Jeg ser ned på folk som bare tenker på seg selv!

[Anonym bruker]

Ja, viktig å ta hensyn til seg selv også selvfølgelig, men jeg synes jeg fryktelig ofte hører at folk ikke kan stille opp for andre eller indirekte for egne barn og andre (dugnad feks) fordi de må jobbe, de må trene, de er alene med barna, de kan ikke gå fra bikkja, fetteren til kona til onkelen har hostet noen dager.... osv osv. Hva søren?! Kjenner jeg blir så lei meg! Hva gjør vi andre? Bytter vakter, jobber over andre dager for å ta igjen, skaffer barnevakt eller tar barna med, flytter på treningen osv osv. Skulle ønske dette bare var folk jeg ikke kjenner videre, men nei, kjenner de godt, så jeg har relativt godt innsyn og vet de ikke har det verre enn andre. Det "beste" er ungkarer uten barn og partner. Dessverre passer det ikke å besøke akutt syke mennesker for de har så mye superviktig å gjøre! Fotball, fest og andre greier.... Sørgelige greier! Er det slik bare rundt meg?

 

Anonymous poster hash: dc60f...591

[Anonym bruker]

Ja, viktig å ta hensyn til seg selv også selvfølgelig, men jeg synes jeg fryktelig ofte hører at folk ikke kan stille opp for andre eller indirekte for egne barn og andre (dugnad feks) fordi de må jobbe, de må trene, de er alene med barna, de kan ikke gå fra bikkja, fetteren til kona til onkelen har hostet noen dager.... osv osv. Hva søren?! Kjenner jeg blir så lei meg! Hva gjør vi andre? Bytter vakter, jobber over andre dager for å ta igjen, skaffer barnevakt eller tar barna med, flytter på treningen osv osv. Skulle ønske dette bare var folk jeg ikke kjenner videre, men nei, kjenner de godt, så jeg har relativt godt innsyn og vet de ikke har det verre enn andre. Det "beste" er ungkarer uten barn og partner. Dessverre passer det ikke å besøke akutt syke mennesker for de har så mye superviktig å gjøre! Fotball, fest og andre greier.... Sørgelige greier! Er det slik bare rundt meg?

 

Anonymous poster hash: dc60f...591

Så at folk må jobbe er sekundært i forhold til frivillig innsats...?

 

Da har du et lemfeldig forhold til jobben. Selvsagt går jobben foran. Og at man er aleine med unger er også grunn god nok i massevis. Om du kan ta med dine på dugnad, betyr ikke det at alle andre kan. Før ca 8-årsalderen går unger bare i veien og er til fare for seg selv og andre på f eks dugnad i barnehagen.

 

Anonymous poster hash: d17da...e1d

[Anonym bruker]

Så at folk må jobbe er sekundært i forhold til frivillig innsats...?

 

Da har du et lemfeldig forhold til jobben. Selvsagt går jobben foran. Og at man er aleine med unger er også grunn god nok i massevis. Om du kan ta med dine på dugnad, betyr ikke det at alle andre kan. Før ca 8-årsalderen går unger bare i veien og er til fare for seg selv og andre på f eks dugnad i barnehagen.

 

Anonymous poster hash: d17da...e1d

Jeg går rimelig langt i å få endret arbeidstimer ja! Og jeg stiller heller med barn og beklager enn og ikke komme. Har enda til gode og ikke kunne gjøre NOEN nytte for meg,selv med barn!

Hi

 

 

Anonymous poster hash: dc60f...591

[Anonym bruker]

For meg høres det ut som om du tenker ganske mye på deg selv her, HI...

 

Anonymous poster hash: ee986...492

[Anonym bruker]

Det er bra du har full oversikt over livene til alle. Jeg har ptsd og bulimi, ikke engang min egen søster vet dette. Jeg har flere fysiske sykdommer og, det vet bare mine aller nærmeste om. Så nei, du har ikke full oversikt over alle.

 

Men jeg hjelper til med det jeg kan, men er ikke alt jeg får stilt opp på.

