Blir fortvilt.. Samværsbarn.

[Anonym bruker]

Har et barn på 7 år som bor fast hos meg, samboer og lillesøster. Har stort hus, hage og skole rett i nærheten. Venner i nabolaget. Hun har begynt i andre klasse. Hun har bodd fast med meg siden hun var 2... Nå er det slik at hun er hos far annenhver helg (han bor 40 min unna), og de helgene hun er hjemme kjeeeeeder hun seg sånn. Denne helgen har hun hatt besøk av to klassevenninner, vært på skogstur, hoppet på trampoline, lekt på rommet. Allikevel - er det et øyeblikk hun kjeder seg litt poengterer hun at det er så mye gøyere å være hos faren sin. Hun er mye sutrete når hun kjeder seg. Kan bli frekk i munnen hvis vi sier ja til å f.eks sykle tur med henne, og da blir vi selvsagt hjemme. Hadde en slik episode i kveld, men det dreide seg om noe lekser til i morgen. Det er bare gøy hos pappa og kjedelig hos mamma. Vi diskuterte i kveld jeg og samboer om hun føler hun har det bedre hos faren, eller om hun rett og slett bare er bortskjemt..?! Blir så utrolig lei meg!! Er deres unger SÅNN? Hadde hun bodd fast hos far ville det nok blitt kjedelig der og. I ukedagene går det veldig fint her hjemme, helgene er et rent, ja.....

Anonymous poster hash: 8a41f...447

[Anonym bruker]

Hun savner nok pappaen sin og uttrykker seg på den eneste måten hun kan.

 

Anonymous poster hash: 13069...9d4

[Anonym bruker]

Det er vel fordi far prøver å kompensere for de to ukene de ikke har sett hverandre. Han har overskudd og tid til å være fullstendig konsentrert om henne annenhver helg og gjør masse morsomt for å ta igjen det tapte. En klassiker.

 

Anonymous poster hash: 81b15...43d

[smurfis]

Men så klart det er moro hos pappa.. Hun er der annenhver helg og pappa har sikkert mer energi enn deg (om ikke han også har flere barn da) og hos han får hun sikkert gjøre mye mer som hun vil i og med at pappa ikke vil være så streng når han først har henne hos seg.

[Anonym bruker]

Ja, jeg skjønner jo det... Men det gjør jo helgene her hjemme dritkjedelig for henne!! Jeg prøver å aktivisere, finne på ting osv.. Men hver eneste gang hun kjeder seg (ekstremt rastløs unge) går jo ikke. Har prøvd å forklare henne at man ikke kan ha det gøy HELE tiden. Han har en unge boende hos seg, men det er ikke hans biologiske. Han har ingen jobb og kun studier - har sikkert masse overskudd... Hadde sikkert vært en kjempegøy mamma to helger i mnd jeg også! Når hun blir sutrete og kjeder seg fører det lett til at hun tar til tårene, får raserianfall osv.

Anonymous poster hash: 8a41f...447

[Anonym bruker]

Sånn drittunge- oppførsel hadde aldri blitt akseptert i vårt hus!

 

Anonymous poster hash: 68803...512

[Anonym bruker]

 

Sånn drittunge- oppførsel hadde aldri blitt akseptert i vårt hus!

 

 

Og hva skulle du ha gjort med det?

 

 

 

Anonymous poster hash: bd4f5...189

[Anonym bruker]

Sånn er det i perioder her også. Ille til tider. Prøver å bli mer bestemt på at hun må finne på ting selv også. De har ikke vondt av å kjede seg litt.

Skjønner godt følelsen du sitter med, gjør det ofte selv.

 

Anonymous poster hash: 2cb6e...fba

[Anonym bruker]

Slikt sier ene barnet her også. Men da forteller jeg om alle de tingene pappa sikker ikke gjør nå, men måtte gjort om hun bodde der. Når hun er så sjeldent hos han kan han legge alt fra seg, planlegge å ha bare tid sammen. Han må ikke oppdra slik som jeg må her, det er ikke han som følger opp lekser, foreldremøter, tannlegetimer og alle slike ting. Ting er anderledes når en bare har litt tid med barnet enn om en har det mye,å. Som jeg sierr til ungen her er det helt grei om det vil bo mer hos far, men da må det også vite at disse kjedelige tingene kommer hos far også. Han må da vøre den som maser på lekser, maser på tannpuss, rydding, dusjing osv. Da er det plutselig ikke så spennende lengre.

 

Men unger er veldig flinke til å finne våre svake side også og det utnytter de.

 

Anonymous poster hash: dba29...077

[Anonym bruker]

Det er slik de sier i den alderen.

Sikker på det er så gøy hos pappa.

Mitt stebarn på samme alder sier til mamma at det er kjedelig hos henne, pappa er morsommere. Og samme sier hun her.

Vi sier bare, nå er du her så ikke noe vi får gjort med det.

 

Anonymous poster hash: 17e88...cb7

[Anonym bruker]

Typisk unger vil jeg si. Vi har vært på farta i hele sommer, endelig en helg uten en avtale denne helgen. Ungene har fått beskjed om at vi ikke skal gjøre noen ting og at de må aktivisere seg selv. Vi hadde endel ting som måtte fikses i hagen. Åh gudamegen å kjedelig! Men, jeg blir ikke lei meg av at deres venn xx har det så mye bedre enn de da... 😉 Og her ligger vel nettopp dit problem tror jeg. Du er avslørt av din datter i å få dårlig samvittighet. Det må du legge av deg, også får dere ta en alvorsprat og du heretter være mamma med klare rammer og forventninger til hennes oppførsel

 

Anonymous poster hash: bd776...fd7

[Mandala]

Det tror jeg stebarna også sier, for plutselig kom moren deres og spurte om ikke vi har noen regler her, for hun følte seg som den strenge og slemme, mens hos oss var alt bare gøy. Men barna er her 50% og jeg har egne barn også,dvs veldig mange barn er her samtidig, så selvsagt har vi regler. Det er absolutt ikke full baluba her, ikke i nærheten engang.

 

Mitt eget barn var kjempelei seg senest igår kveld fordi hun savnet pappa (nettopp kommet hjem derfra) fordi det er så gøy der. Det kunne ikke falt meg inn å "rakke ned" på pappaen med å fortelle "hvor kjedelig det hadde vært der også hvis...", fordi barna liker å være der. Det kunne heller aldri falt meg inn å ta seg nær av det. Det er i mine øyne helt fantastisk at de trives hos pappaen. Det er ingenting som er bedre enn det. Og jeg er veldig glad for at han de helgene barna er der prioriterer dem og gjør morsomme ting. Han gjør mange flere gøye aktiviteter med dem enn det jeg gjør. Og det forteller jeg barna, hvor hyggelig det er at de trives og finner på så mye moro. Vi er veldig fleksible, jeg og eksem, så igår kveld sa jeg også at datteren hvilken helg som helst kan si at hun vil treffe pappa, så kan vi spørre om det passer.

 

Så konklusjonen min er nok; ikke se på det som at barnet finner ditt svake punkt og utnytter det. Barnet uttrykker at det har det bra hos pappa, og antakelig at det savner pappaen sin. At det ser pappaen lite. Det må være følelser som helt innenfor, og burde ikke være skambelagte følelser. Selv ikke når de kommer til uttrykk gjennom sinne. Da bør man heller prøve å nøste opp i den egentlige årsaken (savn?) enn å sitte og bli såret av en så banal ting.

[Anonym bruker]

Unger har ikke vondt av å kjede seg og underholde seg selv.

 

Anonymous poster hash: d681a...c3e