Anonym bruker Skrevet 16. september 2016 #1 Skrevet 16. september 2016 Vi har to flotte barn, men vi har alltid ønsket oss tre. Men jeg blir så ufattelig dårlig av å være gravid, siden jeg er kvalm og kaster opp hele veien. Mannen er mye borte pga jobb så da blir jeg jo mye alene med barna, og til tider er jeg som gravid ikke i stand til å ta vare på de, kjøre og hente feks. Vi har fått hjelp av mamma før, men hun er borte nå, så da har vi ikke lenger den muligheten. Må vi gi opp drømmen om tre pga min dumme HG? Eller klarer vi finne en utvei, og bør satse selv om det vil gå litt ut over familen vår? Barna får litt mindre mamma og pappatid mens det pågår, og litt lange dager i bhg osv. Jeg var litt bedre gang nr to pga mer rikitig medisin, men vet jo aldri hvordan jeg evt blir neste gang. Anonymous poster hash: 6cab0...896
Anonym bruker Skrevet 16. september 2016 #2 Skrevet 16. september 2016 Jeg ventet i 7 år før jeg turte å starte med nr 3. Det var forferdelig de første mnd, men så snudde det i uke 22! Det finnes håp! Nå er det kun innimellom jeg kaster opp. Nyter svangerskapet. Er utrolig glad jeg turte det! Er i uke 32 nå. Med de to andre så har jeg hatt bøtte ved min side til den dagen de ble født.. Anonymous poster hash: fca84...a0c
Anonym bruker Skrevet 16. september 2016 #3 Skrevet 16. september 2016 Nå er det forresten samme kjønn som med førstemann så to svangerskap med likt kjønn trenger ikke å bli like 😊 Anonymous poster hash: fca84...a0c
Anonym bruker Skrevet 16. september 2016 #4 Skrevet 16. september 2016 Henger meg på. Svangerskap nr 2 lå jeg bare på gulvet mens nr 1 krabbet over meg og lekte..... Anonymous poster hash: 41114...54b
LilleVilje Skrevet 16. september 2016 #5 Skrevet 16. september 2016 Vi har valgt vekk nr 3 pga min HG. Nå skal det sies at jeg også havnet i rullestol pga bekkenløsning,kombinert med sprutspy fra uke 5 til 40, så her var det bare såvidt vi (jeg) orket å få nummer to etter at den første var ute. Flere barn er helt uaktuelt, jeg kommer aldri i livet til å sette meg selv i den tilstanden igjen. Vi bruker hormonspiral pluss mannens sterilisering for å være sikre på at det ikke skal bli nr 3 - selv om jeg en gang drømte om både 4 og 5 barn.
Snøfnugget Skrevet 16. september 2016 #6 Skrevet 16. september 2016 Vi vurderer også velge bort nr 3 pga hyperemesis i begge svangerskap fra start til slutt. Vi ønsker gjerne begge to, og jeg håper vi tør å hoppe i det etter at vi har fått dette svangerskapet godt på avstand (minste er bare noen uker). Men jeg vet at mannen måtte tatt det meste med barna og huset, og det er han også innstilt på. Hadde mannen vært mye borte hadde jeg aldri i verden turt å prøve på nr 3 når jeg vet hvor dårlig jeg blir.
Anonym bruker Skrevet 16. september 2016 #7 Skrevet 16. september 2016 Jeg hadde hyperemiss i to hele svangerskap og hadde aldri i livet valgt en nr.3 og i alle fall ikke uten mannen til stede hele tiden. Jeg klarte ikke å gjøre stort da jeg var dårlig hele tiden. Anonymous poster hash: 3629c...5e0
Kanutten83 Skrevet 16. september 2016 #8 Skrevet 16. september 2016 Jeg hadde hyperemesis i de to første svangerskapene. Med nr 2 endte jeg på sykehuset i flere dager for intravenøst og jeg var sikker på at jeg ikke skulle overleve... Med riktige medisiner så gikk det nå bra likevel. Så ble jeg uplanlagt gravid da nr 2 var 18 mnd og ikke hadde barnehageplass. Var sikker på at det ikke ville gå bra, men utrolig nok fikk jeg ikke hyperemesis med nr 3, bare uggen. Nå var jeg riktignok uggen omtrent 24/7 i 4 mnd, men jeg kastet ikke opp og jeg fikk i meg nok næring og klarte å ta meg av nr 2 som var hjemme Med nr 3 viste jeg også hvilke medisiner jeg kunne be om også skulle det bli for ille
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå