Svigermor ble sur da vi snakket om huskjøp

[Anonym bruker]

Har i 5 år leid her vi "bor" nå, hos et familiemedlem. Får leie billig og det er grei nok størrelse på leiligheten, men vi behøver mer plass (dvs hus). Vi har ikke så god råd (åpenbart) og vi ser at vår eneste mulighet til å skaffe oss et hus kan være å kjøpe fra et familiemedlem som etter hvert skal flytte bort. Det er 30 minutter unna svigermor&company, hvis man kjører bil da, og det ble hun dritsur for da vi snakket med svigerfar om det da vi var der sist. Hun vil ha stålkontroll på sønnen sin, skikkelig jerngrep, og vil helst at han bor 5 minutter unna, gåavstand altså. Men samtidig gjør de overhodet ingenting for å hjelpe oss økonomisk, eller på andre måter, så det faktisk er mulig å bosette seg der de bor. De bor i en by der husene koster alt fra 3 000 000 - 15 000 000. Dette huset vi har snakket om koster 1 000 000, omtrent. Mye oppussing etc. Og det er vår mulighet, når vi står på bar bakke sånn sett. Å bli sur for noe sånt da, det kan vel ikke være normalt? 30 min er dessuten ikke langt!?

Anonymous poster hash: 44335...8eb

[Anonym bruker]

Spørs om 30 minutter hadde vært nok for meg...

 

Anonymous poster hash: da07b...e94

[Anonym bruker]

Svigermor er gal, og jeg ville blitt sjeleglad for å komme lenger bort fra henne! 30 minutter er ingenting. Og uansett er det IKKE hennes business hvor dere bor. Håper mannen din har baller.

 

Anonymous poster hash: af971...021

[Mumua]

Hva svigermor mener spiller overhodet ikke noen rolle siden dere er voksne mennesker som selv bestemmer hva dere vil gjøre. 

[Anonym bruker]

Spørs om 30 minutter hadde vært nok for meg...

 

Anonymous poster hash: da07b...e94

Du sier noe der. Det er 1,5 timer med tog da, og svigermor tør ikke å kjøre bil  

 

Anonymous poster hash: 44335...8eb

[Anonym bruker]

Svigermor er gal, og jeg ville blitt sjeleglad for å komme lenger bort fra henne! 30 minutter er ingenting. Og uansett er det IKKE hennes business hvor dere bor. Håper mannen din har baller.

 

Anonymous poster hash: af971...021

Vi bor faktisk 30 min unna allerede, så det er ikke noe nytt, og da hennes sønn skulle flytte med meg sa hun "ja, jeg ser deg vel aldri igjen". Og hun har mange ganger sukket og offet seg og sagt: "dere blir vel her dere da". Ja, min samboer driter jo i henne, men jeg synes det er slitsomt! 

 

Anonymous poster hash: 44335...8eb

[Anonym bruker]

Hva svigermor mener spiller overhodet ikke noen rolle siden dere er voksne mennesker som selv bestemmer hva dere vil gjøre. 

Nei, det er sant. Men det er så slitsomt når folk er sånn

Kunne hun ikke bare vært glad liksom? For at vi i det hele tatt kan få et sted å bo fast

 

Anonymous poster hash: 44335...8eb

[Mumua]

 

Nei, det er sant. Men det er så slitsomt når folk er sånn

Kunne hun ikke bare vært glad liksom? For at vi i det hele tatt kan få et sted å bo fast

 

Anonymous poster hash: 44335...8eb

 

Jeg skjønner det, men en ting som er like greit å innse er at utrolig mange mennesker er fryktelig selvsentrerte og tenker først og fremst på hva de kan få ut av det som blir gjort fremfor å glede seg på andres vegne. Det er en hard realitet man før eller siden møter som voksen. Det beste og enkleste er å bli så trygg og komfortabel med egne avgjørelser at man gir blank f i hva andre mener og sier, selv om det kan høres kynisk ut. Prøv å sil ut det positive hvis det finnes og ignorer det negative. Min svigermor bor så langt unna at Skype er eneste alternativ, det er sånn akkurat passe avstand  

[Anonym bruker]

En eks-svigermor ba meg om å ta abort og flytte når vi skulle fortelle de gode nyhetene. Var bare 10 uker på vei og fant heldigvis ut i uke 12 at jeg hadde hatt en MA. Jeg pakka og flytta så fort det gikk.

 

Svigermødre ass😊

 

Anonymous poster hash: c9e22...f79