst å gjøre noe daglig. Om ikke store ting, så i hvert fall småting.

 

Lykke til - det er mulig å finne igjen lesegleden

Anonymous poster hash: a3f74...a31

[Anonym bruker]

Sarah Jio sine bøker

 

Anonymous poster hash: 251bc...6b2

[Mandala]

02.34, det var et langt og fint svar! Det ga håp 😊 det var også mange gode og lettleste boktips der.

 

Hi, jeg har vært syk noen år nå jeg også, og det har vært en sorg å ikke klare og lese som tidligere. Jeg har forsøkt meg på bøker, men må lese samme setning igjen og igjen. Et av målene mine, et av tegnene på at jeg blir bedre,har vært det å kunne lese igjen. Nå er jeg faktisk halvveis i Balansekunst og den går veldig greit å lese. Det er en tykk bok, men det er enkelt språk og det er lett og følge med på karakterene. Den er oversiktlig. Den er også veldig fengende. Så jeg har troen på at jeg endelig skal klare å fullføre en bok igjen nå snart!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg vil anbefale "En mann ved navn Ove" av Fredrik Backman. Den er lettlest, men samtidig godt skrevet og fengende.

Anonymous poster hash: 9c20a...6c9

[Anonym bruker]

'Potensgiveren' er en herlig liten bok man ikke trenger å huske noe som helst i, bare lese, være i nuet og le, le masse

Jeg er veldig glad i og lese og favoritten er blandt annet Murakami (som anbefales på det sterkeste), men innimellom må jeg ha noe lette bøker, bøker som jeg bare glir igjennom uten å tenke og da er denne boken super.

Rapsgubber (etterfølgeren) er like søt og avslappet

 

Anonymous poster hash: b814a...734

[Anonym bruker]

Hei tusen takk for flotte svar og tips til bøker.

 

Det og miste deler av sinnet sitt er helt forferdelig. Og utrolig flaut. Jeg må lære alt på nytt. Før skjulte jeg det ovenfor mannen min. Men det ble så mye bedre etter jeg fortalte han hvordan det var. Så nå spør jeg han om ting jeg egentlig burde vite.

Jeg har glemt fylker i norge. Hvis noen snakker om Rena for eksempel har jeg ikke peiling på hvor det ligger. Jeg kan ikke peke ut byer og fylker på kartet. Jeg vet ikke hvem som er politiker i de forskjellige partiene. Alt dette kunne jeg før. Men nå er det borte. Og jeg klarer ikke lese meg fram.

Jeg vet ikke hva de enkelte partiene står for mer. Jeg kan ikke nord, sør, øst og vest lengre. Mannen min har prøvd å lære meg det i et år. Men det fester seg ikke.

 

Jeg har mistet all kunskap og er nærmere barneskolenivå.

 

Så flink du som svarte først har vært med å trene deg opp. Jeg ble imponert. Men istedenfor å tenke at dette skulle jeg klare også gikk jeg litt i kjelleren med tanke på hvor mye jobb det har krevd deg. Jeg mistet motet. Jeg tror ikke jeg klarer det.

 

Den verste følelsen er når du innser at barna dine overgår deg. Min datter på 13 oppdaget en gang at jeg ikke ante hva hun snakket om. Da sa mamma kan du ikke det, alle vurde vite dette.

Åhhh det er så innmari vondt.

 

Språket mitt er også blitt så dårlig. Jeg har glemt betydningen av ord. Jeg må spørre mkn mann eller google hva enkelte ord betyr.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: af7a4...ac7

[tante grusom master of law]

Les hulebjørnens klan eller sagaen om isfolket. Veldig lettleste, men fengende.

[Anonym bruker]

Hvis du liker tegneserier som f.eks Nemi, Pondus, Kollektivet, Lunch så er de utrolig lettleste. De har både blader og samlebøker. Blir korte økter for et hode som ikke henger helt med. Jeg har slitt med konsentrasjonen de siste årene. Så har kuttet å lese vanlige bøker. Noe som er kjipt siden jeg alltid har vært en lesehest. Men disse tegneseriebøkene klarer jeg å henge litt med i. Hvis du er glad i Donald og Skrue, så anbefaller jeg Hall of Fame bøkene hos Egmont forlag, www.univers.no. Litt mer voksen litteratur i tegneseriesjangeren er Valhall av Peter Madsen.

 

Anonymous poster hash: 41163...455

[Himmel og hav]

Alle bøkene om Damenes detektivbyrå nr.1 er lettleste, med begrenset med handling i hver bok og ikke så tykke. De er også hyggelige å lese. Har du forresten prøvd lydbøker? 

[Anonym bruker]

Gå inn på leser søker bok sine sider og søk i katalogen deres. De har mye lettlest for voksne.

Eller kanskje ungdombøker kan være et sted å starte, feks Simon stranger sine bøker.

Eller Stian Hole sine bildebøker og feks synne lea sin diktbok, husker ikke tittel dessverre.

 

Anonymous poster hash: 27c8b...e8a

[Anonym bruker]

Hei tusen takk for flotte svar og tips til bøker.

