3åringen nekter å vaske håret

[Anonym bruker]

Her var det mange som ikke har erfaring med barn og vannskrekk!

Miner to har begge hatt en lang periode med vannskrekk, og det har ikke nyttet med å gi de to valg for å si det sånn. Vi har vasket med klut og hatt balja midt på badegulvet. Da har de sittet ved siden av balja.

Å holde klut over øynene har funket, og unngå bruk av dusjen. Har helt fra mugge for å få ut såpass i håret.

Har holdt håret ganske kort i disse periodener og vasket håret en gang i uka.

 

For ikke å skape varig vannskrekk er det nok lurt å ta litt hensyn altså. Ikke tvinge gjennom noe. Det går over!

 

Anonymous poster hash: 9d7bf...4af

 

Unnskyld meg, men vannskrekk MY ASS!

En 3 åring med vannskrekk i dusjen?! Uff, ungene dine kommer til å kunne trille deg rundt lillefingeren når som helst. 

 

Anonymous poster hash: 2a3cd...286

[Appelsinpiken]

Vi skyller håret med kopp på 4åringen. Eneste måten å få vasket det på. Har du prøvd det?

[Anonym bruker]

Klipp henne helt kort. Da kan det vaskes med klut.

 

Anonymous poster hash: 39eb4...248

[Anonym bruker]

Her var det mange som ikke har erfaring med barn og vannskrekk!

Miner to har begge hatt en lang periode med vannskrekk, og det har ikke nyttet med å gi de to valg for å si det sånn. Vi har vasket med klut og hatt balja midt på badegulvet. Da har de sittet ved siden av balja.

Å holde klut over øynene har funket, og unngå bruk av dusjen. Har helt fra mugge for å få ut såpass i håret.

Har holdt håret ganske kort i disse periodener og vasket håret en gang i uka.

 

For ikke å skape varig vannskrekk er det nok lurt å ta litt hensyn altså. Ikke tvinge gjennom noe. Det går over!

 

Anonymous poster hash: 9d7bf...4af

Igjen, beklager at jeg virker litt krass, men man er med på å legge til rette for vannskrekk ved å lage så mye styr rundt dette.

Ved å bare gjennomføre hårvask på tross av protester, kommuniserer man til barnet at "dette er en del av vanlig stell som alle barn må lære seg". Klart, dette burde vært gjort av HI/mannen fra begynnelsen, da hadde det gått mye lettere. Nå har de i stedet i lang tid kommunisert til barnet "dette er noe skummelt som vi må prøve å finne de rette våpen til å bekjempe", så foreldrene har allerede nøret veldig godt under den gnisten av skepsis som var der til å begynne med - og gjort den til et stort bål.

Allikevel, det er ikke for sent å bringe litt fornuft og likevektighet inn i situasjonen. For selv om man skal være bestemt, så skal man jo ikke være insensitiv og brutal. Man skal, som alltid med barn, forberede og fortelle underveis hva man skal gjøre. Dette skal man gjøre på en bestemt, men ikke uvennlig måte.

"Nå skal du og mamma gå og vaske håret. Det må vi gjøre fordi det er skittent".

Inne i dusjen: "Nå skal mamma ta vann i håret ditt, og så skal jeg ta i såpe"

"Nå skyller jeg håret ditt, så er vi ferdig".

Bruk så kort tid du klarer første gang, ikke så nøye om du ikke får gjort det ordentlig. Gi masse ros ved det minste tegn til samarbeid, eller at hun roer seg litt ned. Fortsett å kjøre på med masse ros hvis du ser det fungerer. Unngå å si ting som "nå må du stå stille", "slutt å sparke" etc., prøv så godt du kan å ignorere den hysteriske oppførselen og konsentrer deg om å se etter de minste tegn på samarbeid. Økten skulle kunne vært unnagjort på under fem minutter hvis du bare gjør det du skal uten å gå inn i konflikter og diskusjon. Som sagt, ikke så nøye om håret blir godt vasket den første/de første gangene, bare ritualer blir etablert - vann i håret, såpe, skyll.

Som sagt, dette er ikke ondt ment, men jeg føler dere griper dette an på en måte som traumaiserer ungen i forhold til hårvask.

 

Anonymous poster hash: bbee6...279

[Anonym bruker]

Er barnet vant til å bade? Er dere mye ute å bader - svømmehall e.l.?

 

Send barnet på svømmeskolen. Der venner de barnet til det på en grei måte.

 

Bruk ev badekar med litt vann, så kan barnet skylle håret selv ved å legge seg bakover.

 

Å vaske seg og håret er ikke noe som kan velges bort.

Anonymous poster hash: 8fdd1...e5c

[Anonym bruker]

Igjen, beklager at jeg virker litt krass, men man er med på å legge til rette for vannskrekk ved å lage så mye styr rundt dette.

Ved å bare gjennomføre hårvask på tross av protester, kommuniserer man til barnet at "dette er en del av vanlig stell som alle barn må lære seg". Klart, dette burde vært gjort av HI/mannen fra begynnelsen, da hadde det gått mye lettere. Nå har de i stedet i lang tid kommunisert til barnet "dette er noe skummelt som vi må prøve å finne de rette våpen til å bekjempe", så foreldrene har allerede nøret veldig godt under den gnisten av skepsis som var der til å begynne med - og gjort den til et stort bål.

Allikevel, det er ikke for sent å bringe litt fornuft og likevektighet inn i situasjonen. For selv om man skal være bestemt, så skal man jo ikke være insensitiv og brutal. Man skal, som alltid med barn, forberede og fortelle underveis hva man skal gjøre. Dette skal man gjøre på en bestemt, men ikke uvennlig måte.

"Nå skal du og mamma gå og vaske håret. Det må vi gjøre fordi det er skittent".

Inne i dusjen: "Nå skal mamma ta vann i håret ditt, og så skal jeg ta i såpe"

"Nå skyller jeg håret ditt, så er vi ferdig".

Bruk så kort tid du klarer første gang, ikke så nøye om du ikke får gjort det ordentlig. Gi masse ros ved det minste tegn til samarbeid, eller at hun roer seg litt ned. Fortsett å kjøre på med masse ros hvis du ser det fungerer. Unngå å si ting som "nå må du stå stille", "slutt å sparke" etc., prøv så godt du kan å ignorere den hysteriske oppførselen og konsentrer deg om å se etter de minste tegn på samarbeid. Økten skulle kunne vært unnagjort på under fem minutter hvis du bare gjør det du skal uten å gå inn i konflikter og diskusjon. Som sagt, ikke så nøye om håret blir godt vasket den første/de første gangene, bare ritualer blir etablert - vann i håret, såpe, skyll.

Som sagt, dette er ikke ondt ment, men jeg føler dere griper dette an på en måte som traumaiserer ungen i forhold til hårvask.

 

Anonymous poster hash: bbee6...279

 

Nå har jeg jo sagt flere ganger at barnet aldri har likt hårvask, men vi har alltid gjennomført det på tross av hyling og gråt i snart 2 år. Det blir ikke bedre selv om det er en rutine, og nå har det forverret seg den siste tiden. Barnet springer av gårde, for å holde henne i dusjen må jeg fysisk sitte på henne - og det er uaktuelt. Du får det til å høres ut som jeg har latt barnet bestemme hele tiden, noe som ikke er tilfelle, bare for å presisere dette.

 

Uansett, jeg skal ta henne med i svømmehall for å se om lek i vann kan ufarliggjøre det.

 

Anonymous poster hash: 9a2fc...397

[Anonym bruker]

 

Er barnet vant til å bade? Er dere mye ute å bader - svømmehall e.l.?

 

Send barnet på svømmeskolen. Der venner de barnet til det på en grei måte.

 

Bruk ev badekar med litt vann, så kan barnet skylle håret selv ved å legge seg bakover.

 

Å vaske seg og håret er ikke noe som kan velges bort.

 

Anonymous poster hash: 8fdd1...e5c

 

 

Vi har ikke badekar og nærmeste svømmehall/badeland er 3 timer kjøring unna (som nevnt tidligere), så svømmeskole er utelukket. Skal prøve å ta henne med på en dagstur.

 

Anonymous poster hash: 9a2fc...397

[Anonym bruker]

 

Nå har jeg jo sagt flere ganger at barnet aldri har likt hårvask, men vi har alltid gjennomført det på tross av hyling og gråt i snart 2 år. Det blir ikke bedre selv om det er en rutine, og nå har det forverret seg den siste tiden. Barnet springer av gårde, for å holde henne i dusjen må jeg fysisk sitte på henne - og det er uaktuelt. Du får det til å høres ut som jeg har latt barnet bestemme hele tiden, noe som ikke er tilfelle, bare for å presisere dette.

 

Uansett, jeg skal ta henne med i svømmehall for å se om lek i vann kan ufarliggjøre det.

 

Anonymous poster hash: 9a2fc...397

Noe sier meg at du er for defensiv og såret i morsstoltheten til å kunne ta til deg velmenende råd. For noe må vel fungere dårlig i måten dere gjør/har gjort ting på, ingen blir født med vannskrekk.

Det er et dumt utgangspunkt å forsvare ting som har fungert dårlig, hvis man oppriktig ønsker å oppnå endring.

 

Anonymous poster hash: bbee6...279

[Anonym bruker]

Noe sier meg at du er for defensiv og såret i morsstoltheten til å kunne ta til deg velmenende råd. For noe må vel fungere dårlig i måten dere gjør/har gjort ting på, ingen blir født med vannskrekk.

Det er et dumt utgangspunkt å forsvare ting som har fungert dårlig, hvis man oppriktig ønsker å oppnå endring.

 

Anonymous poster hash: bbee6...279

Skal jeg virkelig sette meg på en hysterisk unge i dusjen, da?

 

Anonymous poster hash: 9a2fc...397

[Anonym bruker]

 

Skal jeg virkelig sette meg på en hysterisk unge i dusjen, da?

 

Anonymous poster hash: 9a2fc...397

Man trenger ikke sette seg på en 17 kilos 3-åring, det er en voldsom overdrivelse. Jeg har både en 3 og 5-åring som av og til motsetter seg ting, og det er absolutt ikke snakk om å sette seg på dem.

Det handler om å utstråle med kroppsspråket at det ikke er rom for protest, og det handler om å holde seg kontrollert og rolig gjennom ungens hysteri, kommunisere fortløpende på en vennlig men bestemt måte, ikke gå inn i konflikter/krangling med ungen, men bare fullføre prosjektet du har forespeilet henne.

Første gang kanskje du kun får vasket en del av håret, ikke får ut såpa ordentlig etc. Javel, men så lenge du klarte å holde deg rolig, vennlig og gjennomføre det du forespeilet ungen, så er du i gang.

 

Anonymous poster hash: bbee6...279

[Anonym bruker]

Igjen, beklager at jeg virker litt krass, men man er med på å legge til rette for vannskrekk ved å lage så mye styr rundt dette.

Ved å bare gjennomføre hårvask på tross av protester, kommuniserer man til barnet at "dette er en del av vanlig stell som alle barn må lære seg". Klart, dette burde vært gjort av HI/mannen fra begynnelsen, da hadde det gått mye lettere. Nå har de i stedet i lang tid kommunisert til barnet "dette er noe skummelt som vi må prøve å finne de rette våpen til å bekjempe", så foreldrene har allerede nøret veldig godt under den gnisten av skepsis som var der til å begynne med - og gjort den til et stort bål.

Allikevel, det er ikke for sent å bringe litt fornuft og likevektighet inn i situasjonen. For selv om man skal være bestemt, så skal man jo ikke være insensitiv og brutal. Man skal, som alltid med barn, forberede og fortelle underveis hva man skal gjøre. Dette skal man gjøre på en bestemt, men ikke uvennlig måte.

"Nå skal du og mamma gå og vaske håret. Det må vi gjøre fordi det er skittent".

Inne i dusjen: "Nå skal mamma ta vann i håret ditt, og så skal jeg ta i såpe"

"Nå skyller jeg håret ditt, så er vi ferdig".

Bruk så kort tid du klarer første gang, ikke så nøye om du ikke får gjort det ordentlig. Gi masse ros ved det minste tegn til samarbeid, eller at hun roer seg litt ned. Fortsett å kjøre på med masse ros hvis du ser det fungerer. Unngå å si ting som "nå må du stå stille", "slutt å sparke" etc., prøv så godt du kan å ignorere den hysteriske oppførselen og konsentrer deg om å se etter de minste tegn på samarbeid. Økten skulle kunne vært unnagjort på under fem minutter hvis du bare gjør det du skal uten å gå inn i konflikter og diskusjon. Som sagt, ikke så nøye om håret blir godt vasket den første/de første gangene, bare ritualer blir etablert - vann i håret, såpe, skyll.

Som sagt, dette er ikke ondt ment, men jeg føler dere griper dette an på en måte som traumaiserer ungen i forhold til hårvask.

