Noen her som har barn med ADD/ADHD?

[Anonym bruker]

Vil du fortelle meg litt rundt det?

Er barnet medisinert ?

Hvordan er hverdagen?

Alt du kommer på å fortelle rundt det er av stor interesse!

 

På forhånd tusen takk!

 

Anonymous poster hash: 5232f...7a6

[Anonym bruker]

Ingen? 😕

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5232f...7a6

[Anonym bruker]

Ingen? 😕

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5232f...7a6

Har en 15 åring. Går på concerta. Veldig interessert og klister hjerne på den han liker.

Noe urolig i enkelte situasjoner.

 

 

Anonymous poster hash: 86e83...7f2

[Anonym bruker]

Har en 15 åring. Går på concerta. Veldig interessert og klister hjerne på den han liker.

Noe urolig i enkelte situasjoner.

 

 

Anonymous poster hash: 86e83...7f2

Takk for svar

 

Er det ADD eller ADHD han har?

Var han gammel når han fikk diagnosen?

Du har aldri vært redd for at han blir unødvendig medisinert, at han kanskje ikke har en diagnose eller akkurat den diagnosen han har fått?

Masse spørsmål fra meg her nå.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5232f...7a6

[Anonym bruker]

Har dem i bøtter og spann som elever. Dette er diagnoser det har gått inflasjon i. Er ikke alle som er like riktige, tror jeg.

 

Anonymous poster hash: bccdb...e6f

[Anonym bruker]

Har dem i bøtter og spann som elever. Dette er diagnoser det har gått inflasjon i. Er ikke alle som er like riktige, tror jeg.

 

Anonymous poster hash: bccdb...e6f

Nei, det vel ganske "inn" med slike diagnoser nå. Her har vi mistenkt det i mange år men når vi plutselig står her med en diagnose jeg trodde kom til å bli en lettelse, men isteden er jeg veldig redd barnet skal få en diagnose det ikke har eller få feil diagnose.

Ikke lett dette.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 5232f...7a6

[Anonym bruker]

Nei, det vel ganske "inn" med slike diagnoser nå. Her har vi mistenkt det i mange år men når vi plutselig står her med en diagnose jeg trodde kom til å bli en lettelse, men isteden er jeg veldig redd barnet skal få en diagnose det ikke har eller få feil diagnose.

Ikke lett dette.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 5232f...7a6

Dette ble jo bare rot men du skjønte sikkert hva jeg mente

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5232f...7a6

[Anonym bruker]

Dette ble jo bare rot men du skjønte sikkert hva jeg mente

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5232f...7a6

Ja, jeg tror jeg skjønte.

 

Det er ikke noen selvfølge, nei, at «alt» blir bedre bare barnet får en diagnose. Av og til er det rett og slett motsatt.

 

Anonymous poster hash: bccdb...e6f

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror jeg skjønte.

 

Det er ikke noen selvfølge, nei, at «alt» blir bedre bare barnet får en diagnose. Av og til er det rett og slett motsatt.

 

Anonymous poster hash: bccdb...e6f

Huff, får virkelig ikke håpe det. Trodde dette skulle bli en lettelse jeg

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5232f...7a6

[Anonym bruker]

"In" eller ikke. Om barnet IKKE har adhd og blir medisinert, vil utslaget blir motsatt. Detter snakk om sentralstimulerende medisiner, noe som vil gjøre at de som ikke hr adhd blir mer urolige av medisin. Som.sagt - motsatt effekt.

 

Holdninger som at det er en in-diagnose er skremmende, for det er med på å bidra til at de barna som kanskje tenger det ikke blir tatt på alvor!

 

Min sønn hr adhd, fikk diagnosen i 3. Klasse.

Han får equasym depo, som gjør at han er medisinert mellom 6 og 8 timer i døgnet. (Altså under skoledagen)

 

Resten av dagen må han jobbe med seg selv, noe han er veldig flink til. Jeg tror dette er med på å hjelpe han til å kunne øve seg på og kontrollere impulsene sine.

 

Han er 13 år.

 

Sliter med konsentrasjon.

Hr mange venner, er veldig sosial. Veldig høflig (i allfall i følge foreldrene til vennene hans og lærere. Og oss selvsagt 😉)

 

Han kan bli sint, men det er om han føler han blir urettferdig behandlet.

Da må det snakkes ned til minste detalj så han forstår hele situasjonen.

 

Lite konflikter. Men veldig distré.

 

Anonymous poster hash: d5518...698

[Anonym bruker]

Vi har en gutt med diagnose add. Har flere barn, han er eneste med diagnose.

 

Vil du fortelle meg litt rundt det?

