Egoistisk å bare få ett barn?

[Anonym bruker]

Vi er veldig i tvil om vi skal prøve på barn nr.2.

Barnet vårt begynner å bli stor. Det er så deilig. Lettere med hensyn til barnevakt, legging, rutiner, måltider, levering/henting i bhg. Kvier meg for graviditeten også, og spedbarnstiden er drepende kjedelig.

Barnet vårt vil ikke få fettere eller kusiner med det første, men h*n har gått i bhg siden fylte et år og vi har mange venner og naboer med barn på samme alder.

Hva hvis vi er uheldige å få et barn det er noe galt med? Det er ikke alt som kommer frem på UL.

Er så i villrede. Hva hvis barnet vårt blir ensomt når vi er borte? Om h*n ikke gifter seg og/eller får barn? Er vi veldig egoistiske om vi bare velger å få et barn? Det er vel ikke riktig å sette et barn til verden bare fordi barn nr.1 skal ha selskap. Det er heller ingen selvfølge at man liker sine søsken heller.

What to do?

 

Anonymous poster hash: a5796...c04

[Anonym bruker]

Det er egoistisk å få barn, uavhengig av antall.

 

Og man er ikke garantert at søsken kommer overens bare fordi de er i slekt, så å tenke at det har så stor betydning for deres barns fremtid er fåfengt fordi det kan man ikke vite. For alt du vet kan de bli bitre fiender og således påføre hverandre mer sorg og bekymring enn glede.

 

Anonymous poster hash: d701e...c8b

[Anonym bruker]

Vet faktisk om flere med bare ett barn, de er nå i 13-14 årsalderen og klarer seg veldig bra til nå hvertfall.. de 2 i nær krets var veldig knytta til mødrene sine til de var ca 11-12 år, men så løsna det veldig

Er vel like riktig for noen å får 1 barn som for andre å få 5, man må få velge antallet selv uten at det er noe big deal.

 

Anonymous poster hash: d6f23...9ab

[Nyttårs barn]

Det er ikke spesielt egoistisk å få enebarn nei. Det å få barn i det hele tatt er en egoistisk avgjørelse,

Ingen her kan vite hva som er rett for dere, ikke få flere barn om du innerst inne ikke ønsker det.

 

Men klart det er alltid fantastisk med et nytt familiemedlem!

[Hvalrosskreppa]

Nei, det er ikke ego å få kun et barn. Vi bestemte oss før første var født at vi kun skulle ha den ene, uansett. Vi hadde ikke overskudd, økonomi eller vilje til en til og da hadde det vært egoistisk å få flere. Du skal ikke sette et barn til til verden fordi andre sier det eller fordi din førstefødte skal ha selskap. Det vil ikke holde godt i lengden.

 

Vi har møtt mye motstand for valget om kun en og det var helt greit. Det var bare vårt valg. Vi var trofaste begge to mot det vi hadde sagt, selv om temaet om søsken var oppe flere ganger. Børstet det vekk hver gang.

 

MEN... ingen av oss var egentlig ferdig, vi har blitt åtte år eldre og sønnen skal nå bli storebror om kort tid. Dette fordi vi ble enig om å gi det et år for å se om det var meningen. Vi ønsket begge flere likevel og det var ikke for å gi vår første et søsken. Det var fordi vi så for oss en fremtid med en fullere familie, vi har så mye mer glede og kjærlighet vi ønsker å spre utover flere. Det eksemplaret vi har fra før er fantastisk og vi ønsker livet beriket av flere, uansett hva og hvordan den neste blir.

 

Dette ble litt klissete, men hør på hva som egentlig er riktig for dere. Og finner dere ut at det kun er en så fungerer det utmerket det også. Klart at et enebarn ønsker seg søsken og omvendt. Kjenn etter: hvordan ser fremtiden ut?

[februarprins2013]

Nei er ikke det i det hele tatt jeg selv har ett, og skal ikke ha flere,men han har 2 halvsøske hos far, han trenger ikke et til hos meg også

[Anonym bruker]

Jeg syns faktisk det.

 

Vi har selv et 'enebarn' på den måten at søsken er ca 20 år eldre og jeg ser hva han går glipp av i forhold til da de eldste var små og hadde hverandre å bryne seg på. Selv om søsken kanskje ikke vokser opp til å bli bestevenner så er det å ha en å leke, krangle og slåss med uvurderlig. Det blir aldri helt det samme med venner da man ikke kan stole på at de er der uansett hva.

