Ahh, blir så fortvilet

[Anonym bruker]

Har en snart 3 åring som tester ALLE grenser for tiden, å jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Nytter ikke å si nei, eller forklare hvorfor han ikke skal gjøre det. I dag tømte han yoghurt på gulvet, bare fordi. Tar da selvsagt fra han denne, men det har liksom ingen effekt, han bare flirer og tråkker i det og smørere det utover før jeg får sjans til å ta det bort. Kjenner at jeg skjønner hvorfor foreldre kan bli litt for hardhendte med barna. for hadde det ikke vært for viljestyrken, så hadde jeg nok filleristet ungen noen ganger. Han sliter endel med språket, samtidig som han nydelig fikk et småsøsken så ser jo at dette kan ha effekt på atferden, men jeg er så fortvilet og trenger råd til problemløsning!

 

Anonymous poster hash: ef42c...dee

[Anonym bruker]

Jeg ville ha prøvd å ignorere alle "slemme" pek en stund og vært masse positivt i sammen med han. Overøse han i masse deilig kos og kjærlighet og bare late som om de slemme pekene hans ikke eksisterer. Fortelle han hvor god og herlig han er, og hvor mye du elsker han og hvor godt det Er å være sammen med han. Da vil de nok forsvinne.

Er ganske normalt å teste ut om mamma er like glad i han som alltid selv om de føles som om all mammas kjærlighet og tid går til en liten baby som plutselig dukket opp.

I tillegg har han fått et søsken midt i "trassalderen", en tid hvor han har et normalt utviklingssprang mot autonomi.

 

Hold ut, vær god, klok og sterk for en liten tass som ikke ønsker å være slem, men ønsker å være i kontakt med mammaen sin i en tid med masse omveltninger både på innsiden og utsiden.

 

Anonymous poster hash: 08f71...41a

[MJ<3]

Jeg ville ha prøvd å ignorere alle "slemme" pek en stund og vært masse positivt i sammen med han. Overøse han i masse deilig kos og kjærlighet og bare late som om de slemme pekene hans ikke eksisterer. Fortelle han hvor god og herlig han er, og hvor mye du elsker han og hvor godt det Er å være sammen med han. Da vil de nok forsvinne.

Er ganske normalt å teste ut om mamma er like glad i han som alltid selv om de føles som om all mammas kjærlighet og tid går til en liten baby som plutselig dukket opp.

I tillegg har han fått et søsken midt i "trassalderen", en tid hvor han har et normalt utviklingssprang mot autonomi.

 

Hold ut, vær god, klok og sterk for en liten tass som ikke ønsker å være slem, men ønsker å være i kontakt med mammaen sin i en tid med masse omveltninger både på innsiden og utsiden.

 

Anonymous poster hash: 08f71...41a

Litt uenig i at man bare skal overse. 

 

Det som er viktig når det kommer til trassalder og testing av grenser er å være klar på hvor grensene går, korrigere og styre. Det er slitsomt, ja, men det er en viktig del av barnets utvikling og da er det viktig at vi henger med. Overser vi så sier vi til barnet at det ikke gjør noe at han driver og tuller hele tiden.

 

På den annen side er det også viktig med mye kjærlighet og positiv feedback når han faktisk oppfører seg. Helst litt i overkant mye.

 

Spesielt nå som han har fått et søsken så er dette viktig. 

[februarprins2013]

takk du,har det samme her om dagen :/