Anonymous poster hash: 238fc...3cb

[Anonym bruker]

Folk har sine grunner.

 

Mannen min og jeg er ganske individualistiske. Vi er lite glad i felleskapløsninger. Vi har selv opplevd å ikke få hjelp fra felleskapløsninger og velferdsstaten når det gjaldt for oss. Å ikke få barnehageplass fordi barnet vårt ble født i oktober (ja, vi burde selvfølgelig tatt abort da vi ble gravide etter to års infertilitet og i kø til prøverør...). Å ikke omsorgspenger fordi barnet vårt hadde feil diagnose, selv om det medførte skriking døgnet rundt og at vi ikke sov, men mannen min måtte like fullt jobbe og prestere på jobb.

 

Alt dette går jo på et høyere nivå (velferdsstaten). Men generelt har vi funnet ut at vi ikke kan regne med andre når det gjelder som mest. Da får vi ta vare på oss selv og feie for egen dør. Selvfølgelig, om vi har overskudd vil i hjelpe andre også.

 

Vi bodde i et OBOS-borettslag i Oslo før og vi var de eneste som møtte til dugnad. Av alle i 3 blokker... Neste året gadd vi ikke.

 

 

 

Anonymous poster hash: 87e68...d11

[Anonym bruker]

Folk har sine grunner.

 

Mannen min og jeg er ganske individualistiske. Vi er lite glad i felleskapløsninger. Vi har selv opplevd å ikke få hjelp fra felleskapløsninger og velferdsstaten når det gjaldt for oss. Å ikke få barnehageplass fordi barnet vårt ble født i oktober (ja, vi burde selvfølgelig tatt abort da vi ble gravide etter to års infertilitet og i kø til prøverør...). Å ikke omsorgspenger fordi barnet vårt hadde feil diagnose, selv om det medførte skriking døgnet rundt og at vi ikke sov, men mannen min måtte like fullt jobbe og prestere på jobb.

 

Alt dette går jo på et høyere nivå (velferdsstaten). Men generelt har vi funnet ut at vi ikke kan regne med andre når det gjelder som mest. Da får vi ta vare på oss selv og feie for egen dør. Selvfølgelig, om vi har overskudd vil i hjelpe andre også.

 

Vi bodde i et OBOS-borettslag i Oslo før og vi var de eneste som møtte til dugnad. Av alle i 3 blokker... Neste året gadd vi ikke.

 

 

 

Anonymous poster hash: 87e68...d11

Hvis du ikke fikk barnehageplass fikk du vel kontantstøtte?

 

Man få jo ikke støtte i alle situasjoner, men om dere inntar den innstillingen at dere ikke gidder stille opp for andre kan du nesten være sikker på at etter hvert kommer ingen til å gidde å stille opp for dere heller.

 

 

 

Anonymous poster hash: f8999...1ab

[februarprins2013]

du bør holde kjeft og ikke dømme folk, hvis du tror det er så sinnsykt enkelt og være alenemor, så må du tror om igjen

[Anonym bruker]

Hvis du ikke fikk barnehageplass fikk du vel kontantstøtte?

 

Man få jo ikke støtte i alle situasjoner, men om dere inntar den innstillingen at dere ikke gidder stille opp for andre kan du nesten være sikker på at etter hvert kommer ingen til å gidde å stille opp for dere heller.

 

 

 

Anonymous poster hash: f8999...1ab

En barnehageplass er subsidiert med 16 000 kr i mnd. Som samfunn sier vi at vi vil at kvinner skal jobbe. Ikke miste pensjonspoeng osv.

 

Om barnehager ikke var felleskapløsninger kunne man løst dette selv. Da hadde man selvfølgelig hatt lavere skatt og dermed høyere inntekt. Betale selv.

 

6000 kr i måneden i kontantstøtte er en vits når man er tvunget til å være hjemme i et helt år uten lønn.

 

De som får barn i august (eller september/oktober fra og med i år) kan bruke den siste delen av sin betalte fødselspermisjon på barnehagetilvenning. De går ikke glipp av en måned uten inntekt.

 

Det er en veldig urettferdig. Greit nok at noen vil være hjemme med barna, men for de som ikke vil det føles det ganske søkt at man er med å betale for at andre som har vært "heldigere" med fødelsdatoen kan sitte på kafé de siste ukene av sin betalte permisjon mens barna er i barnehage.

 

 

 

Anonymous poster hash: 87e68...d11

[Anonym bruker]

Hvis du ikke fikk barnehageplass fikk du vel kontantstøtte?

 

Man få jo ikke støtte i alle situasjoner, men om dere inntar den innstillingen at dere ikke gidder stille opp for andre kan du nesten være sikker på at etter hvert kommer ingen til å gidde å stille opp for dere heller.

 

 

 

Anonymous poster hash: f8999...1ab

Hvem har sagt vi ikke stiller opp for andre? Det sa jeg aldri. Vi stiller absolutt opp. Men vi ser jo an hva det gjelder. For vår familie og våre venner stiller vi alltid opp. Det er en selvfølge.

 

Når man opplever at felleskapsløsningene ikke fungerer blir man likevel dessverre mer kynisk.

 

Et annet eksempel: vi tok mastergrader og kom oss ut i gode jobber. Har vært fornuftige og flinke til å spare. Likevel vil vi aldri ha råd et hus i byen vi er født og vokst opp i (Oslo).

 

Følelsen av at selv om man prøver å gjøre de riktige tingene har man likevel ikke nubbesjans gjør at man mistet tilliten til samfunnet.

 

Anonymous poster hash: 87e68...d11

[Anonym bruker]

Å skylde på sykdom er som regel innenfor, men som regel kan man også bidra med NOE! Om ikke å bære sten, så kanskje koke en kanne kaffe etc

 

Alenemor. Er det så mye værre enn alt annen det altså? Det er liksom en dødelig sykdom eller noe? På enkelte kan det faktisk høres ut som om man er bundet til rullestol, lam fra halsen og ned. Fakta faen er vel mer at til og med dere klarer en og annen dugnad innimellom, om dere legger godviljen til. Vi har i hvert fall ofte med en enarmet far på våre Klasserilstedninger. Har ikke hørt en eneste klage der i gården...

 

Å besøke syke slektninger da? Det er heller ikke man gjør fordi man har nok med seg og sitt?

 

Anonymous poster hash: dc60f...591

[Anonym bruker]

Hvem har sagt vi ikke stiller opp for andre? Det sa jeg aldri. Vi stiller absolutt opp. Men vi ser jo an hva det gjelder. For vår familie og våre venner stiller vi alltid opp. Det er en selvfølge.

 

Når man opplever at felleskapsløsningene ikke fungerer blir man likevel dessverre mer kynisk.

 

Et annet eksempel: vi tok mastergrader og kom oss ut i gode jobber. Har vært fornuftige og flinke til å spare. Likevel vil vi aldri ha råd et hus i byen vi er født og vokst opp i (Oslo).

 

Følelsen av at selv om man prøver å gjøre de riktige tingene har man likevel ikke nubbesjans gjør at man mistet tilliten til samfunnet.

 

Anonymous poster hash: 87e68...d11

Når fotballaget til sønnen din trenger Kioskvakt så er det ikke "samfunnet" som trenger hjelpe de vet du! Seriøst å høy på pæra man skal være 😳

 

Anonymous poster hash: dc60f...591

[Anonym bruker]

Jeg tenker litt videre. Jeg har god helse, og en flink mann. Hvis en syk alenemor på fotballaget ikke klarer å stille til kioskvakt en dag jeg har mulighet til å steppe inn gjør jeg det gjerne. Det kalles også å hjelpe til. Noen ganger er det den som er satt opp som trenger hjelp, alt trenger ikke være så rigid hele tiden. Vi har også måttet stå over dugnader i velet. Av og til klaffer det ikke. Så tar vi heller mer utenom eller neste gang. Hvis folk bare hjelper der de kan, og ikke tenker så mye på hva som er "urettferdig" og at alle skal bidra likt, blir det bedre. Vet selvfølgelig at det finnes folk som sniker seg unna uten grunn, men det bruker jeg ikke energi på å irritere meg over.