 

Anonymous poster hash: bbee6...279

Tror det er et bredt spekter av fagfolk som vil være uenig dette altså. Som pedagog tenker jeg at det å tvinge skike ting igjennom over lang tid kan være uheldig på flere måter. Barn skal ikke venne seg til at frykten deres ikke blir lyttet til og tatt hensyn til. Fra et medisinsk ståsted er det ikke sunt å bade med sjampo så ofte. Det er spesielt uheldig i forhold til eksem, men barn tar jo opp en del stoffer gjennom huden som ikke er bra heller (selv om det er barnesjampo). Vask med klut er helt greit fra flere faglige perspektiver.

 

Anonymous poster hash: b038b...132

[Anonym bruker]

Herremin! Du lager virkelig drama ut av dette, TS!

Kle av deg og henne, løft henne inn i dusjen, hold henne i armen og bruk dusjhodet til å spyle håret vått. Ta i sjampo, vask med den ledige hånda (du får bare holde armen hennes), og skyll ut.

 

FERDIG!

 

Er du så svak at du ikke klarer å håndtere en 3-åring så begynn å tren!

Anonymous poster hash: 2a3cd...286

[Anonym bruker]

Tror det er et bredt spekter av fagfolk som vil være uenig dette altså. Som pedagog tenker jeg at det å tvinge skike ting igjennom over lang tid kan være uheldig på flere måter. Barn skal ikke venne seg til at frykten deres ikke blir lyttet til og tatt hensyn til. Fra et medisinsk ståsted er det ikke sunt å bade med sjampo så ofte. Det er spesielt uheldig i forhold til eksem, men barn tar jo opp en del stoffer gjennom huden som ikke er bra heller (selv om det er barnesjampo). Vask med klut er helt greit fra flere faglige perspektiver.

 

Anonymous poster hash: b038b...132

Pedagogisk viss vass!

Jeg jobber med adferdsanalyse og dette 3-åringen her driver med er trass. Hun VIL ikke vaske håret, og hun skjønner at ved å protestere så slipper hun.

 

Anonymous poster hash: 2a3cd...286

[Anonym bruker]

 

Unnskyld meg, men vannskrekk MY ASS!

En 3 åring med vannskrekk i dusjen?! Uff, ungene dine kommer til å kunne trille deg rundt lillefingeren når som helst.

 

Anonymous poster hash: 2a3cd...286

Mine barn har vært yngre når de har hatt denne perioden med vannskrekk. Fra ca 1,5-2,5 år, litt ulikt på barna.

Eldste på seks er nå en fisk i vannet, mere over enn under og liker både å bade, dusje og svømmer. Vi dusjet mye sammen da hun var yngre. Yngste på 2 har nå de siste par månedene kommet seg tilbake i balja, når den står ute på gulvet. Han vil ikke inn i dusjen.

 

Det er ikke så uvanlig at de har en slik periode, i følge vår helsesøster.

 

Jeg tror man kan skape varig vannskrekk av å tvinge igjennom dusjing og hårvask. Vask med klut!

 

Jeg har likevel tatt med meg yngstemann i dusjen noenganger. Han ble ren, men det ble da enda verre neste gang vi prøvde. I tillegg var det farlig ettersom han sprellet så fælt at jeg lett kunne mistet han på flisene, dusjen blir glatt av vann og såpe.

 

Gjentar meg, men jeg tror mange her rett og slett ikke har erfaring med dette.

 

Noen redsler skal man ta på alvor, men mye annet kan man enkelt skrelle bort. Vannskrekk skal tas på alvor.

 

Anonymous poster hash: 9d7bf...4af

[Anonym bruker]

Tror det er et bredt spekter av fagfolk som vil være uenig dette altså. Som pedagog tenker jeg at det å tvinge skike ting igjennom over lang tid kan være uheldig på flere måter. Barn skal ikke venne seg til at frykten deres ikke blir lyttet til og tatt hensyn til. Fra et medisinsk ståsted er det ikke sunt å bade med sjampo så ofte. Det er spesielt uheldig i forhold til eksem, men barn tar jo opp en del stoffer gjennom huden som ikke er bra heller (selv om det er barnesjampo). Vask med klut er helt greit fra flere faglige perspektiver.

 

Anonymous poster hash: b038b...132

Dette er en irrasjonell frykt som har blitt stadig forsterket fordi foreldrene "spiller med". Man gjør ikke dette barnet noen tjenester ved å degge for denne frykten.

