Dere med krevende ungdommer.

[Anonym bruker]

Hvordan håndtere dere dem ? Jeg går snart i oppløsning føles det som.

 

Har ei datter som fyller 15år på januar ,hun har testet alle grenser.

 

Har tatt henne i snusing,røyking og med alkohol ånde. Jeg har løst det med husarrest frem til nå og lange Laaaange samtaler. Selv så gjentar det seg.

 

Hun lyger ikke ,hun innrømmer det etter en stund når jeg konfronterer henne,men det tar ikke slutt.

 

Hun driter loddrett i innetider selv om hun vet påfølgende neste 5 dager blir hjemme og ikke ute med venner.

 

Blir gal snart, hvordan løser dere dette ?

 

Anonymous poster hash: 485cd...f9c

[Anonym bruker]

Tror du må fortsette som du gjør. Sette grenser og prate med henne. Det er det hun behøver. Da vet hun at hun er elsket og er trygg på deg. Vær den forelderen som kan kontaktes om det skjer noe. Det har jeg gjort og det har fungert på 2, yngste er for ung enda. En snuser da, men han dekker det selv, han jobber.

 

Anonymous poster hash: dd110...6bd

[Anonym bruker]

Har en 16 år gammel jente. Hun har vel testet det meste.. Hun får lov til å gå på fest. Avtalen er at hun blir hentet senest klokken 00, og at vi ALLTID skal hente henne. Hun får ikke lov å sove hos venner etter fest.

 

Jeg vet at flere av vennene hennes ikke får lov til å drikke. Men altså.. De drikker uansett. Den eneste forskjellen er at de ikke tør å komme hjem, og foreldrene ikke har noen som helst aning om hvor ungdommen er. Jeg har ingen tro på å nekte ungdommen å drikke, men de bør selvfølgelig få vite hva vi tenker om det.

 

Hun har blitt tatt med snus maaange ganger. Vi har lange samtaler hver gang, og hun vet godt hva vi mener om det. Vi løser det med å trekke 50 kroner i ukepenger for hver snusboks vi finner og hver gang vi ser henne snuse. Denne uken har hun blitt tatt med snus under leppa fire ganger, noe som betyr 200 kroner i trekk.

 

Vi har aldri brukt husarrest. Hun skal vite at hun ALLTID kan komme hjem og ALLTID ringe til oss- samme hvor drita full hun er. Jeg vil mye heller ha henne her hjemme, enn at hun ligger i en grøftekant ute alene. Det er noe hun setter pris på.

 

Sender deg en klem, jeg vet hvor tøft det er å være tenåringsmamma. Fortsett med det du gjør- og du kan aldri fortelle ungdommen nok ganger at hun alltid kan ringe deg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 51e79...6c6

[Anonym bruker]

Ofte har man de barna og ungdommene man har skapt. det er din atferd og håndtering av henne som bestemmer hennes atferd.

Anonymous poster hash: e9999...f8b

[Anonym bruker]

 

Ofte har man de barna og ungdommene man har skapt. det er din atferd og håndtering av henne som bestemmer hennes atferd.

 

Anonymous poster hash: e9999...f8b

 

 

Ofte men ikke alltid. Jeg og min søster fikk lik oppdragelse, ingen som ble favorisert. Min søster var også under puberteten den snilleste man kan tenke seg, mens jeg var nokså aggressiv og vill at man ikke skulle tro vi var i slekt en gang.

 

En ekte straff er å dra inn mobilen. Stor virkning på min i hvert fall.

 

Anonymous poster hash: f09c2...d50

[Gjest Antarctica]

Hold fram som du stevner, og VIS AT DU SETTER PRIS på ærligheten! Si at du er kjempeglad for at hun innrømmer ting og at dere fortsatt har dialog. Det er viktig at ungdommene føler de kan komme til mamma med alt, også med ting de ikke er spesielt stolte av.

 

Når er innetidene hennes? Kanskje er de modne for revisjon eller forhandling?

[Anonym bruker]

Jeg har ingen ungdom enda, men det er ikke lenge siden jeg var akkurat sånn selv. Konsekvenser brydde jeg meg ikke om, det var moroa uansett verdt. Det som gjorde inntrykk var når mamma virkelig viste hvor inderlig skuffet og lei seg hun ble... det var fælt.

Anonymous poster hash: 37595...b7b