 

Anonymous poster hash: abd93...876

[Luksusdyret]

Ja, viktig å ta hensyn til seg selv også selvfølgelig, men jeg synes jeg fryktelig ofte hører at folk ikke kan stille opp for andre eller indirekte for egne barn og andre (dugnad feks) fordi de må jobbe, de må trene, de er alene med barna, de kan ikke gå fra bikkja, fetteren til kona til onkelen har hostet noen dager.... osv osv. Hva søren?! Kjenner jeg blir så lei meg! Hva gjør vi andre? Bytter vakter, jobber over andre dager for å ta igjen, skaffer barnevakt eller tar barna med, flytter på treningen osv osv. Skulle ønske dette bare var folk jeg ikke kjenner videre, men nei, kjenner de godt, så jeg har relativt godt innsyn og vet de ikke har det verre enn andre. Det "beste" er ungkarer uten barn og partner. Dessverre passer det ikke å besøke akutt syke mennesker for de har så mye superviktig å gjøre! Fotball, fest og andre greier.... Sørgelige greier! Er det slik bare rundt meg?

 

Anonymous poster hash: dc60f...591

 

 

Dugnad er ikke det viktigste her i verden. Jeg er også en av dem som ofte stiller opp, og hører aldri tilbud om hjelp hvis jeg trenger det. Likevel må jeg jo på dugnad for å ikke bli uglesett av andre foreldre. Men jobben altså, den går foran frivillig arbeid. Ikke noe rart mange utlendinger sier at nordmenn har dårlig arbeidsmoral, når de styrer med å få byttet vakter, avspasere osv for å være med på frivillig arbeid. Frivillig er nettopp det, altså FRIVILLIG. Jobben din derimot, er obligatorisk, altså man utfører sine plikter på jobb før man driver med alt mulig annet rart. Det kan heller ikke forventes at man betaler dyr barnevakt for å gjøre frivillig arbeid. Enkelte barnehager og fritidsaktiviteter legger opp dugnader slik at det er umulig for aleneforeldre med små barn å være med. For eksempel mellom kl 19 og 21.

[Luksusdyret]

Å skylde på sykdom er som regel innenfor, men som regel kan man også bidra med NOE! Om ikke å bære sten, så kanskje koke en kanne kaffe etc

 

Alenemor. Er det så mye værre enn alt annen det altså? Det er liksom en dødelig sykdom eller noe? På enkelte kan det faktisk høres ut som om man er bundet til rullestol, lam fra halsen og ned. Fakta faen er vel mer at til og med dere klarer en og annen dugnad innimellom, om dere legger godviljen til. Vi har i hvert fall ofte med en enarmet far på våre Klasserilstedninger. Har ikke hørt en eneste klage der i gården...

 

Å besøke syke slektninger da? Det er heller ikke man gjør fordi man har nok med seg og sitt?

 

Anonymous poster hash: dc60f...591

 

 

Mange alenemødre har ikke far inne i bildet, og heller ikke annet nettverk. Been there done that. Tenåringer nå til dags er dyre å hyre inn som barnevakt, minst 100 kr timen. Skal en alenemor betale flere hundre kroner for å drive frivillig arbeid?

[Anonym bruker]

For meg høres det ut som om du tenker ganske mye på deg selv her, HI...

 

Anonymous poster hash: ee986...492

Fint med en begrunnelse til sleivsparket

 

 

Anonymous poster hash: dc60f...591

[Anonym bruker]

Hvem har sagt vi ikke stiller opp for andre? Det sa jeg aldri. Vi stiller absolutt opp. Men vi ser jo an hva det gjelder. For vår familie og våre venner stiller vi alltid opp. Det er en selvfølge.

 

Når man opplever at felleskapsløsningene ikke fungerer blir man likevel dessverre mer kynisk.

