Lang vei til jobb og det spiser meg opp...

[Anonym bruker]

Jeg pendler nesten en time hver vei når det er bart på veiene. Vinteren litt mer. Jeg har så dårlig samvittighet ovenfor barna mine som får lange dager på SFO. Og når vi kommer inn døra hjemme er det lekser, middag og sengetid. Jeg føler meg så dårlig over det her. Er det flere som har det sånn? Hvordan opplever dere det?

 

Anonymous poster hash: c9fc1...2ac

[Anonym bruker]

Har løst det med å jobbe redusert.

 

Anonymous poster hash: debb0...a6e

[Anonym bruker]

Hvis det er andre som har det som deg så opplever de det vel likt, men utover det er det vel bedre med lange dager på SFO, enn en familie med redusert

Inntekt

 

Anonymous poster hash: 72a23...2ff

[Anonym bruker]

Jeg klarte det ikke. Ble for mye stress. Jobber nå 5 min unna hjemmet, og livet ble noe annet. Skift jobb!

 

Anonymous poster hash: a6353...b30

[Anonym bruker]

Man har nesten alltid ett valg. Du har valget, bytt jobb 😊 Hvis det spiser deg opp å ha jobben så langt unna er det ikke verdt det

 

Anonymous poster hash: f57bf...69b

[Anonym bruker]

Hadde det vært så enkelt at jeg bare kunne bytte jobb hadde jeg gjort det. Arbeidsmarkedet er presset for tiden og det er ikke så lenge siden jeg var ferdig utdannet. Mangler erfaring. Føler jeg har vært heldig som fikk den jobben jeg fikk. Søkte på tolv lignende stillinger før jeg i det hele tatt kom til intervju. Siden jeg er relativt nyutdannet med studielån samt at vi er i en etableringsfase med et trykkende behov for større bolig er det ikke rom for å jobbe redusert de første årene. Har tenkt på å flytte, men er redd for at barna opplever det som verre enn lange dager.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c9fc1...2ac

[Anonym bruker]

Jeg bruker mer enn en time på å komme meg fra dør til dør hver dag. Reiser kl 6.30 hver morgen og er hjemme kl 16.45.

Synes det er slitsomt men foreløpig er dette alternativet mitt da dagjobb i mitt yrke ikke er jobber som vokser på trær.

 

Anonymous poster hash: 9917c...5ee

[Anonym bruker]

Jeg pendler nesten en time hver vei når det er bart på veiene. Vinteren litt mer. Jeg har så dårlig samvittighet ovenfor barna mine som får lange dager på SFO. Og når vi kommer inn døra hjemme er det lekser, middag og sengetid. Jeg føler meg så dårlig over det her. Er det flere som har det sånn? Hvordan opplever dere det?

 

Anonymous poster hash: c9fc1...2ac

Vi prøvde det. Klarte det i 3 mnd. Jeg syntes det var grusomt å se barna én time om morgenen mens vi stresset til bhg og én time om kvelden mens vi spiste, pusset tenner og la oss.. Det varte bare tre mnd. Har gått tilbake til skolebenken og blir her til barna er større, og så vil jeg prøve å få jobb i nærheten. Mannen har også jobbet redusert mesteparten av de siste 3 årene.

 

Anonymous poster hash: 573c0...78e

[Anonym bruker]

Hadde det vært så enkelt at jeg bare kunne bytte jobb hadde jeg gjort det. Arbeidsmarkedet er presset for tiden og det er ikke så lenge siden jeg var ferdig utdannet. Mangler erfaring. Føler jeg har vært heldig som fikk den jobben jeg fikk. Søkte på tolv lignende stillinger før jeg i det hele tatt kom til intervju. Siden jeg er relativt nyutdannet med studielån samt at vi er i en etableringsfase med et trykkende behov for større bolig er det ikke rom for å jobbe redusert de første årene. Har tenkt på å flytte, men er redd for at barna opplever det som verre enn lange dager.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c9fc1...2ac

Hva med mannen da?

 

Anonymous poster hash: 573c0...78e

[Anonym bruker]

Jeg har over en time hver vei. Jobber 80 %. Drar ut døra kl 0630 om morgenen og henter i barnehagen kl 1600. Litt dårlig samvittighet ja. I tillegg kommer jeg ikke over alt som skal gjøres hjemme. Her endte det med sykemelding.

 

Jeg har søkt jobber i 3 år, men det er vanskelig bare å komme til intervju. Mannen jobber fullt og har omtrent like lang reisevei.

 

Anonymous poster hash: d3b4a...d66

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg, byttet jobb og fikk et annet liv. Mer tid til ungene, tid til trening, et bedre forhold til mannen min... kort sagt, alt ble bedre!

 

Hvis jobbskifte ikke er et alternativ, er det mulighet for kortere dager? Klart det påvirker økonomien men klarer du det?

Og litt avhengig av hva du jobber med - er hjemmekontor noen dager i uken et alternativ?

 

Anonymous poster hash: d9583...d41

[Tyra79]

Jeg har det også slik. Da ungene var små, hadde kort vei. Da minstemann var 5, fikk jeg den lange reiseveien.

 

Det jeg kan si er at det blir lettere etterhvert som ungene blir eldre. I dag er to av ungene på ungdomsskolen og minstemann på mellomtrinnet. De er harmoniske og glade barn, alle tre. Sorgen over reiseveien ligger hos deg, ikke ungene (om du skjønner hva jeg mener).

 

Dersom du trives godt i jobben din, er reiseveien en liten pris å betale. Prøv å ikke bruk for mye energi på å tenke på det negative rundt dette. Nyt helger, ferier og fritid med familien. Det vil bli da minnene skapes!

[Anonym bruker]

Jeg har det sånn. Har heldigvis mulighet til å jobbe hjemme en gang iblant. Er alene med mitt barn men er heldig som har familie rundt meg som henter i BHG.

 

Anonymous poster hash: cb5a2...648