Hvis du leser det jeg har skrevet om hvordan man kan gjennomføre dette i praksis, så handler det om å hjelpe ungen å avdramatisere og normalisere noe som barnet har lært å assosiere med frykt. Man trygger ungene ved å være stødig, vennlig og bestemt i situasjoner de føler ubehag i. Motsatt kommuniserer man nonverbalt at ungen faktisk har noe å være redd for, ved å degge for frykten.

 

Anonymous poster hash: bbee6...279

[Gjest Antarctica]

Igjen, beklager at jeg virker litt krass, men man er med på å legge til rette for vannskrekk ved å lage så mye styr rundt dette.

Ved å bare gjennomføre hårvask på tross av protester, kommuniserer man til barnet at "dette er en del av vanlig stell som alle barn må lære seg". Klart, dette burde vært gjort av HI/mannen fra begynnelsen, da hadde det gått mye lettere. Nå har de i stedet i lang tid kommunisert til barnet "dette er noe skummelt som vi må prøve å finne de rette våpen til å bekjempe", så foreldrene har allerede nøret veldig godt under den gnisten av skepsis som var der til å begynne med - og gjort den til et stort bål.

Allikevel, det er ikke for sent å bringe litt fornuft og likevektighet inn i situasjonen. For selv om man skal være bestemt, så skal man jo ikke være insensitiv og brutal. Man skal, som alltid med barn, forberede og fortelle underveis hva man skal gjøre. Dette skal man gjøre på en bestemt, men ikke uvennlig måte.

"Nå skal du og mamma gå og vaske håret. Det må vi gjøre fordi det er skittent".

Inne i dusjen: "Nå skal mamma ta vann i håret ditt, og så skal jeg ta i såpe"

"Nå skyller jeg håret ditt, så er vi ferdig".

Bruk så kort tid du klarer første gang, ikke så nøye om du ikke får gjort det ordentlig. Gi masse ros ved det minste tegn til samarbeid, eller at hun roer seg litt ned. Fortsett å kjøre på med masse ros hvis du ser det fungerer. Unngå å si ting som "nå må du stå stille", "slutt å sparke" etc., prøv så godt du kan å ignorere den hysteriske oppførselen og konsentrer deg om å se etter de minste tegn på samarbeid. Økten skulle kunne vært unnagjort på under fem minutter hvis du bare gjør det du skal uten å gå inn i konflikter og diskusjon. Som sagt, ikke så nøye om håret blir godt vasket den første/de første gangene, bare ritualer blir etablert - vann i håret, såpe, skyll.

Som sagt, dette er ikke ondt ment, men jeg føler dere griper dette an på en måte som traumaiserer ungen i forhold til hårvask.

 

Anonymous poster hash: bbee6...279

Flotte ideer, men du tar dessverre feil. Selv om du kaller det "vanlig stell som alle må gjennom", spiller det liten rolle hva alle andre må, hvis barnet føler det som et overgrep, blir livredd, får vaskefobi og/eller ødelegger relasjonen mellom den voksne og barnet. Dét er det virkelig ikke verd.

[Anonym bruker]

Flotte ideer, men du tar dessverre feil. Selv om du kaller det "vanlig stell som alle må gjennom", spiller det liten rolle hva alle andre må, hvis barnet føler det som et overgrep, blir livredd, får vaskefobi og/eller ødelegger relasjonen mellom den voksne og barnet. Dét er det virkelig ikke verd.

Ok, det var jo bastant slått fast: "du tar feil". Og du sitter med fasiten fordi..?

For ordens skyld, påberoper meg ikke å sitte med fasiten jeg heller, men har oppdratt en haug med unger samt har/har hatt et utvalg jobber der jeg er i kontakt med folk med fobier, tvangslidelser, psykisk utviklingshemning, angst etc. Jeg er aldri brutal, men bestemt, og opplever at dette trygger og muliggjør endring. Har også utbredt erfaring med at å "spille med" på tillært adferd av denne typen forsterker problemet.

I tillegg, avslutningsvis, er det irrasjonelt å påstå at en annen tar feil, kun basert på at man selv er uenig og har et annet sett erfaringer. At vi er uenige, derimot, vil jeg kunne si meg enig i.

 

 

Anonymous poster hash: bbee6...279

[Gjest Antarctica]

Ok, det var jo bastant slått fast: "du tar feil". Og du sitter med fasiten fordi..?