 

Jeg var over 40 år da attpåklatten kom og etter to aborter må vi innse at vi ikke får flere barn.

 

Han har mange fordeler med å ha oss for seg selv, men som sagt så ser jeg veldig hva han går glipp av også.

 

Anonymous poster hash: 7f065...7aa

[Anonym bruker]

Det er stor aldersforskjell mellom meg og broren. Vi lekte aldri sammen og da han flyttet ut,ble jeg regnet som enebarn. Han flyttet utenlands. Jeg kan si at det er trist. Mine 3 søskenbarna med ett års mellomrom hadde det så mye bedre sammen da og nå.

Jeg manglet ingenting,hadde masse venner,penger,ferier osv men det manglet noe.

Jeg har 2 barn med 14 måneders mellom og gravid igjen.

 

 

Anonymous poster hash: d8f9e...a0d

[Anonym bruker]

Her er det en fare for at det bare blir et barn selv om vi begge vil ha en til. Jeg har hatt et tøft svangerskap med en fæl fødsel. Og spontanabort med sykehusinnleggelse og en grusom exu. Jeg er døv, og kjenner veldig på begrensinger det gir meg når jeg er veldig mye alene med barnet vårt pga. mannen jobber turnus. Jeg tenker det er ikke egoistisk å bare få et barn når jeg faktisk ser mine begrensinger handikapet gir meg og at kroppen min er ikke så begeistret for graviditet. Jeg har mange søsken med lite alderspenn oss i mellom, men jeg føler meg som et enebarn likevel.

 

Anonymous poster hash: 875f2...ba2

[Anonym bruker]

Det er ikke egoistisk! Hvor mange barn man ønsker og som passer er opp til hver enkelt familie å bestemme:) Ja, barn kan synes det er leit å ikke ha søsken. Men veldig mange har søsken de har lite kontakt med eller ikke er så nære. Og i noen familier er det jo bare krangling blant eldre søsken. Det er arv og tid og penger og diverse..

 

Hvis ett barn er det som passer dere, så er det det riktige:) Tenk heller på de positive sidene, som at dere får mye tid til barnet dere har og har bedre økonomi. Det er lettere og billigere å finne på ting -alt fra reiser til teater. Enebarn har gjerne mange venner og er initiativrike. Kanskje kan man i blant dra på turer eller gjøre ting med vennepar med barn osv.

 

 

Anonymous poster hash: 16803...7b6

[Lektor Doppler med tillegg]

Nei. Det er som du sier, søskenforhold er ikke gitt at fungerer. Ønsker man ett barn får man ett barn.

[Anonym bruker]

Vi har kun et barn, og får nok ikke flere heller. Hun er 5 år nå og vi stortrives med vår familie og vårt liv. Føler alt er mye enklere i forhold til å få barnevakt, reise på ferie, følge opp barnet osv

 

Anonymous poster hash: ccd3b...b74

[Anonym bruker]

For noen er jo det å få barn en så stor belastning at det går ille om de får fler enn ett. Det kan være gode grunner for å bare få ett barn. Men ja, jeg tenker at det også kan være egoistisk. Én ting er søsken i oppveksten, men foreldrene blir gamle og skal tas vare på. Etter å ha sett hvor mye jobb mine foreldre har hatt med sine foreldre når de ble gamle (de havner jo på gamlehjem, får kreft, blir senile, osv...) så tenker jeg at det er alt for mye å følge opp for bare ett barn. Det er på mange måter som en ny småbarnstid.

 

Anonymous poster hash: 0a28a...f70

[Anonym bruker]

Jeg er selv enebarn, og syntes det var en fantastisk tilværelse.. Jeg var trygg og følte meg elsket og savnet aldri et søsken.

 

Men som voksen savner jeg det litt. Familien blir viktigere og viktigere jo eldre man blir, og det er ikke så vanlig å ha like tette relasjoner med venner som da man var ung..

 

Jeg har jobbet med pårørende til alvorlig syke foreldre, og har der sett for en styrke det har vært for dem å være flere søsken sammen om omsorgsoppgaver. Jeg tror jeg kommer til å føle meg veldig alene nor mine foreldre trenger pleie og jeg i tillegg bor langt unna.

 

Jeg har selv enebarn. Vi forsøker på nummer to nå, men jeg tror det kan være for sent. Vi har prioritert karriere og hunkjønn før nummer to.. Men jeg føler meg ikke egoistisk likevel..