 

Et annet eksempel: vi tok mastergrader og kom oss ut i gode jobber. Har vært fornuftige og flinke til å spare. Likevel vil vi aldri ha råd et hus i byen vi er født og vokst opp i (Oslo).

 

Følelsen av at selv om man prøver å gjøre de riktige tingene har man likevel ikke nubbesjans gjør at man mistet tilliten til samfunnet.

 

Anonymous poster hash: 87e68...d11

6000 kr pr mnd dekker gjerne plass hos dagmamma.

Dere har fått gratis utdanning. Hus i Oslo er generelt dyrt, men drar du utenfor de mest populære områdene kan det være muligheter selv om dere ikke har mer enn middels inntekter.

 

Anonymous poster hash: f8999...1ab

[Anonym bruker]

Jeg går rimelig langt i å få endret arbeidstimer ja! Og jeg stiller heller med barn og beklager enn og ikke komme. Har enda til gode og ikke kunne gjøre NOEN nytte for meg,selv med barn!

Hi

 

 

Anonymous poster hash: dc60f...591

Ok. Men det er DU. Jeg flytter ikke vakter for å male vinduskarmene i barnehagen, altså. Det er en egoistisk prioritering. Andre må jo ta min jobb mens jeg står og dyrker mine private interesser. For dypest sett er jo dugnad i barnehagen bare en måte å holde regninga lav på....

 

Anonymous poster hash: d17da...e1d

[Luksusdyret]

Når fotballaget til sønnen din trenger Kioskvakt så er det ikke "samfunnet" som trenger hjelpe de vet du! Seriøst å høy på pæra man skal være

 

Anonymous poster hash: dc60f...591

 

 

Det med fotballag er jo ekstra råttent mange plasser da. Der står man kioskvakt for å tjene penger til voksenlaget som ikke gidder å lette på ræva selv. Det hadde jeg blankt nektet.

[Luksusdyret]

Ok. Men det er DU. Jeg flytter ikke vakter for å male vinduskarmene i barnehagen, altså. Det er en egoistisk prioritering. Andre må jo ta min jobb mens jeg står og dyrker mine private interesser. For dypest sett er jo dugnad i barnehagen bare en måte å holde regninga lav på....

 

Anonymous poster hash: d17da...e1d

 

 

Og da kan man jo spørre hvem i denne tråden tenker mest på seg selv - den som får andre til å jobbe dine vakter for deg for at du skal utfolde deg på fritiden, eller den som utfører jobben sin som han eller hun skal.

[Anonym bruker]

Og da kan man jo spørre hvem i denne tråden tenker mest på seg selv - den som får andre til å jobbe dine vakter for deg for at du skal utfolde deg på fritiden, eller den som utfører jobben sin som han eller hun skal.

I himmelens navn, hvor jobber dere? Å bytte en vakt er ikke det samme som og ikke jobbe! Kanskje en annen blir glad for en endring i ny og ne selv også... Det er ikke SÅ viktig for alle om man jobbet onsdag eller torsdag kveld. Men klart, er man høytstående så kanskje 😳

 

 

Anonymous poster hash: dc60f...591

[Anonym bruker]

Ja, viktig å ta hensyn til seg selv også selvfølgelig, men jeg synes jeg fryktelig ofte hører at folk ikke kan stille opp for andre eller indirekte for egne barn og andre (dugnad feks) fordi de må jobbe, de må trene, de er alene med barna, de kan ikke gå fra bikkja, fetteren til kona til onkelen har hostet noen dager.... osv osv. Hva søren?! Kjenner jeg blir så lei meg! Hva gjør vi andre? Bytter vakter, jobber over andre dager for å ta igjen, skaffer barnevakt eller tar barna med, flytter på treningen osv osv. Skulle ønske dette bare var folk jeg ikke kjenner videre, men nei, kjenner de godt, så jeg har relativt godt innsyn og vet de ikke har det verre enn andre. Det "beste" er ungkarer uten barn og partner. Dessverre passer det ikke å besøke akutt syke mennesker for de har så mye superviktig å gjøre! Fotball, fest og andre greier.... Sørgelige greier! Er det slik bare rundt meg?