For ordens skyld, påberoper meg ikke å sitte med fasiten jeg heller, men har oppdratt en haug med unger samt har/har hatt et utvalg jobber der jeg er i kontakt med folk med fobier, tvangslidelser, psykisk utviklingshemning, angst etc. Jeg er aldri brutal, men bestemt, og opplever at dette trygger og muliggjør endring. Har også utbredt erfaring med at å "spille med" på tillært adferd av denne typen forsterker problemet.

I tillegg, avslutningsvis, er det irrasjonelt å påstå at en annen tar feil, kun basert på at man selv er uenig og har et annet sett erfaringer. At vi er uenige, derimot, vil jeg kunne si meg enig i.

 

 

Anonymous poster hash: bbee6...279

Jeg er ikke "uenig". Jeg vurderer alt du har skrevet, og det faller håpløst igjennom. Mht hvordan fobier oppstår så ser du ikke ut til å ha fanget opp hva HI skriver om hvor galt det allerede er gått.

 

Du har rett i en ting: ingen er født med vannskrekk. Men å bruke tvang på dette stadiet av utviklingen, for å gjennomføre en helt unødvendig rutine, er raka vägen til vannskrekk. Blir som å si at ingen er født ned mørkeredsel, og derfor trenger ingen barn nattlampe.

 

Å ha tillit til mor og far er MYE viktigere enn litt sand i håret.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke "uenig". Jeg vurderer alt du har skrevet, og det faller håpløst igjennom. Mht hvordan fobier oppstår så ser du ikke ut til å ha fanget opp hva HI skriver om hvor galt det allerede er gått.

 

Du har rett i en ting: ingen er født med vannskrekk. Men å bruke tvang på dette stadiet av utviklingen, for å gjennomføre en helt unødvendig rutine, er raka vägen til vannskrekk. Blir som å si at ingen er født ned mørkeredsel, og derfor trenger ingen barn nattlampe.

 

Å ha tillit til mor og far er MYE viktigere enn litt sand i håret.

Igjen er det din mening, at det faller "håpløst" igjennom (forøvrig et unødvendig ladet ord). Det er også din mening at jeg kun har rett i én ting, det er ikke en opplest sannhet.

Jeg snakker utifra min erfaring, etterhvert en ganske bred erfaring, og den støtter på ingen måte dine tanker om at man ødelegger forholdet til barnet ved å hjelpe dem gjennom fobien på denne måten.

Jo, jeg leser hvordan dette har oppstått. Jeg leser også hvordan dette har vært prøvd møtt i de tre årene barnet har levd, og hvordan det har eskalert til tross for at foreldrene har prøvd å takle det slik de mente var best.

Jeg ville derfor komme med min erfaring og tanker rundt dette.

Barn er egentlig lette å snu, om den voksne fremstår som en klippe i stormen. De trenger ikke din forståelse for angsten deres, de trenger din forsikring om at alt kommer til å gå bra. Bare tenk på hvordan flyvertinner er trent til å bevare roen i en nødssituasjon. De smiler beroligende samtidig som de deler ut bestemte ordre om hvordan vi skal forholde oss. Skulle de heller begynt å dele ut fallskjermer og latt oss løpe hysterisk rundt i midtgangen?

 

Anonymous poster hash: bbee6...279

[Anonym bruker]

Sorry Pashla, du har møtt din overkvinne i anonym over her. Bravo anonym, bravo 👏

 

Anonymous poster hash: aabc0...8c7

[Gjest Antarctica]

Igjen er det din mening, at det faller "håpløst" igjennom (forøvrig et unødvendig ladet ord). Det er også din mening at jeg kun har rett i én ting, det er ikke en opplest sannhet.

Jeg snakker utifra min erfaring, etterhvert en ganske bred erfaring, og den støtter på ingen måte dine tanker om at man ødelegger forholdet til barnet ved å hjelpe dem gjennom fobien på denne måten.

Jo, jeg leser hvordan dette har oppstått. Jeg leser også hvordan dette har vært prøvd møtt i de tre årene barnet har levd, og hvordan det har eskalert til tross for at foreldrene har prøvd å takle det slik de mente var best.

Jeg ville derfor komme med min erfaring og tanker rundt dette.

