Forbanna mor til stebarna!

[Anonym bruker]

Jeg ser mer og mer at hun ikke er en god mor! Hun følger ikke opp barna med å passe på at de skifter truse, bytter klær og dusjer. Barna kan gå med gammel bæsj i rumpa når de kommer til oss. De må alltid dusje dagen de kommer til oss. Hun hjelper dem ikke med å rydde ut av gymbagen eller treningsbagen så vått håndkle ligger sammen med gymklærne i en uke og treningsklærne kommer skitne til oss. Hun følger ikke opp aktiviteter og øving mellom aktivitetene. Hun kjefter mye. Hun er ikke noe villig til å ha en dialog om barneoppdragelse og hvordan man i samarbeid kan håndtere litt vanskelige ting. Istedet legger hun all skyld på oss for alt som skjærer seg mens barna er hos henne. Jeg blir så lei!! 😩 og samboeren svelger kamel etter kamel. Skjønner ikke at han ikke spyr dem opp snart. Men det er vel fordi hun krangler med absolutt alle i sin nærhet, fjern og nær, bare de er innenfor rekkevidde. Og krangling vil ikke vi ha noe av.

Men det er akkurat som at hun ikke er der for dem, verken veiledende eller mentalt, som i å fortelle og vise hvordan ting gjøres. De er ganske hjelpesløse begge to (barna). Ååå, må de neste ti årene gå fort, og så håper jeg at de vokser opp til å bli fungerende voksne. Også håper jeg aller mest at det står bedre til i hjemmet der enn det virker som....

 

Anonymous poster hash: 268f4...ed7

[Anonym bruker]

Fint de har deg da, så kan du gå og være fullkommen de neste ti åra. Det vil sikkert hjelpe veldig.

 

Anonymous poster hash: 4f497...d55

[Anonym bruker]

Lykke til. Skjønner deg godt. Slik var det her også. Barna var møkkete og luktet vondt når de kom hit. Vi måtte kaste undertøy som ikke ble rent osv osv. Far forsøkte å snakke med mor, til mor men uten hell,så da henvendte vi oss til barnevernet for hjelp. Barna bor nå fast hos oss.

 

Anonymous poster hash: b7e23...7c7

[Anonym bruker]

Lykke til. Skjønner deg godt. Slik var det her også. Barna var møkkete og luktet vondt når de kom hit. Vi måtte kaste undertøy som ikke ble rent osv osv. Far forsøkte å snakke med mor, til mor men uten hell,så da henvendte vi oss til barnevernet for hjelp. Barna bor nå fast hos oss.

 

Anonymous poster hash: b7e23...7c7

Ikke hi, men hvilken hjelp fikk dere av barnevernet? Meg kan de nemlig ikke hjelpe med noenting.

 

 

Anonymous poster hash: 06938...063

[Anonym bruker]

Ikke hi, men hvilken hjelp fikk dere av barnevernet? Meg kan de nemlig ikke hjelpe med noenting.

 

 

Anonymous poster hash: 06938...063

Trodde at såpass mangel på hygiene handler om grunnleggende omsorg, og får varsellampene til å blinke hos barnevernet slik at de i alle fall prøver å komme inn og gi råd og veiledning?

 

Anonymous poster hash: f1692...015

[Livmor]

Ikke alle foreldre gjør en god nok jobb, dessverre. Ut fra det du forteller, er denne moren en av dem. Men! Jeg synes ikke samboeren din gjør alt han burde som god far heller. Å krysse fingrene for at dette går bra, dukke unna konflikter fordi man ikke orker krangling og generelt ikke gjøre alt i sin makt for at barna skal få en skikkelig oppvekst, er også et svik mot disse barna. Mener din samboer oppriktig at barna ikke får tilstrekkelig omsorg hos mor, er det hans plikt i mine øyne å skaffe de den omsorgen, uansett om det betyr at han må gå til skritt som opprører mor.

[Anonym bruker]

Ikke alle foreldre gjør en god nok jobb, dessverre. Ut fra det du forteller, er denne moren en av dem. Men! Jeg synes ikke samboeren din gjør alt han burde som god far heller. Å krysse fingrene for at dette går bra, dukke unna konflikter fordi man ikke orker krangling og generelt ikke gjøre alt i sin makt for at barna skal få en skikkelig oppvekst, er også et svik mot disse barna. Mener din samboer oppriktig at barna ikke får tilstrekkelig omsorg hos mor, er det hans plikt i mine øyne å skaffe de den omsorgen, uansett om det betyr at han må gå til skritt som opprører mor.

Hi her.

 

Jeg er absolutt helt enig. Han er altfor tafatt! Men jeg tror han er veldig redd for hva hun kan stelle istand og tenker nok at det er hun som sitter på makten. Han har tross alt bodd med henne i mange år og sett hva hun er kapabel til, og sett hvor manglende selvinnsikt hun har.

 

Anonymous poster hash: 268f4...ed7

[Anonym bruker]

Fint de har deg da, så kan du gå og være fullkommen de neste ti åra. Det vil sikkert hjelpe veldig.Anonymous poster hash: 4f497...d55

nææh, hvem kunne ane at mor var her inn!!

 

Anonymous poster hash: b6673...fb9

[Anonym bruker]

Fint de har deg da, så kan du gå og være fullkommen de neste ti åra. Det vil sikkert hjelpe veldig.

 

Anonymous poster hash: 4f497...d55

Jeg tror du overså setningen om at vi/ far gjerne vil få igang et samarbeid med mor om hvordan vi felles skal håndtere vanskelige situasjoner. Det indikerer at jeg ikke er så perfekt jeg heller. Men å avslå et slikt spm, for deretter å vise manglende evne til å følge opp barna og deretter igjen legge skylden på oss, det er ikke ålreit.

 

Anonymous poster hash: 268f4...ed7

[Anonym bruker]

Her må jo noen være voksne og ta tak! Om det er sånn som du beskriver, er det helt klart omsorgssvikt. Å la barna vokse opp med dette, er et svik mot dem. Alle kan melde en bekymring til BV, om ikke far tør, så må du være den voksne her og gjøre det selv. Skjønner ikke hvordan "frykten" for å såre mor eller gjøre henne forbanna kan gå foran barnas ve og vel..

Anonymous poster hash: 13d08...2ec

[Anonym bruker]

Hvor gammle er disse barna siden du bare ser 10 år frem i tid?

Anonymous poster hash: ed2c0...a2c

[Anonym bruker]

Har et slikt tilfelle i nær familie, der gikk far rettens vei og fikk hovedomsorg. Mor tapte og har barnet annenhver helg og en overnatting i uka

 

Anonymous poster hash: 6a296...07c