Når blir det "lett" med barn?

[Anonym bruker]

Når f eks står de opp selv og drar til skolen? Når tar de ansvar for lekser selv, og når kan man dra ifra de om kveldene/ en natt. Sikkert individuelt, men ca?

 

Anonymous poster hash: f5d50...d00

[Anonym bruker]

Det blir aldri lett. Når de klarer alt det der så kommer jo puberteten... 😕

 

Anonymous poster hash: 5edb6...ed1

[meg-og-mine]

Aldri? 😂😂 neida,dette er som du sier veldig individuelt.

 

Min datter på 13 styrer alt dette selv mens min sønn på 10 må fortsatt ha utrolig mye help til å huske gymtøy ,pakke ned matpakken osv.

 

Hjemme alene på kveld har 13åringen vært en gang,vi var i bryllup der kun vi var bedt,hun var hjemme til ca 2 om natten ,sambo kjørte og jeg hadde tatt noen glass vin og øl til maten.

 

Gikk helt fint.

[Anonym bruker]

Synes hverdagene løsnet veldig da yngste ble 4 år og mestret språk, toalett, påkledning og enkel hygiene.

Nå har vi en tenåring i hus og det kan tidvis by på sine utfordringer, og i motsetning til småbarnstiden oppleves det mer intenst psykisk enn fysisk.

Men tror aldri det blir "lett" å ha barn, jeg tror at man bekymrer seg for alt og ingenting enten poden er tre eller tretti år 😆

 

Anonymous poster hash: 8cee6...c8c

[Himmel og hav]

Om det noen gang blir lett er jeg faktisk usikker på, men det blir annerledes. Etterhvert som de gror til så dukker det opp helt nye problemstillinger, andre bekymringer og nye foreldreoppgaver. Der du før lengtet etter at barna skulle sovne så du kunne få litt voksentid endrer seg til at du har kvelden for deg selv men ligger på anka for å høre når 18-åringen kommer hjem og om han er full eller ikke. 

 

Mine sto vel opp etter vekkerklokke og dro selv til skolen da de var 14-15, men vi var jo uansett oppe samtidig, så noen påminnelser ble det jo allikevel. Lekser har vi aldri sluttet å hjelpe med, selv om det etterhvert ble som diskusjoner rundt temaet før oppgaven skulle skrives istedenfor direkte hjelp med mattestykker. Hjemme alene en kveld har de vært fra de var 13, men det betyr jo bare at man sitter i selskap/kino/bar og lurer på om huset står når man kommer hjem. Nei, lett tror jeg aldri det blir.

[Anonym bruker]

Jeg syntes småbarnstiden var et helvete. Så da de nådde skolealder, følte jeg meg som et nytt menneske!

Anonymous poster hash: fa3ae...2b1

[Anonym bruker]

Lett vet jeg ikke om det blir, men jeg synes det skjedde mye rundt fireårsalderen og at det ble mye hyggeligere etter det. Ikke minst fordi jeg faktisk fikk sovet ut og slapp å skifte bleier...

 

Anonymous poster hash: 5f050...b9d

[Anonym bruker]

Forutsatt at du har en frisk baby uten kolikk og andre ting, mellom 0 og 3 måneder. Da var det lett og ha barn...

 

Mine storskolebarn er selvstendige i alt du nevner i innlegget, men de krever en del psykisk og fysisk (oppfølging ift skole,venner, fritidsaktiviteter, veiledning mm)

Det er morsomt å ha barn, uansett alder da så det veier opp...

 

Anonymous poster hash: 0c98f...b57

[Anonym bruker]

Når de har flyttet ut 😂

 

Sønnen min sleit meg ut den første mnd, fra en mnd gammel så sov han hele natta og var en rolig grei baby. Men fra ca 1 år gammel så ble det litt mer slitsomt fordi han er større men trenger mye hjelp ennå, og nå er han 2 år og har så mye trass at vi blir sprø til tider! Men det går vel over en dag 😊

 

Anonymous poster hash: dde7a...d8e

[Anonym bruker]

Min eldste vekker vi fremdeles, men han kler på seg, pakker sekken og spiser frokost selv.

Vi lager matpakke til han.

Vi tar med de yngste for å levere i barnehagen og så dra på jobb før han må avgårde,

Har har alarm på mobilen og når den piper tar han på seg sko, jakke og sekken, låser og går til bussen til skolen.

Tar også bussen hjem igjen når skolen er ferdig.

Gjort det siden midten at 3. klasse.

 

Han kunne sikkert ha vært alene en kveld, men på grunn av de yngste går det ikke

Anonymous poster hash: 35ee8...aaf

[Anonym bruker]

Har en 6 mnd og en 3 åring og venter fortsatt på den tøffe tiden..

 

Anonymous poster hash: 11839...01e

[Anonym bruker]

Har en 6 mnd og en 3 åring og venter fortsatt på den tøffe tiden..