 

Anonymous poster hash: 73316...003

[Anonym bruker]

Jeg er selv enebarn, og syntes det var en fantastisk tilværelse.. Jeg var trygg og følte meg elsket og savnet aldri et søsken.

 

Men som voksen savner jeg det litt. Familien blir viktigere og viktigere jo eldre man blir, og det er ikke så vanlig å ha like tette relasjoner med venner som da man var ung..

 

Jeg har jobbet med pårørende til alvorlig syke foreldre, og har der sett for en styrke det har vært for dem å være flere søsken sammen om omsorgsoppgaver. Jeg tror jeg kommer til å føle meg veldig alene nor mine foreldre trenger pleie og jeg i tillegg bor langt unna.

 

Jeg har selv enebarn. Vi forsøker på nummer to nå, men jeg tror det kan være for sent. Vi har prioritert karriere og hunkjønn før nummer to.. Men jeg føler meg ikke egoistisk likevel..

 

Anonymous poster hash: 73316...003

Ehhh... karriere og HUSkjøp...

 

 

Anonymous poster hash: 73316...003

[Anonym bruker]

Jeg er selv enebarn, og syntes det var en fantastisk tilværelse.. Jeg var trygg og følte meg elsket og savnet aldri et søsken.

 

Men som voksen savner jeg det litt. Familien blir viktigere og viktigere jo eldre man blir, og det er ikke så vanlig å ha like tette relasjoner med venner som da man var ung..

 

Jeg har jobbet med pårørende til alvorlig syke foreldre, og har der sett for en styrke det har vært for dem å være flere søsken sammen om omsorgsoppgaver. Jeg tror jeg kommer til å føle meg veldig alene nor mine foreldre trenger pleie og jeg i tillegg bor langt unna.

 

Jeg har selv enebarn. Vi forsøker på nummer to nå, men jeg tror det kan være for sent. Vi har prioritert karriere og hunkjønn før nummer to.. Men jeg føler meg ikke egoistisk likevel..

 

Anonymous poster hash: 73316...003

Vil bare si at selv om man er enebarn så betyr ikke det at man er alene om alt når foreldrene blir gamle.

 

Min mor er enebarn og når hennes foreldre trengte oppfølging de siste årene før de døde så delte hun ansvaret med sine barn (dvs meg og min bror). Og selvfølgelig pappa som hun er gift med. I tillegg hadde mine besteforeldre yngre søsken som stilte opp. Min mor har en stor familie og nettverk rundt seg selv om hun er enebarn.

 

Anonymous poster hash: 088c8...54a

[Anonym bruker]

Vil bare si at selv om man er enebarn så betyr ikke det at man er alene om alt når foreldrene blir gamle.

 

Min mor er enebarn og når hennes foreldre trengte oppfølging de siste årene før de døde så delte hun ansvaret med sine barn (dvs meg og min bror). Og selvfølgelig pappa som hun er gift med. I tillegg hadde mine besteforeldre yngre søsken som stilte opp. Min mor har en stor familie og nettverk rundt seg selv om hun er enebarn.

 

Anonymous poster hash: 088c8...54a

Så nå at jeg la innlegget mitt under feil anonym.

 

Anonymous poster hash: 088c8...54a

[Anonym bruker]

Det er egoistisk å få barn. Egentlig burde hele verdens befolkning redusert seg til 1/5 av det den er i dag for at verden skal overleve. Vi er årsaken til at havet er en møkkahaug og at mange steder er fisket tom for fisk. Mange arter i havet dør ut fordi menneskene driver med overfiske som går utover hele økosystemer.

 

På grunn av matproduksjon (i hovedsak kjøtt og det dyrene spiser) ødelegger vi store deler av regnskogen. Norske forbrukere er med på dette ettersom bøndene importerer for fra utlandet (rundt 15%). I tillegg bruker vi store deler vann i denne produksjonen, samt dette er vårt største bidrag til global oppvarming.

 

Den dagen menneskene forsvinner helt fra jorden vil det kunne vokse frem nye økosystemer, det vil ikke gå lang tid før byene blir igjengrodd og naturen blomstrer.

 

Det er egentlig bare positivt om menneskene forsvinner helt.

 

Forsvinner dermed bier, maur etc etc får det alvorlige konsekvenser.

 

Så ja i det store bildet er det ikke egoistisk å ikke få flere barn. Det er egentlig egoistisk å reprodusere seg.

 

Dette er forresten basert på fakta og ikke meninger.