Barn er egentlig lette å snu, om den voksne fremstår som en klippe i stormen. De trenger ikke din forståelse for angsten deres, de trenger din forsikring om at alt kommer til å gå bra. Bare tenk på hvordan flyvertinner er trent til å bevare roen i en nødssituasjon. De smiler beroligende samtidig som de deler ut bestemte ordre om hvordan vi skal forholde oss. Skulle de heller begynt å dele ut fallskjermer og latt oss løpe hysterisk rundt i midtgangen?

 

Anonymous poster hash: bbee6...279

Barn er lette å snu, og vår egen angst smitter. Det er sant.

 

Men HI har ikke hårvaskfobi eller vannskrekk selv... så det er ikke der barnet har det fra. Premisset ditt er feil; da blir konklusjonen også feil. Basal logikk.

 

Eksponeringstrening funker ikke hvis noen andre skal bestemme når du er klar. Spør bare f eks de som kurerer folk for edderkoppskrekk: de kaster ikke edderkoppen etter pasienten, eller holder hånda hans og tvinger den ned på en edderkopp.

 

Likevel ender det med at pasienten våger å berøre den, men det er i vedkommendes eget tempo. Tror du meg ikke, så kontakt hvem du vil som kurerer denslags fobier - mange psykologer gjør det.

 

Spør i samme slengen Svømme- og livredningsforbundet hvordan de gjør begynnere eller barn med vannskrekk trygge i vann: ved å holde dem fast i bassenget og si "det er ikke farlig!" eller ved å la dem starte med plasking først? Husker du øvelsen med å "koke poteter", eller den med hoppe sa gåsa? Dem trenger man vel ikke, hvis det er nok å se trygg ut og si at det går bra...

[Anonym bruker]

Barn er lette å snu, og vår egen angst smitter. Det er sant.

 

Men HI har ikke hårvaskfobi eller vannskrekk selv... så det er ikke der barnet har det fra. Premisset ditt er feil; da blir konklusjonen også feil. Basal logikk.

 

Eksponeringstrening funker ikke hvis noen andre skal bestemme når du er klar. Spør bare f eks de som kurerer folk for edderkoppskrekk: de kaster ikke edderkoppen etter pasienten, eller holder hånda hans og tvinger den ned på en edderkopp.

 

Likevel ender det med at pasienten våger å berøre den, men det er i vedkommendes eget tempo. Tror du meg ikke, så kontakt hvem du vil som kurerer denslags fobier - mange psykologer gjør det.

 

Spør i samme slengen Svømme- og livredningsforbundet hvordan de gjør begynnere eller barn med vannskrekk trygge i vann: ved å holde dem fast i bassenget og si "det er ikke farlig!" eller ved å la dem starte med plasking først? Husker du øvelsen med å "koke poteter", eller den med hoppe sa gåsa? Dem trenger man vel ikke, hvis det er nok å se trygg ut og si at det går bra...

Så jenta til hi har fobi mot vann altså?

Så hvis hi drikker et glass vann foran jenta, så blir jenta hysterisk fordi hun ser... ...vann!? 😂👍

 

Anonymous poster hash: aabc0...8c7

[Gjest Antarctica]

Så jenta til hi har fobi mot vann altså?

Så hvis hi drikker et glass vann foran jenta, så blir jenta hysterisk fordi hun ser... ...vann!? 😂👍

 

Anonymous poster hash: aabc0...8c7

Ja, jøss, du oppsummerer tråden kjempegodt og har skjønt det hele.

[Anonym bruker]

Barn er lette å snu, og vår egen angst smitter. Det er sant.

 

Men HI har ikke hårvaskfobi eller vannskrekk selv... så det er ikke der barnet har det fra. Premisset ditt er feil; da blir konklusjonen også feil. Basal logikk.

 

Eksponeringstrening funker ikke hvis noen andre skal bestemme når du er klar. Spør bare f eks de som kurerer folk for edderkoppskrekk: de kaster ikke edderkoppen etter pasienten, eller holder hånda hans og tvinger den ned på en edderkopp.

 

Likevel ender det med at pasienten våger å berøre den, men det er i vedkommendes eget tempo. Tror du meg ikke, så kontakt hvem du vil som kurerer denslags fobier - mange psykologer gjør det.

 

Spør i samme slengen Svømme- og livredningsforbundet hvordan de gjør begynnere eller barn med vannskrekk trygge i vann: ved å holde dem fast i bassenget og si "det er ikke farlig!" eller ved å la dem starte med plasking først? Husker du øvelsen med å "koke poteter", eller den med hoppe sa gåsa? Dem trenger man vel ikke, hvis det er nok å se trygg ut og si at det går bra...