 

Anonymous poster hash: dc60f...591

Helt enig. Men det et en norsk ting, og jeg tror ikke nordmenn helt ser det selv. Å være god nabo, god venn, hjelpe hverandre med å oppdra hverandres barn og generelt stille opp for hverandre. Nordmenn flest gjør ikke disse tingene og det ligger ikke i norsk kultur. De tenker selv at de gjør det, for de er jo ikke helt iskalde, men de er ganske distanserte fra hverandre. De er i stedet opptatt av å være gode arbeidstakere, og å prestere, prestere, prestere på de fleste områder, men ikke fordi de tenker på andre. Mer fordi de vil sette det på sin egen CV eller se bra ut for andre. Er det noe nordmenn ikke er så er det selvoppofrende.

 

Anonymous poster hash: 4655e...78a

[Anonym bruker]

Å skylde på sykdom er som regel innenfor, men som regel kan man også bidra med NOE! Om ikke å bære sten, så kanskje koke en kanne kaffe etc

 

Alenemor. Er det så mye værre enn alt annen det altså? Det er liksom en dødelig sykdom eller noe? På enkelte kan det faktisk høres ut som om man er bundet til rullestol, lam fra halsen og ned. Fakta faen er vel mer at til og med dere klarer en og annen dugnad innimellom, om dere legger godviljen til. Vi har i hvert fall ofte med en enarmet far på våre Klasserilstedninger. Har ikke hørt en eneste klage der i gården...

 

Å besøke syke slektninger da? Det er heller ikke man gjør fordi man har nok med seg og sitt?

 

Anonymous poster hash: dc60f...591

Jeg kjenner faktisk ingen som er flinkere til å stille opp for fellesskapet enn de alenemødrene jeg kjenner. Det er de som tar med kake til dugnaden og generelt er superflinke til å stille opp. Kanskje fordi de har et større behov for fellesskap og derfor er mer villig til å investere i det? Ofte ser jeg at det er de som "alltid" har hatt det de trenger som er villig til å bidra med minst.

 

Anonymous poster hash: 4655e...78a

[Anonym bruker]

I himmelens navn, hvor jobber dere? Å bytte en vakt er ikke det samme som og ikke jobbe! Kanskje en annen blir glad for en endring i ny og ne selv også... Det er ikke SÅ viktig for alle om man jobbet onsdag eller torsdag kveld. Men klart, er man høytstående så kanskje 😳

 

 

Anonymous poster hash: dc60f...591

Hva andre syns er viktig i fritida si skal jeg ikke gjøre meg klok på - noen mistet en oldboyskamp de gjerne ville spilt, noen mistet et foreldremøte, noen sa nei til en hyggelig invitasjon fordi de allerede hadde lovet å bytte vakt med deg. Andre liker bare å planlegge fritida si god tid i forveien, eller følger med på en tv-serie en bestemt dag.

 

Sikkert banalt - men de hjelper deg å få ned dine barnehagekostnader ved å skippe noe de selv har lyst til... Eller kanskje var det velforeningen og ikke barnehagen? Da hjelper kollegaen til med å holde vaktmesterkostnadene lave, eller at dere slipper å leie gartner. Alt i alt ting som er til fordel for deg selv. Ikke for kollegaen som tok jobben.

 

Anonymous poster hash: d17da...e1d

[Anonym bruker]

Ok. Men det er DU. Jeg flytter ikke vakter for å male vinduskarmene i barnehagen, altså. Det er en egoistisk prioritering. Andre må jo ta min jobb mens jeg står og dyrker mine private interesser. For dypest sett er jo dugnad i barnehagen bare en måte å holde regninga lav på....

 

Anonymous poster hash: d17da...e1d

Dypest sett er det ikke det nei. Det kan også være pedagogiske tanker bak.

 

Anonymous poster hash: 4655e...78a