 

Anonymous poster hash: 11839...01e

Da har du "enkle" unger… Hehehe… ;-) 

 

Anonymous poster hash: 2594b...edb

[Anonym bruker]

Det er virkelig individuelt. Jeg har en 12-årung i hus som man ikke kan overlate noe ansvar til. Mens ei jeg kjenner lar sin 10-årige datter være alene hjemme over natten, og det er ikke noe problem. Selv har jeg en 13-årig gutt som våkner hver natt og vekker meg., men han er fornuftig og følger alle regler. Mens 14-åringen klarer selv å ordne med lekser, men aner ikke hvordan man vasker opp. Hun lærte forøvrig nettopp å lage eggerøre, samtidig som 8-åringen lærte seg det. 8-åringen kan altså lage eggerøre, men vet ikke hvordan man vasker hender. 10-åringen ordner det meste selv og kunne nok blitt gitt enda litt mer ansvar.

 

Kunnskapsnivået og selvstendigheten på disse barna er ekstremt sprikende! Uansett, så er det veldig mye lettere nå enn bhg-alder. Det blir i grunn bare lettere og lettere. Ingen av barna har enda kommet i skikkelig tenårene.

 

Anonymous poster hash: 14fc4...ba8

[Anonym bruker]

Oj, fire så tette barn? Det må ha vært slitsomt?

 

Anonymous poster hash: 737bc...9a0

[Magia]

Min seksåring er en drøm nå for tida. Så morsom og herlig, selvstendig og klok, kosete og vittig. En god liten kamerat. Men jeg vet at alt går i faser, så snart dukker det vel opp noe som gjør det mer krevende igjen. Han er ikke selvstendig på alle måter da, så jeg lager matpakker, vekker om morgenen og alt sånt, men det går så glatt for tida at det ikke føles som en byrde, bare en glede.

[Anonym bruker]

Det blir vel igrunn aldri lett før de flytter ut, det blir bare lett og vanskelig på ulike områder etterhvert som de vokser til.

 

Når de er små må du hjelpe de med mye og passe på de hele tiden. Når de kommer i skolestartalderen klarer de seg mer og mer selv, blir mer selvstendige men da kommer andre utfordringer. Søskenkranglingen blir helt annet, og det kan drive en forelder til vannvidd. Så kommer de i puberteten og helvete kan brake løs. Så kommer de ut av dette og de tror de er voksene og dermed skal ikke ta hensyn de andre i samme hus. Være våkene hele natten, vekke hele huset, de skal sove halve dagen og forventer at hele huset er stille slik at de får sove. Og så kommer de ramlende inn fulle.

Jada, satt litt på kanten, men det blir ikke lett, det blir bare lett og vanskelig på ulike måter.

 

Anonymous poster hash: 23801...e25

[Plutselig_gravid]

Det er veldig individuelt. Min 13-åring trenger mer oppfølging ( når det gjelder det meste) enn 7 åringen.

[førskolelæreren]

Jeg tror definisjonen av "lettere" er avhengig hvem du spør.

Jeg koser meg med småbarnstiden og gruer meg veldig til de kommer i puberteten. Gruer meg til alt press som venter.

[Anonym bruker]

Aldri 🙈😃 jeg har 5 barn mellom 4 å 21 år, å ingen alder er lett for å si det slik 😉 Men d hjelper veldig når de nermer seg 4-5 år å klarer mye selv. Når di tipper 11 år, DA mener di at di bestemmer alt selv, å mor har ingenting med noe 😃😃😃 så da har du ca 7-8-9 år med diskusjoner, roping, slamring med dører osv å MASSE kos å herlige øyeblikk med di som er fremtiden vår 😍

 

Anonymous poster hash: f0bdb...3e1

[Anonym bruker]

Har en 6 mnd og en 3 åring og venter fortsatt på den tøffe tiden..

 

Anonymous poster hash: 11839...01e

Den tøffe tiden startet for oss når eldste var 5 og yngste var 1. Når er yngste 4 og det går litt bedre igjen...

 

Anonymous poster hash: 2b41e...a5e

[Anonym bruker]

Jeg har ri jente på 10 og en gutt på 7.

Det er en super alder sånn sett at den er "lett". Ingen spesielle utfordringer, de klarer mye selv og krangler lite. Det de krangler er fort over enten ved hjelp fra oss eller at de tilslutt fikser det selv.

 

Eldste sykler til skolen og yngste går. Vi står opp ca samtidig. Jeg er gift og vi deler på alt av husarbeid, lekser og oppfølging av aktiviteter.

 

De drar på egenhånd til venner i nærheten, leker selvstendig, kan lage seg en brødskive og kan rydde opp det jeg ber om.

De krever ikke noe stell (utenom litt hjelp med dusj og neglklipping), samt lekser og passe på at de ha fred seg alt på skolen ette helga.

 

I syden kan jeg lese en hel bok på et par dager uten å stå i vannet med barnet :-) deilig å være ferdig med all den tette oppfølgingen og "passet".

 

 

 

Anonymous poster hash: 142b6...760

[Anonym bruker]

Da mine var over tre år syntes jeg alt ble lettere. Nå er de tenåringer og klarer det meste selv. De kunne sikkert vært alene om natten, men jeg har ikke behov for å dra fra de.

 

Anonymous poster hash: 8c00b...390

[februarprins2013]

letteste er fra 0-2 synes jeg forløpig fra 2,5 år og frem til nå, 4 i februar , er det en del prøvelser