Hvor skal jeg starte. Det var tydelig noe som var vanskelig fra starten. Han ble født noe for tidlig med KS pga sykdom hos meg. Han har alltid vært klossete og sent ute motorisk. Språket kom utrolig sent på tross av at jeg jobbet mye mer med han enn søsken. Trodde først at han hørte dårlig. Han dagdrømmer mye, så han forstyrrer ikke klassen, men han får jo ikke med seg noe selv. Ramler ut av den minste ting, flue i vinduet eller at noe står skjevt i nærheten. Beste tipset til lekser er å høre på musikk med hodetelefoner. Han er helt rå til å se ting tredimensjonalt. Bygger egne utgaver i lego, ingen grense på fantasien. Da klassen var på kunstutstilling falt drt helt naturlig å se hva som lå bak bilde. Han er utrolig flink med små barn og eldre mennesker. Tror mye ligger i at han ikke vurderer alt han sier og det er jo både på godt og vondt. Han bare hopper i det.

 

Er barnet medisinert ? Nei. Vi har forsøkt, men bivirkningene er altfor tøffe. Han ble deprimert og hadde mye vondt inni seg. Satser på at gode rutiner og bra mat her hjemme veier opp for det.

 

Hvordan er hverdagen? Han glemmer ALT. Vi har mistet så mye klær at du vil ikke tro det. Når de kommer i en viss alder er dette veldig dyrt å erstatte, som gymbag med joggesko i strl 42. Han finnes ikke selvstendig, vi må mase for at han skal holde hygienen på et greit nivå, som å dusje, klippe negler, bruker deo, pusse tenner, vaske håret, bytte undertøy. Lillesøster som er 5 år yngre fikser dette lett. Samtidig er han veldig kreativ og kan sitte hele dagen å bygge noe i lego. Han liker å lage mat og å smake på nye ting. Utrolig snill. Altfor snill. Han dømmer ingen og er så aksepterende/inkluderende at jeg blir blank i øynene bare av å tenke på det.

 

Alt du kommer på å fortelle rundt det er av stor interesse! Finn styrkene til barnet ditt og fokuser på dette. Aksept og lov til å være seg selv er så viktig. Legg opp gode rutiner rundt lekser hvor barnet får sitte i ro. Bruk belønning for hva det er verdt, add er ikke frivillig, straff funker ikke. Gode rutiner, mye omega 3 og fisk, lite sukker og raske karbohydrater. Mye forståelse og bytt på som foreldre slik at dere ikke er utslitt når dere møker på utfordringer.

 

På forhånd tusen takk!

 

Bare hyggelig, lykke til.

 

 

 

Anonymous poster hash: b8f55...da5

[Anonym bruker]

"In" eller ikke. Om barnet IKKE har adhd og blir medisinert, vil utslaget blir motsatt. Detter snakk om sentralstimulerende medisiner, noe som vil gjøre at de som ikke hr adhd blir mer urolige av medisin. Som.sagt - motsatt effekt.

 

Holdninger som at det er en in-diagnose er skremmende, for det er med på å bidra til at de barna som kanskje tenger det ikke blir tatt på alvor!

 

Min sønn hr adhd, fikk diagnosen i 3. Klasse.

Han får equasym depo, som gjør at han er medisinert mellom 6 og 8 timer i døgnet. (Altså under skoledagen)

 

Resten av dagen må han jobbe med seg selv, noe han er veldig flink til. Jeg tror dette er med på å hjelpe han til å kunne øve seg på og kontrollere impulsene sine.

 

Han er 13 år.

 

Sliter med konsentrasjon.

Hr mange venner, er veldig sosial. Veldig høflig (i allfall i følge foreldrene til vennene hans og lærere. Og oss selvsagt 😉)

 

Han kan bli sint, men det er om han føler han blir urettferdig behandlet.

Da må det snakkes ned til minste detalj så han forstår hele situasjonen.

 

Lite konflikter. Men veldig distré.

 

Anonymous poster hash: d5518...698

Så ei over her snakket om utvikling.

Sønnen min krabbet da han var 6.5 mnd. Gikk da han var 11 mnd.

Snakket som en foss da han var 1.5 år.

Tidlig ute med det meste.

 

Anonymous poster hash: d5518...698

[Anonym bruker]

Søsteren min har en gutt som har ADHD. Var ganske gammel når de fikk han på medisiner. Hun fikk virkelig en ny unge. Fra å være en ukonsentrert "bølle". Ble han nesten et prakt eksemplar. Og gutten er utrolig skoleflink.....iallfall på medisiner.

Anonymous poster hash: 1bbf2...e31

[Anonym bruker]

Vi har et barn på 9 år som fikk diagnosen for 6 mnd siden. Det har vært både og å få diagnosen, ingenting som endrer seg over natta av å få det på papiret. Jeg kjenner igjen det med å innimellom være usikker på om diagnosen virkelig er riktig. Jenta vår er svært intelligent, men har vansker med å konsentrere seg og snevre interesser. Blir lett stresset i kravsituasjoner og kan bli veldig sint. Hun er en veldig snill, rettferdig og omsorgsfull jente,,men hun blir ofte misforstått og feiltolket. Vi er i utprøvnings fase med medisinene. De gjør henne roligere, mindre kribling og fikling, men også mer fjern, sliten og irritabel. Synes det er vanskelig å få hjelp og konkrete gode råd hos bup.

