Viggo venneløs, det er meg 😭

[Anonym bruker]

Vi er 6 gamle barndomsvenner. Jeg har alltid sett på oss som uadskillelige. Slik ser vi alle på oss, og vi har snakket om det mange ganger. Om at vi vet hvor vi har hverandre fordi om vi ikke snakker sammen hver dag, og vi bor på ulike steder.

 

Nå har den ene hatt fest, og alle var invitert, bortsettt fra meg og min mann. Jeg ble informert i dag av en av de andre, som hadde gledet seg til å treffe meg/oss også, og blitt forbauset over hele situasjonen, uten å kunne kaste lys på hvorfor, og kom til meg med spørsmålet.

 

Ingen forklaring, ingen unnskyldning, bare skjult sin feiring, skviser meg ut.

 

Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til hele situasjonen. Det er meg som fyller år neste gang. For meg er alle mine gamle venner selvskrevne gjester. Nå har jeg lyst å droppe min egen feiring.

Det blir kleint å invitere, og det blir kleint å gjøre "hevn".

 

Jeg ble veldig lei meg, jeg er trist fordi det for meg er et savn, og jeg er trist fordi jeg føler meg ydmyket foran de andre.

 

Hvordan håndterer jeg dette, jeg må jo bare akseptere det. Hadde sikkert vært lettere om jeg forsto hvorfor, om jeg har gjort noe galt.

 

😢

 

Anonymous poster hash: 3e0a6...e04

[Anonym bruker]

Ring vertinnen du, og spør hva som skjedde.

 

Anonymous poster hash: faeb9...d95

[Anonym bruker]

Skjønner at dette er kjipt, men det høres jo ut som de andre også har reagert på at du ikke var invitert og som også gledet seg til å se deg. Hadde dette skjedd i min gjeng hadde jeg ikke syntes det var flaut for deg, men ekstremt pinlig for hun som ikke inviterte.

 

Anonymous poster hash: 495e9...d07

[hysterika]

Du må ringe og spørre. Ingen grunn til at du ikke skal feire din dag.

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre ingen råd å komme med, ville bare gi deg en klem, for det samme skjedde meg for ikke så lenge siden.
Vi er noen jenter som har holdt sammen i noen år, og finner bestandig på noe morsomt når en av oss har bursdag. Til min bursdag var det ingen oppmerksomhet utenom en gratulasjon på Facebook. Ei annen hadde bursdag 3 uker etterpå, og da var det spandert lunsj på henne, samt gitt gaver og kort.

 

Jeg prøvde å ta det opp med hun ene, men hun bare fnøys det bort. Føles som om jeg ikke betyr noe.

Anonymous poster hash: 64f35...260

[Anonym bruker]

Takk for sympati. Jeg får ta mot til meg å spørre, men kanskje vente en liten stund, la det få en uke eller to. Er redd for at jeg kan sippe, trenger å la "sjokket" legge seg.

 

Jeg er så forbasket følelsesmenneske!

 

Anonymous poster hash: 3e0a6...e04

[Anonym bruker]

 

Jeg har dessverre ingen råd å komme med, ville bare gi deg en klem, for det samme skjedde meg for ikke så lenge siden.

Vi er noen jenter som har holdt sammen i noen år, og finner bestandig på noe morsomt når en av oss har bursdag. Til min bursdag var det ingen oppmerksomhet utenom en gratulasjon på Facebook. Ei annen hadde bursdag 3 uker etterpå, og da var det spandert lunsj på henne, samt gitt gaver og kort.

 

Jeg prøvde å ta det opp med hun ene, men hun bare fnøys det bort. Føles som om jeg ikke betyr noe.

 

Anonymous poster hash: 64f35...260

Kjipt, ikke sant!

 

Anonymous poster hash: 3e0a6...e04