 

Anonymous poster hash: ad84e...ec2

[Blomstogbier]

Det synes jeg ikke. Jeg har to barn, men det er ikke fordi jeg ville ha søsken, det er fordi jeg ville ha to barn Barnet mitt hadde hatt det like fint som enebarn, det kommer veldig an på hva man som foreldre gjør, og at man sørger for at barnet har venner ellers..

 

Søsken er ingen garanti for at man har familiemedlemmer som støtter en. Mange søsken er uvenner hele livet.

[Blomstogbier]

Det er egoistisk å få barn. Egentlig burde hele verdens befolkning redusert seg til 1/5 av det den er i dag for at verden skal overleve. Vi er årsaken til at havet er en møkkahaug og at mange steder er fisket tom for fisk. Mange arter i havet dør ut fordi menneskene driver med overfiske som går utover hele økosystemer.

 

På grunn av matproduksjon (i hovedsak kjøtt og det dyrene spiser) ødelegger vi store deler av regnskogen. Norske forbrukere er med på dette ettersom bøndene importerer for fra utlandet (rundt 15%). I tillegg bruker vi store deler vann i denne produksjonen, samt dette er vårt største bidrag til global oppvarming.

 

Den dagen menneskene forsvinner helt fra jorden vil det kunne vokse frem nye økosystemer, det vil ikke gå lang tid før byene blir igjengrodd og naturen blomstrer.

 

Det er egentlig bare positivt om menneskene forsvinner helt.

 

Forsvinner dermed bier, maur etc etc får det alvorlige konsekvenser.

 

Så ja i det store bildet er det ikke egoistisk å ikke få flere barn. Det er egentlig egoistisk å reprodusere seg.

 

Dette er forresten basert på fakta og ikke meninger.

 

Anonymous poster hash: ad84e...ec2

Det er faktisk tull, verden er ikke i nærheten av å bli overbefolket engang. Det er en myte !!!

[Anonym bruker]

Klart det ikke er egoistisk.

Jeg fikk mine to med tre års mellomrom, og flaks for oss alle er de to utrolig glad i hverandre, for det er jo aldri en garanti, men da, på bakgrunn av det, er jeg utrolig glad jeg valgte å få to, for de har så utrolig mye glede av hverandre.

Er din allerede stor, så er det vel ok med en?

Jeg var enebarn, og har hatt det helt fint med det Savner nok nå som jeg har blitt voksen søsken å ha rundt meg, men som noen sier over her, man har aldri garanti for at det blir et godt forhold

Jeg har gode venner, så trenger ikke søsken for å være lykkelig

 

Anonymous poster hash: 48f93...cea

[Anonym bruker]

Overhode ikke egoistisk å bestemme selv hvor mange barn man vil ha. Vi har enebarn (hadde ønsket oss to, men det går ikke helsemessig sett). Jeg ser at vi har et svært elsket, selvstendig og trygt barn. Vi må være lit "søsken" for henne når vi er alene på ferier osv,  men det gjør at vi begge er svært godt kjent med vårt barn og hun er svært trygg på det å være sosial med voksne.

 

Hun har kjempelett for å komme i kontakt med andre barn, men trives også svært godt i eget selskap.

Anonymous poster hash: 187c9...8c3

[Anonym bruker]

Jeg er selv enebarn, og syntes det var en fantastisk tilværelse.. Jeg var trygg og følte meg elsket og savnet aldri et søsken.

 

Men som voksen savner jeg det litt. Familien blir viktigere og viktigere jo eldre man blir, og det er ikke så vanlig å ha like tette relasjoner med venner som da man var ung..

 

Jeg har jobbet med pårørende til alvorlig syke foreldre, og har der sett for en styrke det har vært for dem å være flere søsken sammen om omsorgsoppgaver. Jeg tror jeg kommer til å føle meg veldig alene nor mine foreldre trenger pleie og jeg i tillegg bor langt unna.

 

Jeg har selv enebarn. Vi forsøker på nummer to nå, men jeg tror det kan være for sent. Vi har prioritert karriere og hunkjønn før nummer to.. Men jeg føler meg ikke egoistisk likevel..

 

Anonymous poster hash: 73316...003

Jeg har 5 yngre søsken, null hjelp i de da mor ble dødssyk med kreft. Har faktisk fått støtte andre steder: mann og gode venner.

 

 

Anonymous poster hash: 875f2...ba2

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar <3

Hi

 

Anonymous poster hash: a5796...c04