Jeg har ikke påstått at HI har vannskrekk som har smittet over på barnet, hvor ser du det?

Jeg har påstått at foreldrenes måte å forholde seg til dette problemet, har kommunisert (nonverbalt) til barnet at det er forståelig at det er redd (les: det er noe å være redd for), og at dette med å vaske håret er et skummelt prosjekt som krever masse spesialtiltak.

Foreldre med denne tendensen til å spille med på og tilrettelegge voldsomt i forhold forhold til barns overfølsomhet for det ukjente, kommer til å møte på mange potensielle utfordringer i dette sjiktet: sprøyter av alle slag, tannpuss, tannlege, undersøkelse av ørene ved ørebetennelse, overnatting på leirskole etc. Skal løsningen alltid være å lage et kjempeprosjekt rundt det, evt la barnet slippe?

For ordens skyld, jeg har faktisk noen over gjennomsnittet skvetne barn selv. Dette har jeg forholdt meg til ved hjelp av å forberede (ofte med rollespill der vi går gjennom prosessen), vennlig men bestemt leding gjennom hendelsen, der jeg har forhold meg rolig, vennlig og kommunisert kontinuerlig. En gang måtte jeg faktisk holde min datter fysisk fast mens helsesøster satt en vaksine og ungen hylskrek. Da hadde vi prøvd å forberede og godsnakke masse, men ungen hadde kavet seg opp og blitt hysterisk. Etterpå var reaksjonen "var det ikke verre?", hun løp ut i verden igjen og var sitt vante selv, og hun er ikke over snittet redd for sprøyter i ettertid. Alternativet hadde vært å avbryte og ta henne med hjem, og hun hadde laget en enda større skrekkhistorie rundt dette å ta sprøyter til neste gang - hadde sikkert blitt et rabalder bare å få henne med inn på helsestasjonen. I stedet fikk hun nå en erfaring med at det gikk bra, og dette kunne jeg minne henne på ved neste vaksine - som også gikk bra.

 

Anonymous poster hash: bbee6...279

[Gjest Antarctica]

Jeg har ikke påstått at HI har vannskrekk som har smittet over på barnet, hvor ser du det?

Jeg har påstått at foreldrenes måte å forholde seg til dette problemet, har kommunisert (nonverbalt) til barnet at det er forståelig at det er redd (les: det er noe å være redd for), og at dette med å vaske håret er et skummelt prosjekt som krever masse spesialtiltak.

Foreldre med denne tendensen til å spille med på og tilrettelegge voldsomt i forhold forhold til barns overfølsomhet for det ukjente, kommer til å møte på mange potensielle utfordringer i dette sjiktet: sprøyter av alle slag, tannpuss, tannlege, undersøkelse av ørene ved ørebetennelse, overnatting på leirskole etc. Skal løsningen alltid være å lage et kjempeprosjekt rundt det, evt la barnet slippe?

For ordens skyld, jeg har faktisk noen over gjennomsnittet skvetne barn selv. Dette har jeg forholdt meg til ved hjelp av å forberede (ofte med rollespill der vi går gjennom prosessen), vennlig men bestemt leding gjennom hendelsen, der jeg har forhold meg rolig, vennlig og kommunisert kontinuerlig. En gang måtte jeg faktisk holde min datter fysisk fast mens helsesøster satt en vaksine og ungen hylskrek. Da hadde vi prøvd å forberede og godsnakke masse, men ungen hadde kavet seg opp og blitt hysterisk. Etterpå var reaksjonen "var det ikke verre?", hun løp ut i verden igjen og var sitt vante selv, og hun er ikke over snittet redd for sprøyter i ettertid. Alternativet hadde vært å avbryte og ta henne med hjem, og hun hadde laget en enda større skrekkhistorie rundt dette å ta sprøyter til neste gang - hadde sikkert blitt et rabalder bare å få henne med inn på helsestasjonen. I stedet fikk hun nå en erfaring med at det gikk bra, og dette kunne jeg minne henne på ved neste vaksine - som også gikk bra.

 

Anonymous poster hash: bbee6...279

Vaksiner kommer ca 8 ganger i løpet av hele barndommen. Hårvask kommer hver uke, og gjerne flere ganger i uka.

 

Tror det gjør livet litt mer komplisert å ødelegge for noe man skal takle jevnlig, enn å fortsatt engste seg for noe man må takle et énsifret antall ganger.