 

Det og miste deler av sinnet sitt er helt forferdelig. Og utrolig flaut. Jeg må lære alt på nytt. Før skjulte jeg det ovenfor mannen min. Men det ble så mye bedre etter jeg fortalte han hvordan det var. Så nå spør jeg han om ting jeg egentlig burde vite.

Jeg har glemt fylker i norge. Hvis noen snakker om Rena for eksempel har jeg ikke peiling på hvor det ligger. Jeg kan ikke peke ut byer og fylker på kartet. Jeg vet ikke hvem som er politiker i de forskjellige partiene. Alt dette kunne jeg før. Men nå er det borte. Og jeg klarer ikke lese meg fram.

Jeg vet ikke hva de enkelte partiene står for mer. Jeg kan ikke nord, sør, øst og vest lengre. Mannen min har prøvd å lære meg det i et år. Men det fester seg ikke.

 

Jeg har mistet all kunskap og er nærmere barneskolenivå.

 

Så flink du som svarte først har vært med å trene deg opp. Jeg ble imponert. Men istedenfor å tenke at dette skulle jeg klare også gikk jeg litt i kjelleren med tanke på hvor mye jobb det har krevd deg. Jeg mistet motet. Jeg tror ikke jeg klarer det.

 

Den verste følelsen er når du innser at barna dine overgår deg. Min datter på 13 oppdaget en gang at jeg ikke ante hva hun snakket om. Da sa mamma kan du ikke det, alle vurde vite dette.

Åhhh det er så innmari vondt.

 

Språket mitt er også blitt så dårlig. Jeg har glemt betydningen av ord. Jeg må spørre mkn mann eller google hva enkelte ord betyr.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: af7a4...ac7

 

Jeg hadde også mistet motet. Gikk gjennom en utredning som viste at til tross for de problemene jeg hadde så var det ikke noe galt med intelligensen min. For meg var det en utrolig lettelse, for det er så lett å gå inn i følelsene rundt det å føle seg dum når man mister en så stor del av funksjonen.

 

Jeg er klar over at det kan virke overveldende det jeg skrev ned over her. Men jeg skrev det slik for å vise hvor mange muligheter det er for å trene i hverdagen og også at man kan øke vanskelighetsgraden etter hvert.

 

Jeg hadde perioder hvor jeg nesten ikke greide noe. Men når jeg først var kommet i gang så kunne jeg nesten alltid finne småting som ikke var veldig krevende som jeg kunne trene på. Uten at det nødvendigvis tok særlig tid eller altfor mye energi.

 

Hjernen er et fantastisk redskap, og det er utrolig hva den kan trenes opp igjen. Og det beste av alt er at den egentlig er veldig villig Det betyr ikke at det kommer lett, og innimellom kan man bli mentalt veldig sliten av det - men gevinsten er så stor når man begynner å se effekten av det.

 

Det viktigste er at du selv finner et tempo og en måte å gjøre ting på som passer for deg.

Jeg har alltid vært veldig nysgjerrig, det hjalp meg nok en god del.

Du nevner fylker og stedsnavn... jeg hadde god nytte av et godt gammeldags atlas. Om jeg hørte et navn og ble fortalt hvor et sted lå, da var det glemt rett etter, og jeg greide uansett ikke å se det for meg. Men når jeg brukte atlaset så ble læringen mye bedre - da kunne jeg se kartet, jeg kunne danne meg bilder, jeg kunne ta i kartet.

 

Istedenfor å se på det som et nederlag at du ikke vet det 13-åringen sier du burde vite - vær ærlig med henne. Si at etter at du ble syk så har det gjort noe med hjernen din. Og så ber du henne heller hjelp deg. Hun vil ha god nytte av å måtte forklare ting for deg, da lærer også hun ting bedre. Dere kan se på kart sammen, dere kan google ting sammen.

Og om du ikke orker, lag et lite notat for deg selv og så kan du heller sjekke noe hun eller andre nevnte i løpet av dagen.

Du leser aviser - ha et atlas i nærheten, så kan du kikke på norgeskartet og se hvor omtalte steder ligger, da får du flere knagger å henge opplysningene om stedsnavn også.

 

Det viktigste er å ikke gi opp og ikke minst - ikke legg lista for høyt!

Ikke gjør det til et stress. Greier du en øvelse i uken, flott, det er en mer enn ingen.

Se om du kan gjøre det til noe som kan være litt morsomt.

Hadde du spesielle interesser før du ble syk? Se om du kan gjøre noe som gir deg en form for mestring både fysisk og mentalt.

 

Selv om du sliter med hukommelse og konsentrasjon nå så betyr ikke det at du må gjøre det resten av livet. Det betyr heller ikke at du er mindre verdt enn tidligere. Det betyr at du har en utfordring som du ikke hadde tidligere. Glem ikke at du har sett fremgang i det siste! Det er litt lettere for deg å lese - det går fremover!

Så tenk langsiktig, ikke stress, og ha troen på at du er akkurat like intelligent nå som du var før

 

Anonymous poster hash: a3f74...a31