 

Anonymous poster hash: 16ae3...0bb

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Er det ADD eller ADHD han har?

Var han gammel når han fikk diagnosen?

Du har aldri vært redd for at han blir unødvendig medisinert, at han kanskje ikke har en diagnose eller akkurat den diagnosen han har fått?

Masse spørsmål fra meg her nå.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5232f...7a6

Han har adhd. Og non verbale lærevansker som tilleggs diagnose. Bupa undersøkte og det ble tatt prøver i 1.5 år før han fikk diagnosen.

Jeg tenker og bekymrer meg daglig for om han har riktig diagnose. Og hva medisinene gjør med kroppen hans.

 

 

Anonymous poster hash: 86e83...7f2

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Er det ADD eller ADHD han har?

Var han gammel når han fikk diagnosen?

Du har aldri vært redd for at han blir unødvendig medisinert, at han kanskje ikke har en diagnose eller akkurat den diagnosen han har fått?

Masse spørsmål fra meg her nå.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5232f...7a6

Han har adhd. Og non verbale lærevansker som tilleggs diagnose. Bupa undersøkte og det ble tatt prøver i 1.5 år før han fikk diagnosen.

Jeg tenker og bekymrer meg daglig for om han har riktig diagnose. Og hva medisinene gjør med kroppen hans.

 

 

Anonymous poster hash: 86e83...7f2

[Anonym bruker]

Vil du fortelle meg litt rundt det?

Er barnet medisinert ?

Hvordan er hverdagen?

Alt du kommer på å fortelle rundt det er av stor interesse!

 

På forhånd tusen takk!

 

Anonymous poster hash: 5232f...7a6

Har 12-åring med ADHD. Ikke medisinert pga uakseptable bivirkninger da vi prøvde medisiner. Vært både hyperaktiv og av den fraværende typen, men alt har blitt bedre med alderen. Virker som masse hard trening har god effekt. Konsentrerer seg bedre med musikk på. Vært veldig mye sinne, aggresjon, kraftige raserianfall og angst, men med mye tålmodighet, god hjelp fra Bup og modning som følge av alder, går det bedre og bedre.

 

 

Anonymous poster hash: 9563c...23e

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar alle sammen!

Godt å se jeg ikke er alene om tankene jeg har rundt dette.

Kjenner igjen så mye av det dere skriver her, er jo det som er problemet.

Jeg er bare redd for eventuelle bivirkninger rundt medisinering, jeg ser jo noen av dere skriver om det jeg frykter.

Uansett, tusen takk for utfyllende svar, jeg setter virkelig pris på at dere tok dere tid!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5232f...7a6

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar alle sammen!

Godt å se jeg ikke er alene om tankene jeg har rundt dette.

Kjenner igjen så mye av det dere skriver her, er jo det som er problemet.

Jeg er bare redd for eventuelle bivirkninger rundt medisinering, jeg ser jo noen av dere skriver om det jeg frykter.

Uansett, tusen takk for utfyllende svar, jeg setter virkelig pris på at dere tok dere tid!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5232f...7a6

Jeg svarte litt lenger oppe.

Sønnen min skulle starte på 20mg. I en tilvenningsfase fikk han 10mg. Dette skulle ha få.i 3 uker.

Alt gikk veldig bra med 10 mg, men da han økte til 20, ble alt forandret. Ingen latter, helt tom, blant, apatisk.

Jeg ringte BUPA og sa at slik skulle vi ikke ha det. Reduserte dosen til 10 igjen, og den gode gutten min var tilbake. Bare litt roligere. Men humoren og sjarmen var der.

 

Ha en dialog med legen, så løser problemene rundt bivirkninger seg veldig ofte.

 

 

Anonymous poster hash: d5518...698

[Anonym bruker]

Jeg svarte litt lenger oppe.

Sønnen min skulle starte på 20mg. I en tilvenningsfase fikk han 10mg. Dette skulle ha få.i 3 uker.

Alt gikk veldig bra med 10 mg, men da han økte til 20, ble alt forandret. Ingen latter, helt tom, blant, apatisk.

Jeg ringte BUPA og sa at slik skulle vi ikke ha det. Reduserte dosen til 10 igjen, og den gode gutten min var tilbake. Bare litt roligere. Men humoren og sjarmen var der.

 

Ha en dialog med legen, så løser problemene rundt bivirkninger seg veldig ofte.

 

 

Anonymous poster hash: d5518...698

Samme her. Min jente har adhd. Går på medikinet (som Ritalin). Skulle ha gått på 20 mg men tar 10mg. Blir helt tom og sur av mer enn 10.

 

Anonymous poster hash: 12b0c...4b6

[Anonym bruker]

Skal være obs på dette med medisinering, takk for at dere deler deres erfaringer rundt dette!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5232f...7a6